85 prosent av studentene er borte i den kriserammede oljebransjen. Det kan paradoksalt nok gi ny lønnsfest.
Søkerne har rømt oljestudiene i så store flokker at studiestedene fjerner én av tre studieplasser. Det kan føre til ny bemanningsmangel og lønns- og kostnadsøkninger.
– Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg valgte å studere petroleumsfag. Jeg er veldig positiv til fremtiden, og jeg er innstilt på å jobbe som petroleumsingeniør, sier Tonje L. Bjerga.
Hun skal levere sin master ved NTNU nå i juni.
Sammen med Wonmin Jeong og Jørgen Ernstsen er hun ute på oljeselskapet Lundins oljeplattform Edvard Grieg. Her fant Lundin olje der de store, internasjonale oljeselskapene hadde prøvd mange ganger og gitt opp.
De tre studentene vant Lundins innovasjonskonkurranse, der premien var en tur offshore. Helikopteret gikk fra Sola ved Stavanger til Utsirahøyden grytidlig på morgenen, og det var førstereis for alle tre studentene.
– Det er kjempeinteressant og spennende å få være med ut på en oljeplattform. Norsk spisskompetanse innen petroleum er blant den beste i verden, sier Bjerga.
Nedgangen fortsetter i år
Men interessen for petroleumsstudier har falt drastisk de siste årene, og fallet fortsetter i år. Det viser tall fra Samordna opptak, som kom rett etter påske, og som Aftenposten har satt sammen.
Det er tre universiteter og én høyskole som tilbyr syv ulike studier i petroleumsfag, og samtlige opplever svikt i søkertallene.
Mens det i 2013 var 1564 personer som hadde satt ett av disse studiene opp som sitt førstevalg, var det bare 228 som gjorde det samme i år.
Det betyr at over 85 prosent av søkerne er borte på fem år.
Er oljegullalderen over?
Det er lav oljepris og dårlige tider, kostnadskutt og oppsigelser i oljebransjen som får skylden for at de unge skygger unna. Men Bjerga er optimist.
– De selskapene som jobber innen petroleum i dag, kommer til å jobbe med fornybar energi i fremtiden, sier Bjerga.
– Det er ikke lett å si om gullalderen er over for oljebransjen. Det har vært spådd før, men bransjen kan få en ny opptur, sier Jørgen Ernstsen.
Han har en mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi fra Universitetet i Oslo og tar nå doktorgrad der han forsker på interaksjon mellom teknologi og mennesker.
Garanterer alle jobb
Instituttleder Egil Tjåland ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU tror de unge ville ha fått svært god uttelling dersom de hadde startet på petroleumsfag akkurat nå.
– Det er den garantert sikreste utdannelsen du kan velge for å få en god jobb i Norge når du er ferdig med studiet, mener Tjåland.
Han er så sikker på at en mastergrad innen petroleumsfag vil være så attraktiv at han går til et nokså uvanlig skritt:
– Jeg garanterer alle som fullfører studiet hos oss, jobb om fem år. De som starter studiene nå, vil kunne velge og vrake i attraktive jobber om fem år. Vi har utdannet langt flere studenter i årevis, sier Tjåland.
Frem til 2014 var det vanlig at petroleums-studentene hadde jobb lenge før de var ferdige med studiet. Men etter oljenedturen er det sånn at de fleste må fortsette å søke på jobber etter at de er ferdig med mastergraden.
– På mitt studium er det ca. 25 prosent som har fått jobb nå, mens andelen tidligere gjerne har vært oppe i 90 prosent allerede i oktober året før man er ferdig, sier Bjerga.
I tillegg til at det kommer færre inn i oljebransjen, så er pensjonskullene i årene fremover store. De som ble ansatt i bransjen i boomen rundt første halvdel av 80-tallet skal pensjonere seg i årene som kommer.
– Det er helt opplagt at noen må erstatte alle disse. Det kommer til å bli en utfordring for oljeselskapene å finne nok gode folk, sier Tjåland.
