Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om karrière, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til ekspertene!

Spørsmål: Jeg er en mann på 20 år som etter fire år på videregående, sitter jeg igjen med "realfagkompetanse" og et "fagbrev" som industrimekaniker. Planen var å gå videre innen oljeboring og brønntekninkk, men krisen i oljebransjen fikk meg til å fortsette som industrimekaniker. Nå lurer på om jeg skal utdanne meg videre på universitet eller høgskole, men jeg er usikker, blant annet på grunn av det økonomiske. Jeg er blitt godt vant etter at jeg begynte å tjene penger, og jeg trenger å spare til bil, leilighet osv. Jeg var også ganske skolelei etter videregående. Det som frister med mer skolegang er nye venner og et nytt sted å bo. Men jeg trenger hjelp til å finne ut av hva som er lurt å gjøre. God lønn, gode friordninger og muligheten til å nå langt innenfor det jeg driver med, er av stor betydning. Dersom jeg kan kombinere fysisk arbeid med kontorarbeid og noe reising, vil det være perfekt.

Gisle Hellsten
Handout

Jobbeksperten: Du stiller en rekke spørsmål her, og det er vanskelig å gi et konkret råd til hva som vil være riktig å gjøre. Jeg får inntrykk av at du er motivert til å studere videre og at du så ønsker en jobb der du kan tjene godt. Du har nok rett i at du vil få noe dårligere økonomi når du bytter ut fast inntekt med studielån. Og det er ikke garantert at du senere vil få en jobb som vil gi så mye høyere lønn at du vil komme ut med «fortjeneste», spesielt hvis du legger 3-5 års tapt inntekt inn i regnestykket.Samtidig gir utdanning mye mer enn bare kvalifikasjon til en type jobb. Du får sjansen til å utvikle en rekke kompetanseområder som arbeidsgivere etterspør. Analytiske evner, kommunikasjonsferdigheter, skriveferdigheter og mye mer. Videre vil du oppleve at mulighetene på jobbmarkedet ofte blir flere når man har en yrkesfaglig utdanning i kombinasjon med en utdanning fra universitet/høgskolesektoren. Denne kombinasjonen har potensiale til å lede til en godt betalt jobb med reisemuligheter.

Å studere gir muligheten for å få nye venner og bygge nettverk som er annerledes enn dem du har nå. Du vil også oppleve at dine nye studievenner ikke har en sterk økonomi, det å ha lite å rutte med er vanlig i studietiden. Når du ser etter studiemuligheter kan det være et godt tips å sjekke ut studentsamskipnaden som er tilknyttet studiestedet for å se hva de kan tilby deg av mulige billige bo alternativer.

For å gjøre det bra på studiene, må man være villig til å gå «all in». Med andre ord, for å henge med må man være motivert og ha satt seg godt inn i hva det vil si å studere versus det å jobbe. Eksempelvis har studenter sjelden helt «ferie» fra studiene. Selv om dagen eller uka er slutt, ligger alltid pensum og venter på deg. Samtidig er det rom for å gjøre andre ting mens man er student, eksempelvis å ha en deltidsjobb for å spe på økonomien eller delta i en studentforening.

Når man er ferdig med å studere åpner det seg karrieremuligheter og har man både et fagbrev og en mer akademisk utdanning er man kvalifisert til å løse en rekke oppgaver i begge sektorer og i en rekke bransjer.

Til syvende og sist blir det opp til deg å finne ut a hva du er mest motivert til å gjøre fremover. Sett gjerne opp et skjema som har både pluss— og minussider ved det å fortsette i omtrent samme posisjon som du nå er i og det samme for en mulig fremtidig studiesituasjon. Når du ser på plusser og minuser ved begge dine alternativer, kan det kanskje hjelpe deg til å velge det som blir mest riktig.

Lykke til med valget!

Gisle Hellsten

En ekstrem hendelse har preget Thomas Høgebøl som leder.

