Slik vil budsjettet påvirke lommeboken din
Barnetrygden står på stedet hvil, kinobilletter, togturer og jobbreiser blir dyrere - men de fleste får skattelette neste år.
Det budsjettet Siv Jensen presenterte på Stortinget i formiddag, inneholder en rekke forslag som direkte påvirker folks lommebok. Forhandlinger i Stortinget avgjør hva som blir vedtatt, men de aller fleste av disse forslagene vil trolig få flertall.
Her gjengis de delene av budsjettet som direkte påvirker folks lommebok i 2016.
Følg flere nyheter og kommentarer om statsbudsjettet i vår direkteblogg.
Dyrere jobbreise
Regjeringen øker bunnfradraget i reisefradraget til 22.000 kroner. Man kan trekke fra utgifter til arbeidsreise fra inntekten på selvangivelsen. Men utgiftene må altså neste år være på over 22.000 kroner.
Siden færre av oss har så høye utgifter, innebærer dette en skatteskjerping. I gjennomsnitt beregner Regjeringen denne skatteøkningen til 1350 kroner pr. person som i benytter seg av fradraget. Med endringene må man normalt reise mer enn 64 km tur/retur til jobben, mot 46 km i dag.
Vin og snus følger prisstigningen
De fleste avgiftene på alkohol, sigarer og røyketobakk blir justert opp med ca. 2,5 prosent. Det er forventet prisstigning.
Avgiften på vin øker med 2,6 prosent — litt mer enn forventet prisstigning. Prisen på én flaske (0,75 liter og 13,5 volumprosent) øker med ca. 1,5 krone. Avgiften på brennevin øker i takt med forventet prisstigning (2,5 prosent). For én liter blir prisstigningen på 9 kroner.
Snuserne kan glede seg over at avgiftene på snus og skrå kun settes opp med 2 prosent.
De fleste får skattelettelse
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 27 prosent til 25 prosent. Regjeringen foreslår også ytterligere lettelser i formuesskatten og legger om toppskatten. I dag er det to trinn på toppskatten. Neste år blir det fire. På lave inntekter blir det lav toppskatt, mens det på inntekter over ca. 910.000 kroner blir toppskatt på 13,6 prosent.
- I denne saken kan du lese om hvem som skal få mer i skatt – og hvem som skal få mindre.
Virkningen for den enkelte skatteyter vil avhenge av sammensetningen på inntekter og fradrag. Regjeringen anslår at personer med bruttoinntekt over 2 millioner kroner i gjennomsnitt vil få netto skjerpelser på rundt 200 kroner til tross for lettelser i formuesskatten. Innstrammingen skyldes forslag om økt skatt på utbytte.
I gjennomsnitt «for alle» anslår Regjeringen at skatten reduseres med rundt 1000 kroner. Da utgjør redusert formuesskatt – som langt fra alle har – rundt 300 kroner.
Flere fradrag står stille
Fagforeningsfradraget (3850 kroner) og foreldrefradraget for utgifter til barnepass er noen av fradragene som forblir uendret.
Har du utgifter til pass av barn, kan du neste år, som i år, trekke fra utgifter på inntil 25.000 kroner for ett barn og inntil 15.000 ekstra pr. barn ut over det første. Når beløpene ikke oppjusteres i takt med forventet prisøkning, betyr at de blir litt mindre gunstige for deg.
Du kan lese om alle Regjeringens konkrete forslag til skattesatser her.
Uendret barnetrygd
Barnetrygden forblir uendret på 970 kroner i måneden (11.640 kroner i året) og gis barn under 18 år. Når beløpet ikke økes i takt med prisstigningen, innebærer det en liten innstramming: Du får litt mindre for pengene.
Makspris i barnehagen litt opp
Makspris i barnehage settes opp fra 2580 til 2655 kroner i måneden eller til 29.205 kroner i året. Prisøkningen på 75 kroner er i tråd med forventet prisstigning – dermed blir ikke oppholdsbetalingen reelt sett dyrere.
Moderasjonsordningen, som tilsier at ingen skal betale mer enn 6 prosent av den samlede person- og kapitalinntekten til husholdningen for en barnehageplass, videreføres.
Det gjør også ordningen om gratis kjernetid (20 timer pr. uke) i barnehage for alle fire- og femåringer i familier med inntekt under 417.000 kroner. Denne ordningen ble innført fra august i år.
Regjeringen viderefører også forsøk med gratis kjernetid i utvalgte områder med mange minoritetsspråklige barn i Oslo.
