Økonomi

Dette kan bli Europas CO2-lager

Sleipner, Nordsjøen (Aftenposten): I 20 år har Statoil lagret CO2 dypt under havbunnen på Sleipner-feltet. Nå ser selskapet muligheter for å utvide lagerbusinessen.

OPT__04A6752_doc6oe4uxepgnl1395palck-TaEV4Sv8b8.jpg Foto: Olav Olsen

  • Stine Barstad

OPT__U8A6205_doc6oe4yqz4l2plh408le6-C0b5Z81RbT.jpg Foto: Olav Olsen

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) tok med EU-kommissær Maros Sefcovic til Sleipner. Foto: Olav Olsen

— Det er jo egentlig en skikkelig solskinnshistorie, det vi har fått til her, sier plattformsjef Yngve Tvedt på Sleipner entusiastisk.

Han peker utover mot Sleipner T-plattformen, hvor solen nettopp har opp i bakgrunnen. Her har Statoil i 20 år skilt CO2 fra gassen de henter opp fra dypt under havet som nå skvulper lett under plattformen, og pumpet den tilbake i enda dypere lag i Utsirahøyden. På den måten har selskapet spart store beløp i CO2-avgift – og samlet miljøpoeng. Men årsaken til rensingen var ren business – gassen fra Sleipner hadde langt høyere CO2-konsentrasjon enn kundene i Europa etterspurte.

Sleipner-plattformen i Nordsjøen. Her har Statoil skilt CO2 fra gassen de henter opp fra dypet i 20 år. Foto: Olav Olsen

— Når gassen kommer opp, inneholder den 10 prosent CO2. Når vi sender den videre, er nivået nede i 2 prosent, sier Tvedt.

Kan få CO2 fra utlandet

De siste 20 årene har Statoil lagret mer enn 16 millioner tonn CO2 i Utsiraformasjonen. Det tilsvarer mer enn det den samlede, norske bilparken slipper ut på to år. Men fortsatt er CO2-lageret langt fra fullt.

- Utsiraformasjonen er enorm. Jeg pleier å si at hvis det var her oljen lå, ville vi vært rikere enn Saudi-Arabia, sier Tvedt.

Statoil fikk nylig oppdrag fra Olje- og energidepartementet om å utrede mulighetene for å lagre CO2 fra en norsk «månelanding» i sandsteinlagene i Utsiraformasjonen, Smeaheia ved Bergen eller Heimdal utenfor Haugesund. Regjeringen har lovet å få på plass et fullskala CO2-renseanlegg innen 2020. Fortsatt står valget mellom rensing av avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo, hos Yara i Porsgrunn eller Norcem i Brevik.

Foreløpig slippes CO2-en som fanges på Klemetsrud rett ut i luften igjen:

Les også

Slik vil de gjøre Oslos største CO2-kilde miljøvennlig

— Vi ser på lagringsmuligheter for alle disse tre prosjektene, pluss for kilder fra Storbritannia og Amsterdam/Rotterdam-området, sier Bull.

- Kan gjøre god butikk på dette

Foreløpig foregår det kun CO2-fangst på test-nivå i Europa, men Bull legger ikke skjul på at Statoil ser på CO2-lagring som en forretningsmulighet på sikt.

— Det finnes ingen store, kommersielle CO2-lagre i verden i dag. CO2-en fra de fleste karbonfangstprosjektene som finnes brukes enten som trykkstøtte i oljeproduksjon, eller i industrien. Og vi har 20 års erfaring med lagring, seismikk og reservoarforståelse fra Sleipner, sier han.

- Statoil kan utnytte denne teknologien og erfaringen og gjøre god butikk på dette for Norge, legger han til.

Co2 føres ned i havdypet under Sleipner, via et blankt, grønt rør fra plattformdekket merket "CO2 INJEKSJON I UTSIRA". Rørene som bringer gassen opp fra brønnene, er svarte. Foto: Olav Olsen

EUs visepresident for klima og energi, Maros Sefcovic, besøkte torsdag Sleipner sammen med olje— og energiminister Tord Lien (Frp). Han sier lagring i Nordsjøen absolutt kan være interessant for EU på sikt.

— Karbonfangst- og lagring vil være et viktig verktøy for å nå klimamålene og klare overgangen til en lavkarbonøkonomi. Prosjektene i Europa er foreløpig i en forsøksfase, og det er imponerende å se hvordan det gjøres på en effektiv måte her på Sleipner, sier Sefcovic.

— Det er ikke akkurat kø nå av renseprosjekter som trenger CO2-lagring, men det er ikke til å stikke under en stol at dette kan være en mulighet for norsk sokkel på sikt, sier Lien.

EU-toppen på Norges-besøk ser også store muligheter i norsk vannkraft:

Les også

EUs mektige energisjef: Norge kan bli hele Europas batteri

— Må utvikle lagringsmuligheter

Men først må prisen på klimagassutslipp opp. Den eneste grunnen til at lagring lønner seg på Sleipner, er den høye CO2-avgiften. I EU ligger utslippsprisen nå på rundt 6 euro pr. tonn CO2. Ifølge Bull må den opp i minst 50 euro før karbonfangst- og lagring lønner seg for selskapene. Slike innstramminger tar tid å få på plass.

Politisk rådgiver i miljøorganisasjonen Zero, Camilla Svendsen Skriung, sier utredningen om CO2-lagring er et viktig skritt i riktig retning.

— Vi har kommet noen skritt på veien i å få på plass prosjekter på CO2-fangst, men vil man virkelig dette, må man utvikle lagringsmuligheter parallelt. Nå er det viktig at dette ikke bare ender i nok en utredning, men at det faktisk gjennomføres, sier hun.

I mellomtiden vil Statoil fortsette å lagre minst 4 millioner tonn Co2 til ned i havdypet, via et blankt, grønt rør fra plattformdekket merket "CO2 INJEKSJON I UTSIRA". Rørene som bringer gassen opp fra brønnene, er svarte.

  • Til og med Saudi-Arabia har nå fått sin månelanding: Her er 15 steder hvor de har fått til karbonfangst.