IMF: Ett av fem barn i USA lever i fattigdom

Det internasjonale pengefondet IMF er sterkt bekymret for økende fattigdom i et av verdens aller rikeste land.

46,7 millioner av USAs innbyggere lever i fattigdom. Dette er nesten 15 prosent av befolkningen, viser tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF)

I forrige uke la IMF frem en analyse av verdens største økonomi. IMF-sjefen Christine Lagarde er bekymret.

– Andelen av befolkningen som lever i fattigdom er på svært høye nivåer, sa Lagarde i Washington.

Et rikt land

Målt ved produksjon pr. innbygger i sammenlignbare land er det bare Singapore, Sveits og Hongkong som er mer velstående enn USA.

Dette viser Verdensbankens tall for 2014 der det er justert for at prisnivået er ulikt mellom land.

Land med oljeutvinning og knøttsmå land der den produserende arbeidskraften drar ut av landet etter arbeidstidens slutt er da holdt utenfor.

Slike land får kunstig høy produksjon pr. innbygger i sammenligningen.
I de knøttsmå landene der arbeidskraften drar, blir produksjonen høy selv om innbyggertallet er lite.

1 av 7 er fattige

«Det er et presserende behov for å bekjempe fattigdom», skriver IMF i sin rapport om USA.

Deretter viser IMF frem de dystre tallene:

• 1 av 7 amerikanere lever i fattigdom
• 1 av 5 barn lever i en fattig familie
• 1 av 3 barn i en familie med en enslig mor lever i fattigdom

Fattigdommen er et problem fordi mange lever dårlige liv. Men det er også dårlig økonomi for landet.

De fattige har ikke muligheter til å betale for utdanning og helse. Dermed blir det ikke muligheter til å klatre oppover til et bedre liv, slik at fattigdommen går i arv mellom generasjoner.

Fattig med jobb

Folk er ikke uten videre fattige fordi de mangler jobb. Ifølge IMF er rundt 40 prosent av de fattige i jobb.

Mange fattige med jobb betyr at lønningene er svært lave. For å bekjempe fattigdommen går IMF inn for økt og utvidet skattefradrag og økt minstelønn.

I tillegg foreslår IMF mer støtte til fattige familier som ikke har jobb. Subsidiert barnepass og mer satsing på førskoler og yrkesutdanning er blant forslagene.

Skjevere fordeling

Skjevhetene i USA dreier seg om mer enn fattigdom. Fordelingen av inntekten i økonomien som helhet har også utviklet seg i gal retning.

Et lands produksjon etter at skatten har tatt sitt blir grovt sett fordelt mellom arbeidere og kapitaleiere.

Arbeidskraftens andel av kaken er ifølge IMF 5 prosentenheter lavere enn den var for 15 år siden. Dette er en stor endring.

Det har blitt flere fattige og flere med høye inntekter. Færre er i middelklassen, som ikke har vært så liten på 30 år.

Økte forskjeller demper veksten

IMFs budskap er at den stadig skjevere inntektsfordelingen har negative konsekvenser for hele økonomien. USA trenger høyere etterspørsel for å få flere i jobb.

Folk med lave inntekter forbruker en høyere andel av inntekten enn folk med høye inntekter. Når inntekten er flyttet fra lavt til høyt på inntektsstigen betyr det at etterspørselen isolert sett blir lavere.

IMF anslår at privat forbruk i løpet av de siste 15 årene er 3,5 prosent lavere enn det ellers ville vært fordi inntektsfordelingen er blitt skjevere.

Dette er omtrent ett års forbruksvekst tapt på 15 år, skriver IMF. Med andre ord: Skjevere inntektsfordeling har svekket veksten i produksjon, inntekter og jobber.