Økonomi

- Det er vanskelig å kickstarte andre næringer når oljen tar slutt

Det er på høy tid å gire ned oljenæringen og begynne å satse på det Norge skal tjene penger på når oljetiden er forbi, mener eksperter. Statoil vender seg nå mot vindkraft.

Eksperter mener Norge bør trappe ned oljevirksomheten for å forberede seg på en tid uten olje. Her er Olje- og energiminister Ola Borten Moe (t.v.) og EUs energikommissær Günther Oettinger på Troll A-plattformen i 2011. Schjetne, Steinar

  • Mathias Vedeler
  • Marie Melgård
  • Ida De Rosa

Flere eksperter Aftenposten har snakket med, mener en slik omstilling fra oljenæringen bør settes i gang nå.

– Det er vanskelig å kickstarte andre næringer den dagen oljen tar slutt eller den ikke lenger er lønnsom å hente opp, sier professor ved Universitetet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe.

– Dette handler i bunn og grunn om ikke å putte alle eggene i samme kurv. Politikerne snakker mye om at vi må bygge opp nye næringer. Samtidig får oljebransjen lov til å pumpe opp all den oljen den vil, sier Roger Bjørnstad, sjefsøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

Her er sakene Aftenpostens lesere ønsker at vi skriver om.

Oljen på vei ned

Siden 2001 er antall fat olje vi årlig henter opp fra Nordsjøen redusert fra tre til to millioner, viser statistikk fra Oljedirektoratet.

Les også

Magnar (54) frykter sønnen Mads (21) og hans generasjon overtar et Norge i minus

Mens 70 prosent av Norges eksport består av olje og gass, har våre naboland Sverige og Danmark langt flere ben å stå på. Fordi oljeindustrien skaper ringvirkninger til hele resten av samfunnet, gjennom økte lønninger, priser og arbeidsplasser, mener Ulltveit-Moe vi er mer oljeavhengige enn vi selv tror.

I tillegg legger oljebransjen beslag på ingeniører og kapital. Det fører til en nedbygging av andre sektorer enn oljen og kan hindre den utviklingen av nye næringer norske politikere ønsker.

Løsningen kan være å utsette utlysningen av nye områder for oljeutvinning, mener Bjørnstad.

– Det er ikke smart å bråbremse eller skrinlegge igangsatte prosjekter. Det vil påføre store kostnader for oljeselskapene og samfunnet. Men ved å trappe ned oljeutvinningen gradvis samtidig som man stimulerer andre næringer vil overgangen vekk fra oljen bli smidigere.

Kan måtte kutte lønnen

Skulle etterspørselen og oljeprisen falle brått, kan det bli ulønnsomt å hente opp resten av det svarte gullet på havbunnen.

En hard landing fra oljealderen kan føre til lønnskutt og arbeidsledighet, advarer ekspertene. En grønn revolusjon, økonomisk brems i vekstmotoren Kina og utvinning av skifergass i USA er noe av det som påvirker etterspørselen av norsk olje.

Les også

- Kampen mot ledighet starter i barnehagen

Når det skjer, kan det føre til at vi må finne oss i at lønningene settes ned, kanskje opptil 25 prosent, advarer sjefsøkonom i Handelsbanken, Knut Anton Mork.

Venter arbeidsledighet

– Det er oljesektoren som har drevet opp norske lønninger. Når oljesektoren mister sin betydning kan vi måtte gi slipp på dem. Vi må da være konkurransedyktige på lik linje med Sverige og Danmark, sier han.

Dersom oljeprisfallet skjer brått, kan det føre til arbeidsledighet i Norge fordi de som er ansatt i oljesektoren må skifte jobb, ifølge Finansdepartementet sin Perspektivmelding.

Professor Ola Grytten tror det uten oljen uansett kan bli vanskelig å beholde dagens velferdsordninger.

– Både svenskene og danskene kuttet velferdsordninger under forrige finanskrise. Det er ikke sikkert vi vil klare å opprettholde de sjenerøse ordningene våre når vi må tilpasse oss et lavere kostnadsnivå, sier Grytten.

– Mangler gründerånd i Norge

I 2010 publiserte Statistisk Sentralbyrå en rapport som viste at Norge at vi sannsynligvis ikke går mot en hard landing, på grunn av høyt utdannet arbeidskraft og mye penger på bok.

FS00033724.jpg Pöyry Management Consulting (pressefoto)

– Jeg har tillit til at de økonomiske kreftene og nyskapning gjør at det dukker opp noe Norge kan tjene penger på. Men hva det skal være, er vanskelig å spå nå. På samme måte som det på 80-tallet var vanskelig å spå at finnene skulle ha mange gode år med Nokia, sier økonomiprofessor Håvard Mæhlum. Men direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, mener det er nettopp gründerånden det skorter på i Norge.

– I Sverige har det vært vanligere at universitetene samarbeider med store globale selskaper. I Norge har vi ikke hatt en sterk kultur for dette. Vi er i gang men her har vi et langt lerret å bleke, sier Hallén.

Det er i dag Norge har råd til å endre på dette og forske frem grunnlaget for nye næringer, mener han.

– Det er kunnskap og kompetanse vi skal leve av, derfor må vi styrke dette. Fra et forskningsfunn til produktet er i markedet, kan det fort gå 15 til 20 år. Derfor må vi satse bredt nå, sier Hallén.

  1. Les også

    Ramler ut av arbeidslivet før de har startet

  2. Les også

    Våre forfedre har bygget et femstjerners hotell, og vi har sjekket inn.

  3. Les også

    Er du bekymret for fremtiden?

Det er på tide å trappe ned oljevirksomheten for å slippe nye næringer til, mener økonomieksperter. Hommedal, Marit

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Tidligere Statoil-topp anslår: Olje i Lofoten gir hver av oss 750 kroner

  2. ØKONOMI

    Oljeministeren frykter at grønne prosjekter blir taper i oljekrisen

  3. ØKONOMI

    Skifte jobb i 2015: Lønnshopp på 21.000 kr. Skifte jobb i 2016: 7000 kr i «lønnshopp».

  4. ØKONOMI

    Her starter det norske oljeeventyret. Hva har det gjort med oss gjennom 50 år?

  5. KOMMENTAR

    Noe stinker i norsk lakseoppdrett. Kan det være gjerrighet?

  6. DEBATT

    Kort sagt | fredag 7. juli