Økonomi

4 av 10 poteter er importert. Nå bytter norske bønder ut kjente sorter for å gjenvinne matfatet.

Ut med Pimpernell og Kerrs Pink, inn med Erica og Carolus. Slik vil norske bønder få mer norsk potet på tallerkenen din.

Åsmund Bjertnæs (t.v.) og Øystein Hoel vil utvikle nye sorter for å redusere import og for å kunne tilby norske poteter hele året. Her graver de opp noen av sortene de tester om kan duge på norske jorder og tilfredsstille nordmenns ganer. Borgen, Ørn

  • Marita E. Valvik

Åsmund Bjertnæs står med spaden i hånden på jordene utenfor barndomshjemmet sitt på Nøtterøy og henter frem den ene sorten poteter etter den andre fra jorden.

– Denne har en litt nøttaktig smak, sier han om den røde, avlange Cerisa og børster av jorden.

– Og denne var blitt litt for stor. Vi ønsker å ha dem bitte små. Det er elegant, barn elsker det og det går fort å tilberede dem, sier han om den litt større Carolus-poteten, som er én av 25 sorter på dette prøvefeltet.

Bjertnæs er bonde og daglig leder i grønnsaksprodusenten Bjernæs & Hoel sammen med Øystein Hoel.

Potet på retur etter lavkarbobølgen

Denne uken skrev Nationen at poteten er blitt en sjelden middagsgjest. Vi spiser bare en tredjedel så mange poteter som for 60 år siden. Men til tross for at vi har byttet ut poteten med ris, pasta og andre alternativer, ser kjedene og opplysningskontoret for frukt og grønt en positiv utvikling etter at lavkarbobølgen har lagt seg.

Ikke minst øker forbruket av poteter etter at importen av poteter nærmest eksploderte i 2012 (se grafikk under). Fire av ti poteter som selges i Norge er importert, ifølge Totalrapporten fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Helt nederst, de røde er Cerisa, så følger Erica og Colombo, Til venstre har vi Carolus. Erica er ny i butikken i år, mens Colombo egentlig er tidligpoteter. Ørn Borgen

Vil ta opp kampen mot Frankrike-poteten

Det var spesielt den franske poteten Amandine som tok norske forbrukere med storm.

– Forbrukerne ønsket de små, kokefaste, importerte potetene velkommen. De fylte et behov for effektiv matlaging, de var rene, snarkokte og kanskje litt eksotiske, sier presseansvarlig Gerd Bayermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

  • Har du lurt på når frukt, grønnsaker og bær er pakket? Denne koden gir deg svaret på hvor lenge de har ligget i plasten.

Dette så også Bjertnæs og partneren Hoel. De har produsert salat siden midten av 1990-tallet, men da salatmarkedet endret seg, kikket de etter nye muligheter. Importpotetene så ut som en slik mulighet.

Les også

Her er fem grunner til at frukt og grønt er dyrere hos kjedebutikkene

– Vi mener det burde være mulig å redusere importen av poteter. Men da må vi her i Norge også produsere små, delikate poteter som forbrukeren vil ha, sier Bjertnæs.

Dermed satte de i gang. De leide jorder, testet potetsorter og jobbet med emballasjen. I tillegg endret de utstyret som brukes, slik at de minste potetene ikke falt gjennom maskinen ved høsting og sortering.

– Vi jobber nå for å dyrke frem nye sorter poteter som kan ta opp kampen mot importpotetene fra spesielt Frankrike, sier Bjertnæs.

Øystein Hoel (t.v.) og Åsmund Bjertnes tar opp de siste potetene på åkeren i Vestfold. Nå vil de utvikle nye slag for å redusere import og for å kunne tilby norske poteter hele året. I år var det slutt på norske poteter tidlig i april. Ørn Borgen

Etter et par år kan de nå tilby butikkene og kokker små poteter av typer de har sett lykkes i blant annet Danmark. Der er Folva og Erica-poteten blitt viktige sorter. Det går også rett i strupen på de franske Amandine-potetene.