Tror lønningene vil bli presset oppover
Dermed kan det se ut som om oljebransjen står midt oppe i en kjent øvelse: Når de dårlige tidene kommer og man må sette tæring etter næring, kuttes det heftig i kostnader, og det nedbemannes kraftig. Når det så snur og tidene blir bedre, blir det kamp om de skarpeste hodene.
Slike store konjunkturendringer har vi sett gjentatte ganger på norsk sokkel.
Instituttleder Tjåland tror at lønnsøkningene og kostnadene i bransjen kan komme ut av kontroll igjen.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 er enig.
– Det har vært et enormt kostnads- og lønnspress i mange år i oljebransjen. Nå tar man kanskje litt for mye i og bygger ned for mye. Selv om produksjonsnivået i olje- og gassbransjen er inne i en fallende trend, så er det fortsatt på et nivå som gjør at man trenger mange nye folk, sier Holvik.
Kuttet én av tre plasser
Hun trekker også frem poenget med at det er mange som skal gå av med pensjon i årene fremover.
– Vi må ha et kontinuerlig påfyll av folk. Det er ikke usannsynlig at det blir nytt press når man plutselig skal bygge ut, og trenger mange nye folk igjen, sier Holvik.
Studiestedene har i år kuttet drastisk i antallet studieplasser innenfor petroleumsfag. Siden den store nedgangen i søkertallene startet i 2013 har antallet studieplasser ligget jevnt på mellom 250 og 280. I år er tallet nede på 170.
– Studiestedene har et ansvar
Kristin Færøvik er toppsjef for Lundin i Norge og styreleder for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Hun mener at universiteter og høyskoler skal tilby utdanninger som samfunnet har bruk for.
– Prognosene viser at vi vil ha bruk for mange med petroleumsrettet kompetanse i flere generasjoner ennå. Da må studiestedene bidra til å synliggjøre det. Først og fremst gjennom å markedsføre studiene, men også ved å tilby tilstrekkelig antall studieplasser, sier hun.
Hun mener samfunnet må være obs på at det kan bli mangel på folk i oljebransjen.
– Når det gjelder lønnsnivå, vil det henge sammen med temperaturen i norsk økonomi for øvrig. Men med de erfaringene hele industrien har gjort seg de siste årene, tror jeg sjansen er mindre for at man velger å lønne seg ut av et eventuelt rekrutteringsproblem, sier Lundin-sjefen.
Nå er Færøvik vertskap for studentene som er med offshore. Selskapet har lagt opp en skikkelig rundtur for studentene, som får snakke med folk i alle de viktigste jobbene på Lundins plattform.
– Her ligger pensjonsformuen vår, sier hun og peker utover havet og mot Johan Sverdrup, gigantfeltet lite ved.
Samarbeid mellom studiestedene og oljeselskapene
Studentene er selvfølgelig også opptatt av det studiestedene gjør.
– Det er viktig å opprettholde antallet studieplasser for å sikre at det er nok folk i fremtiden. Jeg mener også det er lurt av universitetene og oljeselskapene samarbeider om masteroppgaver, internships og det å tilby uteksaminerte studenter jobb, sier Wonmin Jeong.
Han har en mastergrad fra universitetet i Seoul og er nå i ferd med å fullføre en annen master i offshoreteknologi fra Universitetet i Stavanger.
Færøvik er enig.
– Både enkeltselskaper og industrien har et felles ansvar for å synliggjøre mulighetene fremover og å legge til rette for at det finnes relevante jobber for nyutdannede.
Noen jobber for de unge
For å bidra til dette har både Lundin og Statoil opprettet engasjementsstillinger øremerket nyutdannede. Bjerga, som er ferdigstudert til sommeren, har allerede fått jobb hos OneSubsea.
– Heldigvis er det noen selskaper som fortsatt er villig til å satse på de unge. Mange søker veldig mange jobber og må gå nye veier for å finne jobb, sier Bjerga.
