Økonomi

Finanstilsynet ikke bekymret for dyrere lån

DNB-sjef Rune Bjerke mener nye regler gir kundene dyrere lån gjennom en "særnorsk låneavgift". Finanstilsynet deler ikke bekymringen.

Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen sier banker ikke alltid bygger opp nok egenkapital fordi de tror de kan bli reddet hvis det går galt.

  • Lars Magne Sunnanå
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Vi har ingen bekymring for at det norske folk ikke skal få boliglån, vår bekymring er at de for lett skal få for mye, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Under Samfunnsøkonomenes valutaseminar på Soria Moria i Oslo måtte Baltzersen fredag formiddag svare på banknæringens klaging over nye og strengere krav til egenkapital.

Torsdag kalte DNB-sjef Rune Bjerke myndighetenes kapitalkrav for en låneavgift.

–  Norske myndigheters særnorske kapitalkrav har en kostnad. Politikerne må bestemme seg for hvor stor låneavgift de vil pålegge norske lånekunder målt opp mot hvor solide bankene skal være, sa Bjerke.

Baltzersen er tilsynelatende ikke spesielt begeistret for Bjerkes merkelapp:

– Det er ikke et ord jeg eller Finansdepartementet har brukt, sier han.

Belønnes ikke for soliditet

Under sitt foredrag på Valutaseminaret forklarte han hvorfor bankene ikke alltid ser seg tjent med å bygge opp en like stor egenkapital som samfunnsøkonomiske hensyn tilsier – og dermed bli mer solide.

– Alle som låner banken penger, vet at de er en så vital del av samfunnet, av samfunnsøkonomien, at de har mistanke om at de blir reddet av skattebetalerne hvis det går galt.

Les også

DNB-sjefen mener Regjeringen vil påføre nordmenn høyere rente

Denne troen på at staten stiller opp når bankene får problemer, gjør at mer solide banker, altså banker som har høyere egenkapital, ikke nødvendigvis får låne penger billigere i markedet.

– I en bankvirksomhet blir det slik at soliditet ikke alltid belønnes ikke av kreditorer på samme måte som i en annen bedrift, sier Baltzersen, men understreker at det over tid likevel er et konkurransefortrinn å være solid.

Forskjellsbehandling

DNB har i lengre tid uttrykt bekymring over at utenlandske banker, med filialer i Norge, møtes av lavere kapitalkrav for boliglån enn norske. Samtidig varslet han at bankens marginer på boliglånene må øke fremover. Det betyr, isolert sett, høyere boliglånsrenter for folk flest.

Det er nok til å leve med, mener Baltzersen:

– Etter en tid da marginene er falt mye, og i en konsolideringsfase for banker hvor de nå bremser utlånsveksten, er det ingen dramatikk i at marginene kan øke noe. De er fortsatt på et lavt nivå, sammenlignet med hva de var for noe tid tilbake, sier han.

Reagerer sterkt

Finansminister Sigbjørn Johnsen er kritisk til Bjerkes utspill og bruken av ordet "låneavgift. Det er også SVs finanspolitiske talsmann, Geir-Ketil Hansen.

– Jeg reagerer sterkt på at Rune Bjerke ikke tar ansvar når det gjelder de helt nødvendige grepene Regjeringen tar for å hindre fremtidige kriser, sier Hansen.

Han mener det ikke er noen automatikk i at kundene må svi for strengere kapitalkrav.

– Bankene har gode resultater og tjener gode penger. De må gjøre dette på en annen måte enn å velte kostnadene over på kundene. Hvis banken din setter opp renten på lånet ditt, bør du bytte bank, sier han.

Hansen mener utspillet fra Bjerke er ren retorikk for å presse Regjeringen til å innføre mindre strenge kapitalkrav.

– Jeg synes ikke det er riktig av Rune Bjerke å komme med et slikt politisk utspill. Han bør se at tryggere og mer solide banker er i landets interesse, sier Hansen.

– Det går en grense ett eller annet sted

Bjerke sier de økte kostnadene må fordeles mellom bankens eiere, de ansatte og kundene og avviser at en uforholdsmessig stor del av byrden tilfaller låntagerne.

–  Vi har lavere avkastning nå enn for fire år siden. Vi betaler ikke ut 50 prosent utbytte, men 25 prosent. Svenske banker betaler ut tre ganger så mye. I tillegg legger vi ned filialer – bankens ansatte må virkelig bidra for å få endene til å møtes.

Bjerke sier han ser behovet for strengere reguleringer.

– Jeg er enig i at det er riktig å ha betydelig strengere krav enn i 2007 og at norske banker må bli mer solide og ha mer likviditet enn før. Norske banker må, som internasjonale banker, reguleres strengt for å motarbeide spekulativ adferd.

– Men det går en grense ett eller annet sted. Hvis vi skal bli veldig mye mer solide enn bankene i Sverige, så oppstår det en skjevhet som har en kostnad, og den må noen ta. Man må spørre seg hvor langt man skal gå med disse reguleringene før skadevirkningene blir for store, sier Bjerke.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Bankene har sutret i årevis. Heldigvis fikk de ikke viljen sin.

  2. ØKONOMI

    Tross coronakrise og rentekutt: DNB tjente en halv milliard mer på boliglånskundene

  3. KRONIKK

    Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk

  4. ØKONOMI

    Lavere boligpriser skremmer ikke Finanstilsynet

  5. ØKONOMI

    Nå er Bjerkes «spleiselag» over. Likevel kan du ikke forvente rentekutt.

  6. ØKONOMI

    Kjos og Hagens banker tjener store penger, men strammes inn av Siv Jensen