– Våre nye poteter bør ta noe av markedet fra importpotetene gjennom høsten og vinteren, sier Bjertnæs.

Vi ha norske poteter hele året

Samtidig jobber Bjertnæs & Hoel med å utvikle en helt ny potetsort, slik at de kan tilby norske poteter året rundt. Fra april og til de norske nypotetene kommer, er det import fra Israel, Kypros og Storbritannia som tar over i butikkene.

– Vi må lage mer mat i Norge. Det er viktig for norsk matkultur og fremtidig matproduksjon, sier han.

En slik potet må tåle å lagres lengre og et stadig våtere klima.

– Dette kan ta flere år, men målet er at et av de 15.000 potetfrøene vi sår hvert år en dag skal bli en sort som passer norsk kosthold og klima.

Kjøper potet med øynene

Dagligvarekjedene i Norge er enig med bøndene, og de ser også den samme utviklingen.

– Over 90 prosent av de franske potetene som selges i Norge er store poteter. Disse er forholdsvis smaksnøytrale, med et fint skall. Med andre ord kjøper den moderne norske forbruker mer etter utseende, og mindre etter smak enn tidligere generasjoner, sier kategoridirektør Sven Ivar Lona i Rema 1000.

Foreløpig står småpotetsalget bare for 5 prosent i norske butikker, men andelen øker, ifølge Rema.

– Vi har masse fine små poteter som fint kan konkurrere med Amandine. I Rema selger vi en 600 grams pose med flotte, norske små poteter. For tiden pakker vi Asterix i denne pakningen, sier Lona.

Totalt er nå ca. 35 prosent av småpotetene i Rema norske, og andelen er klart økende. På grunn av rekordavlinger i år, ser de for seg at norske poteter skal ta enda større andeler fremover.

Selger mer norsk i år enn i fjor

Norgesgruppen, som eier kjedene Kiwi, Spar, Meny og Joker, opplyser til Aftenposten at de har solgt 1500 tonn mer norske poteter i år enn i fjor. Så langt har de solgt 25.000 poteter i år.

– Veksten fra 2015 til 2016 kommer mer eller mindre utelukkende på norske poteter. Dette er resultatet av bevisst satsing fra vår side, sier direktør næringspolitikk og myndighetskontakt Bård Gultvedt.

De har jobbet med flere ulike forpakninger og bevisst satsing på ulike potetsorter. De har også fremhevet norske poteter fremfor importpoteter, og dette har ført til at de selger mindre importerte poteter i år sammenlignet med i fjor.

Det betyr også at verdien av potetsalget øker. Fra 2014 til 2015 økte verdien med 60 millioner kroner, det vil si 4,4 prosent.

Dermed tjener kjedene mer penger pr. kilo poteter nå enn før. En lekker liten boks med 400 gram poteter koster fort like mye som en pose med 2 kilo store poteter. Samtidig har blant annet mandelpotetene også fått flere ulike forpakninger, noe som fordyrer produktet.

  1. Les også

    Da flere sorter med ulik smak kom på markedet, økte salget formidabelt. Nå er tomaten mer verdt enn poteten

  2. Les også

    Hva med import fra verdensrommet? NASA vil dyrke poteter på Mars

  3. Les også

    Potetgull eller chips? Maarud anker potetgull-sak til Høyesterett

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Næringsmiddelindustrien

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Hvorfor blir noen rasende når de ser dette?

  2. A-MAGASINET

    Kjøtt har begynt å stinke. Kvinner og folk i byene kutter kjøttet først.

  3. A-MAGASINET

    Jeff Bezos’ idé gjorde ham til verdens rikeste mann. Det kan bety butikkdød i Norge.

  4. ØKONOMI

    Rema vil gi deg færre merker å velge mellom

  5. ØKONOMI

    Makten forskyves i dagligvarebransjen. Det kan gjøre maten din dyrere.

  6. ØKONOMI

    For noen år siden ble hummer billig og folkelig. Nå krabber prisen igjen mot gamle høyder.