Er globaliseringen ved veis ende?
Den globale veksten og verdenshandelen avtar. Flere land innfører nye handelshindringer. Og den politiske motstanden mot store handelsavtaler som TTIP og TTP vokser.
McDonald’s i alle verdens storbyer. Billige klær fra Kina. Smarttelefoner laget i Asia og med programvare fra vestlige land.
Globaliseringen de siste 20–25 årene har mange ansikter.
Britens Brexit har utløst debatt blant politikere og økonomer internasjonalt om denne utviklingen i verdensøkonomien er kommet til veis ende.
– Ja, globaliseringen bremser seg selv, svarer LOs sjeføkonom Stein Reegård.
– Nei, globaliseringen er ikke ved veis ende, men den vil endre karakter, sier Tore Myhre, avdelingsdirektør for Internasjonalisering og europapolitikk i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Politisk motstand i USA
Globaliseringsdebatten fikk en ny omdreining tidligere denne uken da Donald Trump nok en gang langet ut mot USAs handelsavtaler og globaliseringen.
Milliardæren, som etter alle solemerker å dømme blir republikanernes kandidat i presidentvalget i høst, gjentok at globaliseringen «har utslettet vår middelklasse totalt».
Det blåser en antiglobaliseringsvind i den amerikanske presidentvalgkampen.
Nei til nye handelsavtaler
Også demokratenes fremste kandidat, tidligere senator og utenriksminister Hillary Clinton, har markert motstand mot handelsavtalen som landene rundt Stillehavet (TPP) har inngått. Denne avtalen har møtt motstand i det politiske miljøet i Washington og er derfor ennå ikke godkjent av Kongressen.
Verden trenger en sterk middelklasse
Også forhandlingene mellom EU og USA om en omfattende handelsavtale (TTIP) henger i en tynn tråd etter britenes Brexit.
En kilde i EU-miljøet i Brussel sier til nyhetsbyrået Reuters at disse forhandlingene for alle praktiske formål er et avsluttet kapittel uten resultat.
Obama og Li er bekymret
President Barack Obama advarte denne uken mot de globale økonomiske virkningene av Brexit-avstemningen.
– Jeg mener det er grunn til på lang sikt å være ekte bekymret for den globale veksten hvis det faktum at Brexit blir gjennomført og at det fryser mulighetene for investeringer i Storbritannia eller i Europa i det hele tatt, sa Obama under et toppmøte i det nordamerikanske frihandelsforbundet NAFTA.
Også Kinas statsminister Li Keqiang uttrykte denne uken bekymring for ny usikkerhet om verdensøkonomien med et Storbritannia utenfor EU.
USA og Kina har verdens to største økonomier.
– Storbritannias avstemning har vist landets innflytelse i de internasjonale markeder og ytterligere bidratt til usikkerhetene i global økonomi, sa Li under et møte tidligere denne uken.
Kina kan tjene på Brexit
Kinas inntreden på verdensmarkedet for 20–25 år siden var kanskje den viktigste enkeltfaktor til at globaliseringsbølgen skjøt fart de siste tiårene.
Torsdag kom meldingen om at den kinesiske sentralbanken åpner for at landets valuta yuan kan svekkes ytterligere mot dollar. Begrunnelsen er at dette skal være et støttetiltak for landets økonomi.
Yuankursen kan dermed komme til å gjenta verdifallet på 4,5 prosent i fjor, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Nye tollmurer
Landene i verden med størst økonomi (de såkalte G20-landene) innfører stadig flere handelshindringer, blant annet toll og importkvoter.
Ikke siden 2009, da Verdens handelsorganiasjon (WTO) begynte å registrere dette, har det vært en så sterk økning i slike begrensninger som i siste halvår.
Gapet mellom eliten og folket vokser. Nå fosser radikale stemmer frem overalt.
Da ble det registrert 145 nye handelsbarrièrer som rammer over 6 prosent av all importen til G20-landene og 5 prosent av global import, viser rapporten fra WTO.
– Vi har lenge vært bekymret over den voksende oppbygging av handelsbegrensende tiltak. Vår rapport antyder at denne bekymringsfulle trenden fortsetter. En økning i handelsrestriksjoner er det siste den globale økonomien trenger i dag. 2016 er ventet å bli det femte året på rad hvor handelen øker mindre enn 3 prosent, sier WTOs generaldirektør Roberto Azevêdo.
Den videre utviklingen
– Markedskreftene er sterke og billige varer vil fortsette å finne veien til markeder med betalingskraft. Bevegelsen av arbeidskraft derimot vil kunne stoppe opp, sier professor Halvor Mehlum ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Hans kollega Rolv Petter Storvik Amdam ved Handelshøyskolen BI viser til Pankaj Ghemawat ved IESE Business School. Han har pekt på at globaliseringen bremses av to grunnleggende faktorer:
1. Loven om semiglobalisering, dvs. av nasjonale særinteresser.
2. Loven om distanse, dvs. avstand mellom land når det gjelder kultur, politisk system, geografi og økonomisk nivå.
– Mye tyder på at denne oppbremsing er sterk nå for tiden. Hvor sterk er ennå vanskelig å si. Man blir i alle fall minnet på en historisk erkjennelse om at graden av globalisering svinger over tid, og at økt globalisering ikke er en evig prosess, sier Amdam.
Petter Slaatrem Titland - leder av antiglobaliseringsbevegelsen Attacs norske avdeling - mener globaliseringen kommer til å fortsette på høygir - både i det Attac omtaler som eliteprosjekter som TTIP (handelsavtale mellom EU og USA) og TISA (frihandelsavtale for tjenester), og i EU.
– Rammeverket i Europa og globalt blir stadig mer autoritært og mindre inkluderende, sier Titland.