Dyrere å gå til lege og fysioterapeut
Hvert enkelt besøk hos lege og fysioterapeut blir dyrere neste år. Men Regjeringen setter ikke opp taket på hva man tilsammen skal betale – hverken på tak I eller tak II.
Her er endringene som foretas i egenandeler:
Tak I – utgifter til blant annet lege og psykolog
Egenandel for besøk hos lege og psykolog og utgifter til laboratorium og røntgen, samt pasientreiser økes med i gjennomsnitt 8 prosent. Andelen man betaler for medisiner og forbruksmateriell på blå resept økes fra 38 til 39 prosent. Pasientreisene og medisin på blå resept settes opp fra 1. januar, det andre fra 1. juli.
Taket blir stående uendret på 2185 kroner. Når man for enkeltbesøk har betalt denne summen får man automatisk frikort og slipper egenandel.
Tak II – utgifter til fysioterapeut, rehabiliter med mer.
Egenandel ved utgifter til fysioterapi, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet økes i gjennomsnitt med 8 prosent. Egenandelen hos fysioterapeuten settes opp fra 1. juli, for opptrening og reiser fra 1. januar. Taket blir stående uendret på 2670 kroner.
Mer i pensjon til gifte
Gifte og samboende pensjonister får mer i pensjon neste år. Regjeringen bruker 900 millioner kroner på å redusere avkortingen som foretas når to pensjonister bor sammen. Endringen settes i verk fra 1. september 2016. Regjeringen har tidligere anslått at effekten blir en økt pensjon på ca. 4000 kroner ekstra i pensjon i året pr. person, altså 8000 pr. par når dette er innført for hele året.
Stillestående kontantstøtte
Kontantstøtten forblir uendret: 6000 kroner måneden for ettåringer som ikke går i barnehage. Når beløpet ikke økes i takt med prisstigningen, blir beløpet litt mindre verdt. Halv støtte på 3000 kroner gis til barn som oppholder seg i barnehage færre enn 20 timer i uken.
Foreldrepenger og engangsstønad ved fødsel
Foreldre som ikke har rett til foreldrepenger, får en engangsstønad. Den prisjusteres fra 44.190 korner til 45.295 kroner neste år.
Regjeringen foreslår ingen endringer i regelverket for foreldrepenger neste år. Regjeringen har foreslått unntak i regelverket som gjør at familier der f.eks. far ikke kan ta ut sin fedrekvote på ti uker, skal kunne beholde foreldrepengene selv om mor og ikke far passer barnet. Det er uklart når endringene trer i kraft.
Uføre får mindre i barnetillegg
1400 uføre får mindre barnetillegg. Det skjer når de vedtatte endringene, som ble et resultat av fjorårets budsjettforhandlinger, innføres fra nyttår.
Det behovsprøvde barnetillegget på inntil ca. 36.000 kroner pr. barn under 18 år beholdes. Men det settes et tak på hvor mye man totalt kan få utbetalt i trygd og barnetillegg: ingen skal tilsammen få utbetalt mer enn 95 prosent av tidligere inntekt.
Her er alt du må vite om barnetillegg.
For nye uføre iverksettes endringen fullt ut fra 1. januar. For uføretrygdede som har krav på barnetillegg pr. 31. desember 2015, vil det nye regelverket bli gradvis innfaset gjennom en overgangsperiode: Taket settes til 110 prosent i 2016, 105 prosent i 2017 og 100 pst. i 2018.
Økt moms på reiser og fritid
Det mange kaller kulturskatten økes. Flere områder har i dag av en lav merverdiavgiftssats på 8 prosent. Regjeringen foreslår å øke satsen til 10 prosent.
Dette gjelder persontransport - det vil blant annet si at det blir dyrere å ta tog, ferge, buss og fly. Hotellovernattinger vil øke, det samme vil billiettene til museum, kino, fornøyelsesparker, samt inngang på idrettsarrangementer med store billettinntekter, eksempelvis tippeligakamper.
Det betyr at en togbillett til 299 kroner vil koste 304,50 med den nye momsen.
Små endringer i bilavgifter
Regjeringen har varslet en vridning av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. – Regjeringen tar sikte på en slik omlegging over tid, sies det i budsjettet, som inneholder små endringer i avgiftene.
