Økonomi

Uendret rente i eurolandene

ESB-sjef Mario Draghi venter for å se virkningene av britenes Brexit før sentralbanken i Frankfurt eventuelt tar i bruk flere virkemidler for å dempe de økonomiske virkningene av Brexit. Foto: FRANCOIS LENOIR, REUTERS/NTB SCANPIX

Den europeiske sentralbanken (ESB) holder renten i eurolandene uforandret på et rekordlavt nivå.

  • Roar Østgårdsgjelten

Styringsrenten i eurolandene har vært negativ i over ett år. På rentemøtet torsdag bestemte ESB å beholde den negative renten på 0,4 prosent inntil videre.

Dette er sentralbankens første reaksjon på folkeavstemningen i Storbritannia 23. juni da et flertall stemte for å melde landet ut av EU (Brexit).

«Oppmuntrende motstandskraft»

Storbritannia står utenfor valutaunionen i EU og påvirkes derfor ikke direkte av rentebeslutningene i ESB.

I en kunngjøring fra banken heter det at renten vil bli holdt på dagens nivå eller lavere i en lengre periode fremover.

ESB-sjef Mario Draghi sier at finansmarkedene har møtt usikkerheten etter Brexit med «oppmuntrende motstandskraft».

Les også

Spania: Masse ledige jobber tross rekordhøy ledighet

Analytikere regner imidlertid med at ESB må gripe inn i september ytterligere tiltak på sitt møte i september da de økonomiske følgene av Brexit blir mer merkbare, skriver NTB-AP.

«Trykker mer penger»

Foruten rekordlav negative rente på bankenes innskudd i sentralbanken, har ESB i snart to år «trykt mer penger» og brukt inntil 80 milliarder euro (750 mrd. kr) i måneden på å kjøpe opp gjeldspapirer (stats- og bedriftsobligasjoner) i markedet.

Les også

Brexit-trøbbel for Italias banker kan utløse ny EU-krise

Til nå ha ESB brukt 1,74 milliarder euro (16.000 mrd. kr) på slike oppkjøp. Formålet er å kutte lånekostnadene og stimulere til nye investeringer, pengebruken blant folk flest, veksten og til sist prisstigningen som har vært rundt null de siste par årene, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Pumper mer penger inn i økonomien

Sentralbanken har tidligere besluttet å forlenge oppkjøpsprogrammet til mars 2017, eller enda lenger inntil prisveksten er i nærheten av inflasjonsmålet for pengepolitikken om en årlig prisstigning på litt under 2 prosent.

Draghi sier oppkjøpsprogrammet har vært vellykket, men har samtidig gang på gang sagt at regjeringene i eurolandene må bruke mer penger for å stimulere økonomien. Til nå har de ikke hørt på ham.

Les også

Dette kan bli Hellas’ nye våpen mot den økonomiske krisen

Formålet med ESBs rentekutt og oppkjøp av gjeld har vært å pumpe mer penger inn i økonomien og på den måten stimulere til økt aktivitet for å få opp prisstigningen som er rekordlav i eurolandene.

Prisene steg såvidt over null (0,1 prosent) i juni etter å ha vært negativ både i april og mai.

Les mer om

  1. Euro
  2. Mario Draghi
  3. Brexit