Økonomi

Siv Jensen må kanskje slå hull på sparegrisen

Neste år kan strømmen av friske oljepenger fra borehullene bli for liten. For første gang må en finansminister trolig ta gamle penger ut av Oljefondet for å få nok.

Finansminister Siv Jensen kan bli nødt til å hente inn gamle oljepenger for å få statsbudsjettet 2016 til å gå opp. Foto: Vidar Ruud

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Onsdag klokken 06.30 skal en smilende og hemmelighetsfull Siv Jensen møte pressen utenfor boligen sin i Oslo. Så skal hun ut i en meget lang arbeidsdag der gleder og bekymringer skal formidles i hårfin balanse.

Det er klart for statsbudsjettdagen i et Norge på vei "fra særstilling til omstilling" – for å bruke en frase som begynner å bli slitt. Statsbudsjettet 2016 skal møte stigende ledighet og fallende oljeinntekter, samt forventninger om skattekutt og bredere veier.

Regjeringens store skrekk for 2016 er trolig at mismotet brer seg blant folk, slik at det blir stille i butikken e.

Alle vet hva hovedtemaet blir onsdag: Oljeprisen er mer enn halvert siden i fjor sommer. Oljeselskapene kutter kraftig i investeringer og drift. Det strømmer på med meldinger om nedbemanning i næringslivet. Jo nærmere oljen, desto brattere nedtur.

  • Her kan du lese Aftenpostene bruksanvisning for å finne ut av statsbudsjettet.

2016 blir historisk

Statens løpende inntekter fra olje— og gassutvinningen er sterkt fallende. Et historisk omslag er i sikte.

Siden Oljefondet startet opp i 1996 har de løpende inntektene hvert år vært så store at:

  • Finansministeren først har tatt det hun eller han trengte på årets statsbudsjett.
  • Deretter er det blitt svært store milliarder til overs som er satt inn i Oljefondet. Det har vært nok penger til å fete opp sparegrisen på denne måten hvert år.
    På neste års budsjett kan denne overfloden ta slutt:
  • Strømmen av friske oljepenger fra borehullene i 2016 kan bli mindre enn det Jensen trenger på statsbudsjettet.
  • Derfor ligger det an til at hun må plusse på ved å ta gamle oljepenger ut av Oljefondet for å få nok. Hun bidrar til å slanke sparegrisen i stedet for å fete den opp.
    Alle finansministrene de siste 20 årene har brukt stadig mer oljepenger. Felles for alle har vært at årets inntekter alltid har vært mer enn nok.

Jensen blir den første

Det historiske bruddet består i at Jensen neste år kanskje må ta ut gamle, oppsparte oljepenger fra fondet. Hun blir i så fall den første som gjør dette i stedet for å sende friske penger til fondet.

Meglerhuset DNB Markets spår at nettopp dette vil skje. Inntektene av friske oljepenger i 2016 er ikke nok, spår meglerhuset.

Et forvarsel kom da Oljefondet la frem resultatet for 2. kvartal. I første halvår i år fikk fondet tilført 17 milliarder kroner i ferske oljepenger fra Jensen. Det halvårlige gjennomsnittet har vært 120 milliarder kroner de siste ti årene. Fallet er 85 prosent.

1928398.pdf

Mye ståhei for små effekter

Oljefondet skal være en buffer mellom oljemarkedet og statsbudsjettet. Det har virket etter hensikten. På kort sikt er derfor stigende ledighet mer alvorlig enn fallende oljeinntekter.

Opposisjonen anklager Regjeringen for å gjøre for lite for sent. Statsministeren og finansministeren svarer med å love kraftfulle tiltak onsdagens budsjett.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank demper forventningene.

— Samme hva Regjeringen gjør i budsjettet, har det små effekter i forhold til kreftene som er i sving ute i økonomien, sier han.

Det har gått verre

I fjor høst spådde finansminister Siv Jensen at ledigheten i år ville bli 3,6 prosent, målt ved Statistisk sentralbyrås (SSB) metode. Hittil i år er gjennomsnittet 4,2 prosent og tendensen er stigende gjennom året.

Den magre trøsten for Jensen er at SSB og Norges Bank spådde det samme. De har kontinuerlig oppjustert sine anslag for ledigheten gjennom det siste året i takt med at virkeligheten har innhentet de relativt optimistiske prognosene.

