Økonomi

Pensjonister må betale gresk gjeld

Europas pensjonister får regningen når gjeldslandene ikke klarer å betale statsgjelden. Det spår Ivar Strompdal i Arctic kapitalforvaltning.

Analytiker Ivar Strompdal har kartlagt fordringer og gjeld i 20 land.
  • Jon Hauge (foto)

Les også:

Alle snakker om statsgjelden i Europa, USA og Japan. Ingen snakker om dem som har penger til gode. Men det er de som får svi når Hellas og de andre gjeldslandene vakler.

Analytiker Ivar Strompdal i Arctic Asset Management har sett på begge sider av saken.

— Det er folk flest med sparepenger i banker, pensjonsfond, livsforsikring, pengemarkedsfond og obligasjonsfond som må ta regningen når staten i de søreuropeiske landene, Irland, Storbritannia, USA og Japan ikke klarer å bære gjelden sin, sier han.

Årsaken er enkel: Det er privatpersoner i disse landene og resten av Europa som har penger til gode hos staten. For enhver euro eller dollar staten har i gjeld, fins det en motpart. Motparten er fond og andre typer spareordninger der private sparere legger inn pengene sine.

Fordeler gjelden

Strompdal har anslått gjeld og finansiell sparing i tre sektorer i over 20 land: Staten, bedriftene og husholdningene. Han finner at forskjellene er store mellom de tre sektorene.

- At staten er tungt lastet med gjeld i de aller fleste landene har vært kjent lenge. Tallene viser at også bedriftene har mye gjeld. Mye av motstykket til all denne gjelden er husholdningene. De har store beløp til gode ved at de har mye mer sparepenger enn de har gjeld, sier han.

Å ha penger til gode er farlig i dagens Europa.

Har sparepenger

I 12 av de 23 landene Strompdal har sett på er husholdningenes finansielle sparing større enn ett års samlet verdiskaping. Norge er det store unntaket. Her er det staten gjennom Oljefondet som står for sparingen.

Dermed har tallene et urovekkende budskap: Husholdningene må ta regningen når staten ikke klarere å betale gjelden sin.

At det kommer til å gå galt med mye av statsgjelden i verdens rike land er han sikker på.

- Ved å stille sammen tallene for gjeld, rentenivå, årlig underskudd og økonomisk vekst ser en at statsgjeldens andel av verdiskapingen vil vokse til nivåer som ikke kan vare. Derfor kommer noe til å skje som stopper gjeldsveksten, sier han.

Slik skjer det

Strompdal tror høyere inflasjon blir den mekanismen som gjør at statens gjeld vil komme under kontroll:

Sagt på en annen måte: Prisveksten må være større enn renten. Realrenten må være negativ.

— Dermed skjer det en overføring av formue fra pensjonister til statskassene i gjeldslandene. Denne overføringen vil skje over lang tid og den vil ikke skje med samme momentane dramatikk som de redningsaksjonene vi så for Hellas og Irland i fjor. Men den er like reell, og det har skjedd på denne måten flere ganger før, sier Strompdal.

- Men vil ikke sentralbankene bekjempe den økende prisveksten med å sette opp renten?

— Jo, men mindre enn prisveksten vil øke.

Les også

  1. Frykten for eurokrise er tilbake

  2. Sosialistene øker i Hellas

Klikk for større versjon.