Økonomi

Seks skritt som sendte Hellas utfor stupet

Krisen i Hellas som har nådd sitt foreløpige klimaks denne helgen, er et resultat mange år med lånefest, til dels sære goder for offentlig ansatte og svak økonomisk styring.

En eldre mann ber før han skal spise lunsj på et suppekjøkken i Aten. Situasjonen har forverret seg kraftig for mange grekere etter at gjeldskrisen slo inn for alvor i 2009.
  • Stine Barstad
    Journalist
  • Kenneth Lia Solberg

Her er seks årsaker til at Athen — og EU - nå skjelver:

1) Lånefesten som ikke kunne vare

Da Hellas gikk inn i EU på starten av 1980-tallet var landet i sterk vekst og mange mente at den greske økonomien var lovende. Med tilgang til valutaunionen fikk Hellas adgang til et nesten ubegrenset lånemarked med mye lavere rente enn før - og de forsynte seg grådig.

— De fleste analytikere peker på at statens gjeldsvekst for alvor skjøt fart før, under og like etter at OL ble arrangert i Athen i 2004, sier Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) ved Universitetet i Oslo.

Også blant vanlige grekere skjøt gjeldsveksten fart etter at euroen ble innført.

— Det ble veldig lett å få billige lån, og disse ble gitt uten en grundig sjekk på om folk kunne betale tilbake. I året etter at euroen ble introdusert gjorde Hellas det veldig bra, og den følelsen hadde folk en god stund. Det som tok en stund for folk å innse var at lønningene forble de samme, men at prisene steg.

Utover 2000-tallet brukte også den greske regjeringen mye mer penger enn den hadde.

— Tilsynelatende gikk det godt i Hellas på den tiden. Landet hadde fordel av lavere rente og økt optimisme. Det var en betydelig vekst i investeringene, både offentlig og privat, og konsumet økte, sier professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Siden veksten i økonomien var høy, holdt gjelden som andel av brutto nasjonalprodukt seg stabil. Men landet bygget opp store underskudd både i offentlig og privat sektor.

— Det var en utvikling som ikke kunne vare, sier Holden.

Slik så samdvolleyballbanen ut ti år etter OL i Aten i 2004. Arrangementet bidro til å øke landets gjeld ytterligere.

2) Hadde løyet om størrelsen på egen gjeld

Hellas ble, som flere andre EU-land, rammet hardt av den europeiske gjeldskrisen som fulgte etter finanskrakket på Wall Street i 2008. Plutselig var ikke långiverne like ivrige etter å låne ut penger lenger.

— Det ble mye vanskeligere å låne for alle. Men umiddelbart etter finanskrisen var rentene på gresk gjeld faktisk lavere enn for flere andre land i tilsvarende situasjon, og det ble sett som gunstig at Hellas var med i Eurosamarbeidet, sier Steinar Holden.

Men så, i oktober 2009, kunngjorde regjeringen i Athen at den hadde underrapportert størrelsen på gjelden i årevis. Det førte til at landet plutselig ble utestengt fra internasjonale lånemarkeder, og landet ble nedjustert av kredittratingbyråene.

— Vi må forandre oss eller synke. Det største underskuddet vi har, er på kredibilitet, sa statsminister George Papandreou, og varslet tøffe sparetiltak.

George Papandreou tilhørte den gamle makteliten i Aten, men måtte gå av som statsminister i november 2011.

3) Store kutt i offentlige utgifter sendte ledigheten i været

I 2010 var landet på randen av økonomisk kollaps, og landet fikk sine første lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken (ESB) og EU-kommisjonen — som utgjør den såkalte troikaen.

For å få lånene, måtte Hellas gjennomføre smertefulle kutt i offentlige utgifter.Kuttene førte til at gresk økonomi på få år krympet med en fjerdedel, mens arbeidsledigheten steg til 25 prosent. Minst 300.000 små familiebedrifter har måttet sette kroken på døren.

Siden finanskrisen har gjennomsnittsgrekeren fått kuttet lønnen sin med 18 prosent, og kjøpekraften med 40 prosent, ettersom prisene steg kraftig.

Hellas har nå opplevd den dypeste og lengste depresjonen noe land har opplevd siden 1930-tallet. I løpet av de siste fem årene har Hellas vært på konkursens rand fem ganger.