Nytt spørsmål:

Verdien av skriftlige referanser

OPT_attest_doc6o6f85b0oxkqdtra826-4nayYDq1eG.jpg
Gajus

Spørsmål: Etter åtte år i samme selskap har jeg nå bestemt meg for å søke nye utfordringer. I den perioden jeg har vært ansatt har jeg hatt to forskjellige ledere, og dessverre kom jeg ikke på å be om skriftlig attest fra dem da de sluttet. Jeg har for øvrig hørt at man ikke er så opptatt av attester og referanser lenger. Stemmer det?

Guri Larsen

Jobbeksperten: Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Det vi vet er at attester og referanser ofte er veldig subjektive, og ikke alltid er til å stole på. Men jeg vil allikevel anbefale deg å be om en skriftlig attest når du slutter i jobben, eller når din nærmeste leder slutter. En attest vil underbygge det du har skrevet i CV-en, og den er et bevis på ditt arbeidsforhold. Det er også viktig at din leder skriver attesten mens hun fremdeles har deg ferskt i minnet.

Gjennom nåløyet

Jeg vil si at den skriftlige attesten/referansen kan være det som får deg inn til å passere det første nåløyet, nemlig å bli invitert til intervju. Dersom det er mange søkere med tilnærmet lik kompetanse til en jobb, så kan en god attest være det som gjør at du blir kalt inn til intervju fremfor mange av dem du konkurrerer med.

Lykke til!

Guri Larsen

(mailto: Guri.Larsen.privat@gmail.com?subject=Sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20jobbeksperten:)

Jobbekspertens svar på spørsmål om egenskapen utadvendt er blitt et must for å få jobb.

Nytt spørsmål:

Bør slå sammen fripolisene?

Spørsmål: Jeg har flere fripoliser fra tidligere jobber jeg har hatt. Har hørt at det lønner seg å slå dem sammen, stemmer det? Hvordan går jeg i så fall frem?

Alexandra Plahte
Ukjent

Jobbeksperten: Å slå sammen fripoliser er i utgangspunktet fornuftig ettersom du da normalt belastes med lavere kostnader. Dessverre er det imidlertid neppe noen pensjonsleverandør som ønsker å ta imot fripolisen din, gitt at denne er hos en annen pensjonsleverandør. Dette blant annet fordi de fleste fripolisene er underfinansiert.

For lite innbetalt

Det vil si at det er betalt inn for lite midler i forhold til den årlige ytelsen fripolisen garanterer deg. I tillegg ligger det i regelverket at pensjonsleverandøren plikter å levere en årlig avkastning (såkalt garantert rente/grunnlagsrente) på fripolisen din hvert enkelt år. Tilføring av denne avkastningen er forskuttert i den årlige ytelsen som står oppført på fripolisen din. Kombinasjonen av underdekning, den årlige avkastningsgarantien og nye kapitalkrav på fripoliser gjør at det per i dag ikke eksisterer noe flyttemarked for fripoliser. Har du flere fripoliser hos samme pensjonsleverandør, stiller det seg nok annerledes ettersom de da uansett sitter med nevnte risiko.

Fritt investeringsvalg

Du vil trolig få tilbud fra pensjonsleverandøren om å gå over til det som kalles fritt investeringsvalg. Velger du dette sier du fra deg garantien med den årlige tilførte renten (rentegarantien), noe det er viktig å være klar over. Pensjonsleverandøren vil i så fall bli glad for å bli kvitt garantien de sitter med og øvrige leverandører vil nok gladelig ta imot fripolisen din ettersom du med fritt investeringsvalg selv har overtatt all risiko. Så skal det sies at det å overta risiko er på godt og vondt. Har du lang sparehorisont kan du plassere mer langsiktig enn det livselskapene gjør og dermed ha mulighet for høyere avkastning/regulering enn det du ellers vil få på fripolisen din. Du har imidlertid all risiko og må «slå» den garanterte renten livselskapet er forpliktet til å gi deg før det kan lønne seg økonomisk. Med dagens finansmarked sier det seg selv at det kan være utfordrende, i alle fall dersom man har en relativt kort sparehorisont.

Alexandra Plahte

Alexandra Plahte

Les også: