Økonomi

Lønnsoppgjøret: Én av fem fikk to hundrelapper pr. måned

Fire av fem fikk null i sentralt lønnstillegg. Samlet lønn kan stige litt likevel.

LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund ble enige om lave lønntillegg i år. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Partene i lønnsoppgjøret i LO-/NHO-områdetble enige torsdag kveld. For fire av fem som omfattes ble det null tillegg i oppgjøret.

Bare de som er omfattet av tariffavtaler der gjennomsnittlig årslønn er under 388.000 kroner vil få lønnstillegg. Tillegget er 1,75 kroner pr. time. Dette er for eksempel renholdere, vektere og ansatte i hotell og restauranter.

De lavtlønte får dermed økt sin brutto månedslønn med 290 kroner fra 1. april.

Skatten vil ta 35,2 prosent av tillegget, slik at de lavtlønte sitter igjen med 190 kroner i måneden ekstra etter skatt.

175.000 arbeidere i blant annet industri, bygg og anlegg, grafisk, hotell/restaurant og transport er omfattet av oppgjøret. 35.000 får lavlønnstillegget, likt fordelt på kvinner og menn.

De såkalte industrifunksjonærene (les: mange sivilingeniører og andre med høyere utdannelse) deltar ikke i sentrale forhandlinger, men forhandler i stor grad sine tillegg lokalt i bedriftene.

Ramme i tre deler

Rammen for oppgjøret er av partene anslått til 2,7 prosent. Det betyr at samlet utbetalt lønn for dem som omfattes er anslått til å bli 2,7 prosent høyere i år enn i fjor.

Men dette betyr ikke at alle får 2,7 prosent. Tilleggene vil variere både innefor næringer og mellom næringer.

Rammen på 2,7 prosent fordeler fordeler seg slik på tre deler:

Del 1: Overhenget på 1,2 prosent

Lønnsutgiftene vil stige med 1,2 prosent i år, selv uten tillegg i år. Dette handler om at 2014-tilleggene ble gitt utpå våren i fjor. Tillegget ga ekstra penger bare en del av året, men dette tillegget vil virke for hele 2015. Derfor stiger årslønnen i 2015 automatisk, og selv uten tillegg i år.

Dette er det såkalte overhenget. Partene anslår det til 1 prosent for industriarbeiderne og 1,3 prosent for industrifunksjonærene.

Det er omtrent like mange av dem, så samlet overheng for industrien kan anlås til 1,2 prosent.

Del 2: Tarifftillegget på 0,3 prosent

Det blir gitt 1,75 kroner pr. time i tillegg til alle som jobber i tariffområder der gjennomsnittslønnen er under 90 prosent av gjennomsnittet for industriarbeiderne. Det vil si at alle som har årslønn under 388.000 kroner får dette tillegget.

Tillegget blir gitt fra 1. april , det vil si tre fjerdedeler av året. Inklusive ferien får en arbeider betalt for rundt 2000 timer i året. Tre fjerdedeler av dette er 1500 timer.

Dermed vil den samlede årslønnen øke med 2625 kroner i 2015 for dem som får dette tillegget.

Dette tilsvarer 290 kroner i måneden fra 1. april og ut året. Etter skatt på tillegget er dette 190 kroner pr. måned fra 1. april.

Del 3: Lokale tillegg på 1,2 prosent

Dette er den mest usikre delen av lønnstilleggene. Dette skal forhandles frem av de lokale klubbene. Bedriftens lønnsomhet, knapphet på arbeidskraft og andre lokale forhold vil bestemme dette.

Mange bedrifter er hardt rammet av oljenedturen, og har nedbemannet mye. Her kan det være lite å hente i lokale forhandlinger.

Andre bedrifter kan ha tjent stort på den svake kronekursen, og her vil det nok være flere kroner å forhandle om.

Oppsummert

Samlet lønnsveket i 2015 for den enkelte vil variere. En person med gjennomnittlig industriarbeiderlønn vil i gjennomnsitt få 1,2 prosent i økt årslønn på grunn av overhenget og kanskje 1,2 prosent i lokale tillegg.

Disse 2,4 prosentene tilsvarer 10.300 kroner mer i året. Regnet etter skatt tilsvarer dette tillegget i år knapt 6700 kroner, eller 560 kroner pr. måned regnet over hele året.

Les også

  1. Full enighet i lønnsoppgjøret

  2. Passer ikke helt i «den norske modellen»

  3. Syv spørsmål og svar om årets lønnsoppgjør