Fra 2011 til 2014 har landets offentlige gjeld steget fra 171 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til 177 prosent. Landet er det landet i EU med høyest gjeld, ifølge Eurostat.

Kutt i befolkningens pensjoner har vært et stridstema i forhandlingene mellom grekerne og EU-troikaen.

4) Taper milliarder på skatteunndragelser og svart økonomi

Ett av kravene fra kreditorene til Hellas var å forbedre og effektivisere skatteinnkrevingen, som er et svakt punkt i den greske økonomien.

Beregninger viser at Hellas taper mellom 10 og 20 milliarder euro årlig på skatteunndragelser og skatteunngåelser. Ulike studier tyder på at den svarte økonomien har utgjort mellom 20–30 prosent av samlet verdiskapning i landet.

En forskningsrapport gjengitt i enkronikkav økonomene Ali Esbati og Lars Gunnesdal i Manifest analyse i 2012, slo fast at den jevne greker oppgir cirka 700 euro lavere inntekt til myndighetene enn de egentlig hadde.Den rikeste prosenten oppga i gjennomsnitt 22.000 euro for lav inntekt.

Nedbemanninger i den greske skatteadministrasjonen gjør det ikke lettere å kreve inn skatt, mener Tryfon Alexiadis i den greske sammenslutningen av skatteoppkrevere.

— Dersom Hellas ville vært i stand til å samle inn 5 milliarder dollar hvert eneste år de siste 12 årene, ville dette utgjort 60 milliarder euro. Da ville vi ikke hatt noe gjeldsproblem i dag, sier Alexiadis til The Guardian.

Asimina Michailidou mener EU og IMF har vanskeliggjort forsøkene på å øke statens skatteinntekter i Hellas.

— Den nåværende greske regjeringen ønsker at selskaper med stor profitt i større grad skal betale skatt, men dette faller ikke i god jord hos långiverne i EU og IMF, som begge har stilt seg på bakbeina, sier hun.

Arbeidsledigheten har holdt seg høy i Hellas over mange år. En stor svart økonomi har også gjort skatteinngangen lav.

5) Sliter fortsatt med korrupsjon og dyre særordninger

Hellas har også en rekke dyre økonomiske særordninger som gjør økonomien vanskeligere å snu.

Ugifte eller skilte døtre av offentlig statsansatte kan blant annet få overført fars pensjon til seg når han dør. I 2010 ble det anslått at landet brukte rundt 550 millioner euro årlig på dette formålet.

Et usunt forhold mellom privat og offentlig sektor har også vært med på å bidra et uproduktivt privat næringsliv, mener Asimina Michailidou.

— En stor del av den private sektoren har gjort seg avhengig av offentlig sektor for å skaffe seg kontrakter og oppdrag, sier hun.

Hellas har også omfattende problemer med korrupsjon, og er ifølge Transparency International EUs mest korrupte, ved siden av Bulgaria og Romania. Grekerne har et eget ord for små bestikkelser. Det kalles fakelaki og er gresk for «liten konvolutt».

6) Nå skal det greske folket stemme over tilbudet

I januar 2015 vant det venstreradikale partiet Syriza valget i Hellas, med løfter om å få på plass en avtale med EU om gjeldssletting. I februar ble partene enige om forlenge låneprogrammet med fire måneder, frem til juni, men denne uken er det stopp.

Syriza har sagt at de ikke har mandat til å godta EUs foreslåtte lånepakke, som innebærer ytterligere kutt i offentlige utgifter. Det greske parlamentet har vedtatt at grekerne 5. juli skal ta stilling til lånepakken gjennom en folkeavstemning.

EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, er ikke spesielt glad for situasjonen og leverte mandag formiddag følgende kraftsalve:

– Et ja fra det greske folk vil være et tydelig signal til EU og resten av verden om at Hellas ønsker å være med i Eurosonen. Et nei til avtalen, betyr også et nei til Europa.

Hellas statsminister Alexis Tsipras har på sin side kalt EUs siste tilbud for utpressing.

Søndag skal grekerne stemme over om de godtar vilkårene for den nye lånepakken.

Les også

  1. «Det er mye frykt nå. Folk holder pusten»

  2. Euroklubben mangler regler for utmeldelse

  3. Kreta-turister har tømt minibanker på øya i panikk

Les mer om

  1. Hellas