Økonomi

Hellas: Skatteparadiser skaper politisk storm

Statsminister Alexis Tsipras høster politisk storm etter at regjeringen unntok politikere og offentlige tjenestemenn fra et lovforbud mot å ha interesser i selskaper i skatteparadiser.

Statsminister Alexis Tsipras kjemper mot klokken for å sikre påfyll av nye kriselån før statskassen er tom i juli. GEERT VANDEN WIJNGAERT, AP/NTB SCANPIX

  • Roar Østgårdgjelten

Tsipras måtte onsdag kveld gå til nasjonalforsamlingen i Athen og be de folkevalgte fjerne unntaket i loven.

Det utløste en heftig debatt i parlamentet mellom regjeringspartiene og det største opposisjonspartiet, det konservative Nytt demokrati.

Gjeldskrisen rammer turistene i Athen. Ansatte ved noen sentrumshoteller gikk onsdag til streik fordi de ikke har fått utbetalt lønn siden mars. Det rammet turister som hadde bestilt rom, men som ikke fikk sjekket inn. ALKIS KONSTANTINIDIS, REUTERS/NTB SCANPIX

Debatten endte med at Nytt demokratis representanter stormet ut av salen før voteringen.

Les også

Hellas verste fiender overgår hverandre

Lovendringen ble deretter vedtatt med 190 av de 197 parlamentsmedlemmene som deltok i avstemningen.

Koalisjonsregjeringen mellom det venstreradikale Syriza-partiet og det høyrepopulistiske minipartiet Uavhengige grekere har et knappest mulig flertall på bare 153 seter av de totalt 300 plassene i nasjonalforsamlingen.

Oppdaget ikke unntaket

Bestemmelser om skatteparadiser og unntaket for politikerne var bare én av en rekke lovendringer som ble vedtatt for en uke siden.

Unntaket var tatt inn i en lovtekst som ingen av de folkevalgte fikk med seg før avstemmingen, før en ukeavis avslørte innholdet i helgen.

Da brøt det politiske uværet løs og Tsipras måtte gjøre full retrett.

Lagarde-listene

Avsløringene for noen av år siden av de såkalte Lagarde-listene med navnene på 2000 grekere med hemmelige bankkontoer i den britiske storbanken HSBC i Genève, brakte Syriza-partiet til regjeringesmakten ved parlamentsvalget i januar 2015.

Les også

Enighet om kriselån til Hellas i natt

Pakken med lovendringer som parlamentet vedtok i forrige uke, skulle bane vei for at Hellas kan få utbetalt en ny porsjon kriselån fra EU. Landet trenger desperat påfyll av penger for ikke å gå «konkurs» igjen.

Teknisk konkurs

I fjor sommer havnet Hellas i en slik situasjon. Landet hadde ikke penger til å betale låneavdrag til Det internasjonale pengefondet (IMF) som hadde forfalt, og var dermed teknisk konkurs.

(Et land kan pr. definisjon ikke gå konkurs, men når landet frivillig eller av nød misligholder sine gjeldsforpliktelser, blir det populært omtalt som å gå konkurs.)

Etter nye runder med kriseforhandlinger, godtok de øvrige eurolandene i juli i fjor å gi Hellas et tredje kriselån på 86 milliarder euro (800 mrd. kr). Totalt har Hellas fått utbetalt nærmere 300 milliarder euro (2800 mrd. kr) i krisehjelp siden gjeldsfellen klappet sammen i 2010.

Nye skjær i sjøen

Finansministrene i eurolandene – den såkalte Eurogruppen – godkjente i forrige uke at pakken med nye skatteøkninger, pensjonsendringer og andre lovvedtak vedtatt i Athen åpner for å utbetale nye 10,3 milliarder euro (96 mrd. kr) av kriselånet: 7,5 milliarder euro (70 mrd. kr) nå i juni og 2,8 milliarder euro (26 mrd. kr) i september.

Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem (t.v.) leder kreditorlandenes gjeldsforhandlinger med den greske finansministeren Euclid Tsakalotos. GEERT VANDEN WIJNGAERT, TT/NTB SCANPIX

Men etter dette vedtaket i Eurogruppen har det dukket opp nye skjær i sjøen som kan stanse eller forsinke utbetalingene.

Kutt i pensjonene

Forhandlerne for kreditorlandene har krevd at det blir gjennomført flere tiltak før penger utbetales.

Det gjelder blant annet utfasing av et ekstra tillegg som er utbetalt til pensjonister.

Les også

Kan Tsipras styre Hellas unna reprise på fjorårets drama?

Regjeringen sier nei.

– Det handler om parlamentarisk verdighet. Vi kan ikke be de folkevalgte om å votere over de samme sakene gang på gang. Noen av kravene forverrer virkningene av tiltak som allerede er vedtatt og rammer utsatte grupper ytterligere, sier en kilde i det greske regjeringsapparatet til nyhetsbyrået Reuters.

Flyktningstrømmen

Ifølge nettutgaven til den greske avisen Kathimerini har det vært en bevegelse i disse forhandlingene det siste døgnet.

Et kompromissforslag som ligger på bordet er å innføre kuttet i pensjonene fra 1. juni og ikke med tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år, slik kreditorlandene opprinnelig krevde.

Blant andre krav fra Brussel som provoserer regjeringen i Athen, er å innføre full lønnsstopp for viktige grupper statsansatte som arbeider med å håndtere Europas verste innvandringskrise på flere tiår.

Finland stiller seg bak Tyskland som krever at Hellas først må oppfylle tidligere inngåtte avtaler om vilkår for kriselån før det kan bli aktuelt å diskutere gjeldslettelser. Bildet er tatt av den mektige tyske finansministeren Wolfgang Schäuble (t.h.) i samtale med sin finske kollega Alexander Stubb under et møte i den såkalte Eurogruppen av finansministre i eurolandene. GEERT VANDEN WIJNGAERT, TT/NTB SCANPIX

Det samme gjelder kravet om privatisering av nettoperatørselskapet ADMIE og salg av statsgaranterte lån som er misligholdt. Det siste er et krav fra eurolandenes sentralbank, Den europeiske sentralbanken (ESB), som deltar blant långiverne til Hellas.

Regjeringskilder sier til den greske avisen at de håper å ha ryddet alle problemene unna slik at den første utbetalingen av kriselån kan gjennomføres i neste uke.

Thorbjørn Jagland i Athen

Mens den politiske temperaturen er på kokepunkt i Athen på grunn av gjeldsforhandlingene og flyktningstrømmen, har Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland vært på offisielt besøk.

I et intervju med avisen Kathimerini sier han at Hellas trenger mer solidaritet fra andre europeiske land.

– Vi har lagt tunge byrder på Hellas, sier han.

På direkte spørsmål svarer Jagland at ingen kan skjule at de økonomiske innstramningstiltakene rammer folk. Men han avstår fra å kommentere gjeldsforhandlingene eller eurolandenes opptreden som kreditorland.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Panama papers
  2. Alexis Tsipras
  3. IMF

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Pengefondet tar selvkritikk om finanskrisen: Vi var altfor optimistiske

  2. VERDEN

    Enighet om kriselån til Hellas i natt

  3. KOMMENTAR

    Hvorfor all gjeld ikke skal betales

  4. VERDEN

    Disse grafene viser hvordan Europa er i ferd med å bli friskmeldt etter finans- og eurokrisen.

  5. ØKONOMI

    Han var gresk finansminister og har sin egen teori om eurokrisen. Nå stiller han til valg fra Tyskland.

  6. ØKONOMI

    Milliardsmell for DNB etter skatteparadis-avsløringene