Økonomi

Innsamlet plastavfall i Oslo: 3,4 kg pr. innbygger. Romerike: 17,7 kg.

Det er svært store forskjeller i plastinnsamlingen i ulike kommuner. Ordningen med vasking og sortering av plast hjemme på kjøkkenet bidrar sterkt til at Oslo ligger helt i bunnen.

Oslo-folk sorterer plasten i blå poser. Ordningen sender Oslo til bunns på statistikken over innsamlet plast pr. innbygger. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Plast i hval, hav og fisk opprører mange. Heldigvis befinner det meste av plasten seg på land og under bedre kontroll.

Men det er svært store forskjeller i kommunenes innsamling av plast til gjenvinning. Noen sorterer ut mye plast til dette formålet, mens andre sender det meste av den rett til forbrenning sammen med bleier, kjøkkenpapir, kaffegrut og gamle brødskalker.

Emballasje er en stor del av plasten i omløp. Nå hever bransjen fanen for å få samlet inn mer av den.

Mandag overleverer samarbeidsorganet Forum for sirkulær plastemballasje et «veikart for sirkulær plastemballasje i Norge» til miljøminister Ola Elvestuen. Det skjer under Arendalsuka.

Forumet består av brukere, produsenter, innsamlere og forskere innen plastemballasje.

Store forskjeller i innsamling

Tall fra Grønt Punkt Norge viser for 2017:

  • Renovasjonsselskapet Romerike Avfallsforedling (ROAF) samlet inn 17,7 kilo plastavfall pr. innbygger. Stavangerregionen ligger på omtrent det samme i sitt nye anlegg i år.
  • Oslo med sine blå poser i kjøkkenbenken ligger helt i bunnen og samlet inn bare 3,4 kilo pr. innbygger.

Grønt Punkt Norge er næringslivets apparat for å gjenvinne emballasje. Næringslivet betaler et miljøgebyr for å drifte returordningene.

Foto: Svein Eide

Les også

80 prosent av alt plastavfall havner på fyllinger og i naturen. Nå har Norge fått gjennom en ny global plastavtale på rekordtid.

Les også

Norge håper på nye tiltak mot plastavfall

Metoden er viktig

Veikartet har tall som viser hvordan ulike innsamlingssystemer for plast ga ulike resultater i 2017:

  • Det desidert vanligste er at plastavfallet blir lagt i egne dunker eller sekker på hentestedet ved hjemmet. Kommuner med slik ordning samlet inn 7,3 kilo plastavfall pr. innbygger.
  • I noen kommuner (blant andre Oslo) blir plastavfallet lagt i farget pose på kjøkkenet. Innsamlet: bare 3,9 kilo pr. innbygger.
  • Noen få kommuner hadde sentralsortering av plast fra restavfallet. Resultat: mer enn fire ganger så mye innsamlet som i Oslo.

Tom Roger Fossum er avdelingsdirektør i ROAF.

– Ved vårt anlegg slipper husholdningen å sortere plasten hjemme. Vi tar oss av den jobben. Da viser det seg at vi får samlet inn svært mye av plasten, sier han.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg (MDG), får ikke samlet inn plasten. Foto: Tom A. Kolstad

Les også

Canada varsler forbud mot engangsplast i 2021

MDG ikke fornøyd

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg (MDG), er ikke fornøyd.

«Jeg synes ikke dette er godt nok, og skulle jeg gjerne sett at Oslo kom bedre ut», skriver hun i en e-post til Aftenposten.

Hun skriver at systemet i Oslo med sortering av poser i ulike farger «fungerer stort sett bra».

Videre skriver hun at Oslo for ti år siden «valgte (...) den beste tilgjengelige løsningen, med egne blå poser for plastavfall (...).» Men hun skriver også: «Vi er i gang med å utrede fremtidens avfallssystem i Oslo, og da er det interessant å lære mer om erfaringene fra andre byer.»

Om kommunens «plasthandlingsplan» skriver Berg at Oslo har et «mål om å bli den første byen i verden som kutter ut unødvendig engangsplast». For kommunen skal dette skje allerede i år.

