Økonomi

Google får rekordbot på 23 milliarder. Det kan føre til større endringer.

Google må betale dyrt for å ha promotert sine egne handelstjenester i toppresultatene.

Google har fått en rekordstor bot fra EU-kommisjonen i fanget fra Margrethe Vestager, konkurransekommissær i EU-kommisjonen. Foto: Virginia Mayo / TT / NTB scanpix

  • Anders Veberg
    Journalist
  • NTB

EU-kommisjonen mener Google har misbrukt sin markedsdominans som søkemotor ved å gi ulovlige fordeler til et annet Google-produkt. For det får Google en bot på 2,4 milliarder euro for brudd på EUs kartellforbud.

– Google har kommet opp med mange innovative produkter og tjenester som har utgjort en forskjell i livene våre. Det er bra, sier EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager.

  • Margrethe Vestager er en av få som kan få Google til å skjelve. Vi møtte henne i 2015.

Det EU-kommisjonen reagerer på, er mer spesifikt at Google har styrt søkeresultatene mot sine egne sammenligningstjenester – altså en tjeneste som sammenligner priser mellom ulike butikker.

– Google har misbrukt den dominerende posisjonen de har som søkemotor, sier hun, og fastholder at Google har brutt kartellforbudet.

I tillegg til den enorme boten har Google nå 90 dager på seg til å endre praksisen sin.

Selskapet kan også få bøter hvis endringene pålagt av Brussel blir forsinket, i verste fall daglige tilleggsbøter på opptil 5 prosent av eierselskapets gjennomsnittlige daglige globale omsetning.

Dette er den største boten EU-kommisjonen har gitt i en slik sak til dags dato. Faktisk er det den største boten ett enkelt selskap har fått i en konkurransesak i EU, skriver Reuters.

Forbrukerrådet: De misbruker sin dominerende posisjon

Også Forbrukerrådet her i Norge har reagert på vedtaket.

De synes det er positivt at store selskaper som Google og Facebook blir tatt når de misbruker den dominerende posisjonen de har.

– For forbrukerne blir det vanskeligere å ta et opplyst valg når Google for eksempel manipulerer søkeresultatene for egen vinning. Googles søkemotor er portalen til internett for milliarder av forbrukere, skriver Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet i en e-post.

Det poenget trekkes også frem av Margrethe Vestager under dagens pressekonferanse. Hun påpeker at Google tjener nesten 80 milliarder dollar hvert år på reklamer og lignende gjennom sin søkemotor.

– Det skal være konkurranse og valgfrihet, og rettferdige søkeresultater. Bevisene kommisjonen har sett, tyder på at dette ikke har vært tilfelle, skriver Myrstad i Forbrukerrådet videre.

Vedtaket er ikke en dom

Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund, stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, understreker at vedtaket fra EU-kommisjonen ikke er en dom.

– På samme måte som Konkurransetilsynet håndhever konkurransereglene i Norge, og ESA gjør det i EFTA-EØS, håndhever Kommisjonen konkurransereglene i EU, blant annet forbudet mot misbruk av dominerende stilling, forteller Halvorsen Barlund.

Google kan imidlertid velge å utfordre Kommisjonens vedtak for EU-domstolen. EU-domstolen er ikke bundet av EU-kommisjonens vedtak.

– Hvis Google tar vedtaket inn for domstolene, er det ikke utenkelig at domstolen vil kunne utsette betalingsfrist, men det er vanskelig å si hvordan både dette og ordren om å opphøre praksisen innen 90 dager vil bli håndtert. Dette er avhengig av hva Google eventuelt ber om, sier Halvorsen Barlund.

Konkurrentene støtter EU-kommisjonen

Flere av Googles største konkurrenter stiller seg bak avgjørelsen om å gi Google rekordboten.

– Som amerikanske selskaper vil vi gjerne få frem at handling mot Google er nødvendig og passende, står det i brevet som er signert av flere av Googles rivaler, blant andre Oracle, Yelp og News Corp, ifølge Financial Times.

– Vi mener at konkret handling er nødvendig for å gjenopprette konkurransen og åpne internett for innovasjon og vekst nok en gang, står det videre i brevet.

Microsoft måtte betale over 5 milliarder i 2013

Google er ikke den eneste tech-giganten som har fått svi i møte med Margrethe Vestager og EU-kommisjonen.

I 2013 fikk Microsoft en bot på rundt 5 milliarder kroner for å promotere sin egen nettleser, den gang Internet Explorer, i større grad enn andre nettlesere.

Amazon er blitt etterforsket for skatteunndragelse, og Facebook ble etterforsket for overtagelsen av WhatsApp i 2014. Da fikk Facebook en bot på 846 millioner kroner.

Kan endre mye for Google

Denne avgjørelsen kan få større konsekvenser for utformingen av Googles søketreff, skriver Wall Street Journal.

Financial Times skriver at denne avgjørelsen definerer en ny form for oppførsel som motvirker konkurransen.

Det betyr at selskaper med en dominerende markedsandel ikke kan fremheve sine egne tilnærmede produkter eller tjenester.

Avisen skriver også at denne avgjørelsen kan få større konsekvenser for Googles søkeresultater. Det er mulig at denne avgjørelsen setter en presedens for andre søketjenester som reise eller kart.

En talsperson for Google forteller at de er uenige med konklusjonen som ble presentert i dag, og vil gjennomgå og vurdere kommisjonens avgjørelse i detalj.

– Når du handler på nett ønsker du finne produktene du er på jakt etter, raskt og enkelt, og annonsører ønsker å promotere disse samme produktene. Det er derfor Google viser frem shopping-annonser, for å koble brukere med tusenvis av annonsører, store som små, på måter som er nyttig for begge parter, sier Googles talsperson.

Google vurderer nå om de skal anke avgjørelsen, og de ser frem til å fortsette med å legge frem sin sak, står det i uttalelsen.

Gjør de ikke det, kan boten bli større.

Les mer om

  1. EU
  2. Google
  3. EU-kommisjonen
  4. Internett

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    EU-topp truer med å splitte opp Google

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Google tar grep etter å ha fått rekordhøye 23 milliarder kroner i EU-bot

  3. KULTUR
    Publisert:

    Google får rekordbot av EU

  4. KULTUR
    Publisert:

    Google får ny milliardbot av EU

  5. VERDEN
    Publisert:

    Dansken er blitt en stjerne i Europa. Men i hjemlandet sliter hun.

  6. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Hun kan tøyle teknologikjempene