Økonomi

KLP: Fondskundene søler bort 1,6 mrd. hvert år

Kapitalforvalteren KLP anklager norske banker for å sko seg på dyre aksjefond som gir tap for kundene.

Adm. direktør Håvard Gulbrandsen i KLP Kapitalforvaltning mener bankene setter egen fortjeneste først når de selger aksjefond. Foto: KLP

  • Sigurd Bjørnestad

– Sparerådene er mange og smart klekket ut!

Håvard Gulbrandsen er administrerende direktør i KLP Kapitalforvaltning. Han liker ikke hvordan banker og aksjefond markedsfører sparingen i fond.

– Kundenes fortjeneste kommer i annen rekke. Rådene folk får er ofte basert på at fondene selv skal sitte igjen med god fortjeneste, sier han.

KLP har regnet ut at norske personlige fondskunder hvert år betaler 1,6 milliarder kroner ekstra til antatt smarte forvaltere som prøver å slå det brede markedet.

Kunne spart milliarder

Gulbrandsen mener kundene i gjennomsnitt ikke får noe som helst igjen i form av høyere avkastning på lang sikt. Ifølge ham kunne de spart de 1,6 milliardene ved å flytte alle pengene over i billige fond.

– De aller fleste fondene er urimelig dyre. Bankenes forbrukerøkonomer glemmer tilsynelatende å gi spareråd om at det lønner seg å kjøpe de billigste fondene, sier han.

Gulbrandsen anslår at den årlige besparelsen ved å flytte til billige fond i gjennomsnitt er i overkant av 2000 kroner pr. kunde.

Adm. direktør Bernt Zakariassen i aksjefondenes næringsorganisasjon Verdipapirfondenes Forening (VFF) kommenterer dette slik:

– Finansiell rådgiving er strengt regulert. Finanstilsynet fører tilsyn med at lover og regler blir fulgt. Tilsynet har noen gangenr trukket tilbake konsesjoner som følge av at kritikkverdige forhold er avdekket. Jeg har tillit at tilsynet følger nøye med.

Passive og aktive fond

KLP er en av Norges største livselskaper og storleverandør av såkalte indeksfond. Slike fond investerer kundens penger passivt i det brede markedet til lave honorarer.

– Har dere gjort disse beregningene for å selge KLPs fond?

– Vi håper at ved å fokusere på temaet, så velger flere indeksfond og at de aktive fondene blir billigere. Det vil gi kundene mer i avkastning over tid, sier Gulbrandsen.

Motstykket til passive fond er såkalte aktive fond der antatt smarte forvaltere prøver å plukke enkeltaksjer (se faktaboks).

Vanskelig å få til

Men er det i det hele tatt mulig at noen over tid klarer å investere penger smartere enn resten av markedet, regnet etter kostnader?

Dette er et av de aller mest diskuterte spørsmålene innen finansiell teori og praksis.

– Det er meget vanskelig å gjøre det bedre enn det brede markedet over tid, sier Gulbrandsen.

Zakariassen har tall som han mener nyanserer detet bildet..

– Våre tall viser at rundt åtte av ti aksjefond som investerer i Norge gjør det bedre enn det brede markedet over ti og 20 år, sier han.

Selv om noen forvaltere er flinkere enn andre, kan det være vanskelig å vite hvem de er.

– Det er gjort utallige undersøkelser på dette. De fleste er enige om at det er nærmest umulig for privatpersoner å finne disse flinke forvalterne. Da er det lettere å velge sin egen bank, sier Gulbrandsen.

– Men det er vel lurt å velge et aktivt fond der tallene viser at forvalterne i år etter år har gjort det bedre enn det brede markedet?

– Erfaringene viser at historien ikke er noen god veiviser for fremtiden. Svaret på om forvalteren er god eller dårlig kjenner vi først når sparingen er ferdig. Da har den høye betalingen til forvalteren spist av avkastningen hvert år. I de aller fleste tilfellene skjer betalingen uavhengig av om forvalteren har gjort det bra eller ikke, sier han.

Honorar spiser avkastningen

Ett av Gulbrandsens regnestykker ser på en engangsinnbetaling eller en månedlig innbetaling over ti eller 20 år.

Tabellen sammenligner avkastningen i et aktivt fond (høyt honorar til forvalter) med et passivt fond (lavt honorar). Den viser hvor mye en sparer vil sitte igjen med i fire spareeksempler.

Det er antatt at begge typer fond gir samme avkastning som børsen, regnet før kostnader. Forkjellene viser altså bare effekten av ulike honorar.

Avkastningen etter kostnader med et lavt honorar vil i de fire eksemplene bli redusert med 6–20 prosent ved å velge et ford med høyt honorar i stedet, alt annet likt.

Krevende å høste gevinst på lang sikt

KLP har også sett på sammenhengen mellom avkastningen og størrelsen på kostnaden i 364 norske fond. De forvalter det aller meste av fondspengene for norske privatpersoner.

Analysen viser:

  • De aktive (dyre) forvalterne kommer gjennomgående godt ut med en sparehorisont på ett og tre år, selv etter høyere kostnader. Kundene får noe igjen for å betale høyt honorar.
  • På fem og 10 års sikt ser det ikke ut til at aktive (dyre) fond gir bedre avkastning enn passiva (billige) fond.

Men blant de aktive forvalterne er spredningen stor.

– Både på kort og lang sikt er det store forskjeller i avkastningen for de dyre fondene. Selv om mange gjør det bra, vil de uansett være vanskelig på forhånd å vite hvem dette er, sier Gulbrandsen.

  1. Les også

    Øystein Olsen i februar: "Vinteren kommer". Olsen nå: Vinteren ble mildere enn fryktet

  2. Les også

    Bilen er Siv Jensens symbolsak. Men oljepengene bruker hun på velferdsstaten. |Ola Storeng

  3. Les også

    Vi spør om råd til lån, sparing og skatt - men hva vet vi om den vi spør?

Les mer om

  1. Fondssparing
  2. Bank

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre.

  2. ØKONOMI

    Kundene betaler for at fondene skal gi dem ekstra avkastning. Men svært mange aksjefond gjør det dårligere enn børsen.

  3. ØKONOMI

    Han sparer i fond. Les hvorfor nordmenn puttet rekordmye penger i fond i fjor.

  4. ØKONOMI

    Aksjemarkedet var dårlig i fjor. «Smarte» aksjefond gjorde vondt verre for kundene.

  5. ØKONOMI

    Sparerne betaler dyrt for å tjene mer. Men flertallet av de smarte aksjefondene leverte ikke i fjor.

  6. ØKONOMI

    Statistikken viser bare gode aksjefond. De dårlige er borte.