Det har gått verre enn alle trodde.

Ingen krise her

Men at det har gått verre, betyr ikke at det er ille. I alle fall ikke ifølge menn og kvinner med makt over økonomien. Sammen og hver for seg har statsministeren, finansministeren og sentralbanksjefen hatt ett budskap det siste året: "Det er ingen krise i norsk økonomi".

— Bildet vi tegner er ikke i nærheten av krise, gjentok sentralbanksjef Øystein Olsen 24. september.

Han la frem nye prognoser til 2018, kuttet renten og spådde at ledigheten i gjennomsnitt for hele 2015 blir som gjennomsnittet hittil i år. Med andre ord: Svært svak eller ingen videre vekst ledigheten i år.

Den mektige trioen vil holde motet oppe hos folk, til tross for daglige rapporter om oppsigelser. Faren er nemlig at folk flest blir forsiktige og holder seg borte fra butikkene. Et fall i etterspørselen ute på kjøpesentrene på toppen av det store fallet i oljeinvesteringene vil gjøre vondt mye verre i norsk økonomi.

— Husholdningens etterspørsel er jokeren i norske økonomi, sier Andreassen. Privat forbruk var i fjor knapt 1300 milliarder kroner. Store krefter kommer i sving hvis folk blir mer forsiktige med betalingskortet.

Sjansen er derfor stor for at Jensen på budsjettdagen vil komme med oppmuntrende ord til folket.

Kronen svekker seg

Andre store krefter drar i motsatt retning. Alle gleder seg over at Norge ikke har euro, men derimot en egen kronekurs som svekker seg når tidene blir dårligere. Fra juni i fjor til september i år har svekket kronekursen seg med omtrent 15 prosent, regnet mot valutaene i industriens konkurrentland.

- Svekkelsen av kronen er viktigere enn ethvert tenkelig tiltak på statsbudsjettet, sier Andreassen.

Mange som selger til utlandet tjener meget gode penger for tiden. Håpet er at dette skal slå ut i styrket fremtidstro og økte investeringer som kan omstille norsk økonomi. Oljen blir uansett ikke hva den var i glansårene frem mot 2014.

Sentralbanksjefen viste også styrke ved å senke styringsrenten til rekordlave 0,75 prosent. Problemet er bare at kruttet snart er brukt opp. Det Olsen og Jensen kaller "førstelinjeforsvaret" har snart ikke mer å bidra med.

Da står Jensen alene tilbake med Oljefondet som økonomisk beredskap.

Skattesystemet er under press

Ikke bare oljeinntektene svikter. Skattelettelser til bedrifter og personer står høyt oppe på dagsordenen hos Regjeringen. Både fordi den vil og fordi den er tvunget av andre lands kutt i bedriftsskatten.

Onsdag kommer også stortingsmeldingen med de foreløpige svarene på skatteforslagene fra utrederne Scheel-utvalget. Lavere bedriftsskatt i en tid med flyktige investeringer er så godt som sikkert. Men det rokker ved sammenhengene i skattesystemet og utløser en rekke andre endringer.

Samtidig har Regjeringen lovet lavere skattenivå for folk flest, bedre veier og mer til pensjonistene. Enhver regjering har en uendelig lang liste med gode formål.

Onsdag er det tid for å summere opp og sørge for inndekning. Utgiftene blir på over 1200 milliarder kroner.

Les om Scheel-utvalget:

Les også

«Norsk økonomi er sunn nå, men det gjelder å være føre var»

Har du hørt Aftenpostens populære podcast? Denne ukens sending handler om statsbudsjettet:

  1. Les også

    Siv Jensen tror tiltak mot ledighet virker

  2. Les også

    Statens økonomi blir super i 2015

  3. Les også

    Norges rentesjef går i krigen mot arbeidsledigheten

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Krisepakker, kriselån og kontantstøtte: Slik dekkes gapet på 201 milliarder kroner

  2. POLITIKK

    Dette kommer Siv Jensen til å snakke om torsdag

  3. ØKONOMI

    Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

  4. ØKONOMI

    Den norske stat går i minus, men likevel er økonomer positive

  5. ØKONOMI

    Regjeringens strammer inn: Færre nye oljekroner i statsbudsjettet

  6. ØKONOMI

    Professor vil kutte mer enn 70 milliarder i Siv Jensens ramme