Satsene i engangsavgiften (betales ved første gangs registrering av en bil) økes i takt med forventet prisstigning: 2,5 prosent. Det samme gjør årsavgifter og veibruksavgifter på drivstoff. Satsene for årsavgift blir følgende i 2016:
- Bensinbil og dieselbil med partikkelfilter: 3135 kroner
- Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter: 3655 kroner
- Motorsykler: 1920 kroner
- Traktorer og mopeder: 445 kroner
Regjeringen innfører imidlertid en veibruksavgift på naturgass og LPG fra 2016.
— En veibruksavgift på mineralsk gass vi gjøre at også eksterne kostnader ved bruk av slik gass på vei blir priset. Endringen vil i tillegg gi incentiver til bruk av biogass i veitransport, skriver Regjeringen.
Økt bostøtte for barnefamilier
Regjeringen foreslår å økebostøtten med 60 millioner kroner for barnefamilier med lav inntekt. Rundt 20.000 familier omfattes.
Forslaget innebærer i praksis å heve taket for boutgifter med 2000 kroner for hvert medlem i økonomisk vanskeligstilte husstander til og med familiemedlem nummer fem.
En familie på fire med boutgifter som ligger over grensene, vil for eksempel kunne få en økning ibostøttepå 5085 kroner i året. En familie på to vil få en økning på 2137 kroner.
Skatteordning for enøk-investeringer
Regjeringen foreslår at ordningen med tilskudd til enøk-investeringer i private boliger knyttes til skattesystemet. Skatteordningen baserer seg på Enovas eksisterende støtteordning til slike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stønaden som et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte støtte fra Enova.
Den valgte utformingen av fradraget er viktig av kontrollhensyn, for å motvirke misbruk og for å prioritere energieffektivisering i Norge.
Nullskatt på e-aviser
Fra om med 1. januar 2016 vil Regjeringen innføre nullmoms på digitale medier. Ordningen skal omfatte elektroniske nyhets- og aktualitetstjenester, som inkluderer både tekst, lyd og bilde. Alle medier som primært består av nyhets- og aktualitetsinnhold vil omfattes.
- Dette er en seier for journalistikken, sier Randi Øgrey i Medienes Landsforeninr.
Aviser har vært fritatt fra merverdiavgift siden 1970, men inntil nå har dette bare gjeldt for aviser som publiseres på papir. Elektroniske publiseringer har hatt full merverdiavgiftssats. Ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.
Hvilke utslag det gir, er ikke helt sikkert ennå.
Økt BSU-sats
Det samlede sparebeløpet i Boligsparing for ungdom (BSU) økes fra 200.000 kroner til 300.000 kroner.
Studiestøtten øker
Samtidig vil Regjeringen øke studiestøtten med 3,1 prosent til 10.408 kroner pr. måned, mens forventet prisvekst er 2,5 prosent. Det gjør at studentene får mer å rutte med.
Billigere saft uten tilsatt sukker
Regjeringen vil at vi skal få i oss mindre sukkerholdige drikkevarer. De foreslår derfor å halvere avgiften på drikkevarer som naturlig inneholder sukker, men som ikke er tilsatt sukker. Denne drikken skal være basert på frukt, bær eller grønnsaker. Det kan også være blandinger som f.eks inneholder mye druejuice, en drikke som er naturlig søt.
Regjeringen mener at ved å favorisere saft og sirup uten tilsatt sukker vil stimulere til økt forbruk av slike produkter. Det kan bidra til redusert forbruk av sukker i drikkevarene, men kan også medføre at vann som tørstedrikk i noen grad erstattes av produkter med kunstig søtning.
Sukkeravgiften prisjusteres og sjokolade og annet godteri vil ikke påvirkes av statsbudsjettet.
- Aftenposten har tidligereskrevet om hvordan nesten like produkter rammes ulikt av sukkeravgiften. Her kan du selvta quizen om hvilke produktersom rammes og hvilke som ikke rammes.
NRK-lisensen øker
Regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften med 25 kroner til 2577 kroner. I tillegg foreslår regjeringen å øke momsen fra 8 til 10 prosent og den endelige lisensen ender opp på 2834,70 kroner i 2016.
Gavefradraget står stille
Maksimalt fradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner står stille på 20.000 kroner. Du kan gi inntil 20.000 kroner til Røde Kors og Frelsesarmeen og få trukket beløpet fra inntekten før beskatning.
Ingen poseavgift
Som varslet innføres det ingen poseavgift.
Her kan du leseAftenpostens bruksanvisningfor å vite litt mer om hvordan statsbudsjettet faktisk fungerer.
Har du hørt Aftenpostens populære podkast? Hør deres dom over statsbudsjettet: