Økonomi

Når markedet ikke gjør jobben

Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres
av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen.

«Historien er full av eksempler på at gode intensjoner får skrekkelige utfall - for de overivrige kan over- regulere det underregulerte» Foto: Mopic / Shutterstock

  • Erling Røed Larsen

Markedsbaserte økonomier fungerer bedre enn kommandoøkonomier. Men ingen økonomier bruker bare markedsløsninger - kunsten er å finne balansen mellom marked og stat. Temaet har gitt folk høy puls og sår hals i mange tiår, og gjør det når Kina vurderer mer marked, unge i USA støtter Sanders og folk i Norge debatterer køprising og oljeletingsgrenser. Vi spør: Hva kan markedet ikke klare?

La oss se på det motsatte først. Markedet leverer gode løsninger fordi det tar mange hjerner i bruk. Markedet koordinerer nemlig informasjon mellom kjøpere og selgere. Selgerne gir folk valgene og kjøperne stemmer med lommebøkene. I sum involverer prosessen millioner av kjøpere og tusenvis av selgere. Denne informasjonskoordineringen kan ingen komité slå. Markedet involverer de beste og de fleste. Komiteene er for få, for små og for kunnskapsløse.

Noen oppgaver klarer markedet likevel ikke. Her er listen: 1. Eksterne effekter. 2. Fellesgoder. 3. Markedsmakt. 4. Naturlige monopoler. 5. Generasjonseffekter. 6. Asymmetrisk informasjon. Siden hvert av disse punktene fortjener et mastergradskurs, trenger du litt tid. Og kaffe. Mye kaffe. Kanskje også en croissant.

1 Eksterne effekter
De inntreffer når Lars tar en beslutning som berører Sverre, uten å ta hensyn til Sverre. Ta køprising. Når Lars kjører bil, vil det påvirke tiden i kø for Sverre og Anders. Hvis kø-prisen underdriver de andres tidskostnader, vil Lars kjøre mer enn han hadde gjort om prisen reflekterte tidstapet. Fellesskapet kan forbedre markedsløsningen ved å legge på en avgift som tilsvarer andres tap av tid. Men myndighetene kan gjøre det verre også, hvis de blir overivrige og gjør bilbruk for dyrt. Kuren kan bli verre enn sykdommen.

Det er ikke optimalt for samfunnet med null bilbruk - ennå.
Dyr bilbruk betyr at noen velger løsninger som tar for lang tid. Tap av tid er tap av ressurser. Alt i samfunnet lages av tid. Også matematikkundervisning og kreftkurer. Tap av ressurser - enten i bilkø eller på sykkel - betyr i siste ende at noen mister undervisning eller kirurgi.
Køprising kan fjerne enhver kø - men fravær av kø betyr ikke at veistørrelsen er optimal.

2 Felles- goder

Det er goder som er sånn at min bruk ikke fortrenger din. Det motsatte er private goder, som innebærer at når Marie spiser en iskrem, kan Holger ikke spise den. Ta Forsvaret. Det at jeg blir beskyttet, reduserer ikke din beskyttelse. Markedet kan imidlertid ikke levere et nasjonalt forsvar, for mange vil være gratispassasjerer. Produsenten kan ikke ekskludere dem som ikke betaler - og får ingen inntekter. Derfor finansieres forsvar med pliktig betaling - via skatt.

Skatt er riktignok enormt upopulært, og forsvarsutgiftene er spesielt utsatt fordi de går til noe som er lite synlig. De er jo i realiteten en forsikring, og forsikringer ser som kjent overflødige ut helt til det smeller eller brenner. Forsvarsbudsjettet er under konstant beleiring.

3 Markeds- makt
Det ser vi på en annen gang.

4 Naturlige monopoler

Det er situasjoner der gjennomsnittskostnaden faller. Samfunnsøkonomer kan her vise at samfunnsoverskuddet er størst når prisen på billetten er lik marginalkostnaden. Men da vil et privat selskap gå konkurs fordi de aldri ville kunne betjene faste kostnader som lån. Et offentlig selskap kunne ha klart det via subsidier.

Problemet med subsidier er at de skaper «moralsk risiko». Hvis noen andre betaler underskuddet, er det fristende å dra på kurs til Hawaii i stedet for til Horten. Samfunnet står overfor et guffent dilemma: Private driver effektivt, men tar høy pris. Det offentlige driver mindre effektivt og tar lavere pris. Både høy pris og mindre effektivitet betyr feilplasserte ressurser, som fører til tap av kreftmedisin.

5 Generasjons- effekter

Markedets evne til å koordinere informasjon forutsetter at de som får glede av godet, stemmer med sine lommebøker. Det er umulig i visse tilfeller. De som ikke er født ennå, kan ikke stemme. Hvis millioner av ufødte nordmenn ønsker seg et urørt nordområde, fritt for oljeleting, kan de ikke rapportere det. Markedet ser altså på et avstemmingsresultat der altfor få har stemt, så markedet alene vil ikke la Lofoten leve - lenge. I dette tilfellet er det myndighetene, valgt av fellesskapet, som er de ufødtes generasjoners representant.

6 Asymmetrisk informasjon

Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. For samfunnet er det et tap om en handel som hadde økt begge parters glede, ikke finner sted. Velferden blir da lavere enn den kunne ha vært. Lovfestede garantiordninger kan gjenopprette handelsmulighetene.

Disse seks tilfellene viser at markedet ikke kan levere alt. Det offentlige må supplere markedet, regulere det og styre det. Imidlertid kan styrerne gå over styr. Det beste blir da det godes fiende. Historien er full av eksempler på at gode intensjoner får skrekkelige utfall - for de overivrige kan overregulere det underregulerte.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Er det på tide å avskaffe Vinmonopolet?

  2. DEBATT

    Venstresidens emosjonelle retorikk forsøker å sette kynisk profittjag opp mot det kjæreste vi har | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  3. DEBATT

    Hvorfor har vi offentlig virksomhet?

  4. ØKONOMI

    12 ganger så mange private helseforsikringer på ti år

  5. DEBATT

    Mediene gir oss en offentlig overdose, men svikter i omtalen av næringslivet | Arild Aspøy

  6. BOLIG

    Ny forsikring lover å «revolusjonere eiendomsmeglerbransjen». Møter hard kritikk