Fredag la Berg frem byrådets klimastrategi for Oslo.

Les også

Norsk plast sendes til Tyskland. Nå lover Oslo-politikere gjenvinningsanlegg på Østlandet.

Les også

Papirsugerør fra McDonald's kan ikke gjenvinnes, men plastsugerør kunne

Slipper blå pose

Romerike og Stavanger-regionen er blant dem som har sentrale anlegg som skiller plastavfall fra resten.

Dermed blir det meste av plasten på Romerike og i Stavanger skilt ut og sendt til gjenvinning. I Oslo får renovasjonsselskapet bare tak i plasten som er lagt i blå poser. Resten ligger i avfallet som blir sendt til forbrenning.

Men bildet er ikke entydig. Det er stor variasjon også innenfor en enkelt ordning. I Aftenpostens utvalg har både Sarpsborg og Vestfold «henteordning». Innsamlet plast er 3,8 kilo i Sarpsborg og 13,1 kilo i Vestfold, regnet pr. innbygger.

Les også

I dette hjemmet finnes ikke plastfolie, tinnfolie eller brødposer i plast. – Vi synes det er gøy, lett og økonomisk.

Direktør for bærekraft i Orkla, Ellen Behrens. Foto: Orkla

Mål: Økt gjenvinning

Målet for bransjen er å øke gjenvinningsgraden for plastemballasjen fra drøyt 30 prosent i 2017 til 50 prosent i 2025 og enda høyere fem år senere.

Dette er i samsvar med EUs mål. Ellen Behrens er direktør for bærekraft i Orkla og leder bransjeforumet for sirkulær plast.

– Dette betyr at den årlige gjenvinningen må øke fra 64.000 tonn i 2017 til 114.000 tonn i 2025. Dette er meget ambisiøst, sier hun.

Veikartet forslår en rekke tiltak. Blant annet vil bransjen utvikle emballasje som er enkel å gjenvinne, øke bruken av resirkulert plast og jobbe for bedre kvalitet på gjenvunnet plast. For matleverandøren Orkla er kvaliteten ikke god nok.

– Det finnes nesten ikke gjenvunnet plast som tilfredsstiller kravene for at maten skal være trygg, sier Behrens.

Renovasjonsselskapet tar jobben

EU-målet vil være godt innen rekkevidde hvis alle renovasjonsselskapene ble like flinke som de flinkeste.

I veikartet etterlyser bransjen mer bruk av sammenligninger mellom ulike renovasjonsselskaper for å kunne dele «beste praksis».

– Anlegg med sentral sortering av restavfallet gir betydelig bedre innsamling og bør utnyttes best mulig, sier Behrens.

I veikartet etterlyser emballasjebransjen en plan fra myndighetene for å få mer enhetlige systemer innen innsamling og sortering.

– Det er stor forskjeller mellom innsamlingssystemene. Myndigheten må legge til rette for gode ordninger, og vi må ta tak i de store forskjellene det er mellom systemene, sier Behrens.

– Betyr dette å skrote Oslo-systemet og få alle over på Romerike-systemet?

– Jeg vil ikke si noe om enkeltselskaper. Alle gjør en stor innsats i innsamlingen, sier hun.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Miljø
  3. Plastavfall
  4. Avfall
  5. MDG

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Norsk plast sendes i dag helt til Tyskland for å bli resirkulert. Oslo-politikere tar nå til orde for gjenvinningsanlegg på Østlandet.

  2. NORGE

    Staten, Oslo og Obos får det ikke til ennå. Den private utbyggeren JM når miljømål først.

  3. ØKONOMI

    Nå må hun betale mer skatt hvis hun låner et smykke fra egen butikk

  4. ØKONOMI

    Uendret rente fra Norges Bank

  5. ØKONOMI

    Årets verste dag på Oslo Børs

  6. ØKONOMI

    Abelia etterlyser Norges svar på Zuckerberg og Gates