— Hvordan ser drømmejobben deres ut?

Mette Kolstad Wiik i Gjensidige retter blikket mot 15 studenter som er samlet i et grupperom hos forsikringsselskapet denne fredags ettermiddagen. Bachelor- og masterstudentene fra forskjellige universiteter og høyskoler har fått utdelt fargerike papirlapper som de skal fylle med innhold og dele for gruppen av studenter og ledere i forsikringsselskapet.

Visjoner om drømmejobben er første oppgave i workshopen. Flere ledere følger med fra sidelinjen for å fange opp hva de kan forvente seg av potensielle ansatte litt frem i tid. De har invitert studentene for å finne ut hvordan de tenker om sin fremtidige arbeidsplass, og hvordan de som arbeidsgivere skal være attraktive for en generasjon som har andre krav og forventninger enn dagens ansatte.

Vil ha i pose og sekk

Papirlappene i blått, gult og grønt henges opp på veggen under tittelen «drømmejobben». «Fleksibilitet», «ansvar», «frihet» og «muligheter» leses opp til bekreftende nikk i gruppen.

— Vi vil ha rom og fleksibilitet til å kunne skyve på jobb i forhold til familieliv, og ha muligheter til å flytte på seg rundt i organisasjonen. Samtidig skal det være stabilt, konkluderer den ene gruppen til mild latter ettersom flere og flere ønsker henges på veggen. - Ja, vi vil ha i pose og sekk, sier de med et smil.

Hva krever de så av sin fremtidige arbeidsgiver for at de skal være fornøyde? Noen ønsker peker seg klart ut hos studentene:

  • Tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger - lederen skal fungere som en mentor.
  • Fleksibilitet - både når det gjelder arbeidstid og - sted, men også ønske om muligheter for jobbrotasjon.
  • Legge tilrette for individuell utvikling - kurstilbud og planer skreddersydd for den enkelte. Nettverk og kunnskapsdeling viktig. Ingen nevner god lønn eller goder på arbeidsplassen annet enn «god kantine og fine lokaler».
Fleksibilitet og muligheter går igjen når bachelor- og masterstudentene skal beskrive sin drømmejobb i en workshop hos Gjensidige i Oslo.
Ørn E. Borgen

Én av fire vil ha daglig feedback

Studentenes ønsker stemmer godt overens med en fersk undersøkelse Universum har gjort blant over 16.000 unge verden over født mellom 1984-1996 om deres jobbønsker.

Hovedinntrykket de sitter igjen med er at de i større grad enn eldre arbeidstagere vil ha hyppige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør og at balanse mellom jobb og fritid er viktig.

93 prosent ønsker seg tilbakemeldinger månedlig og 25 prosent ønsker seg tilbakemeldinger kontinuerlig – eller i alle fall daglig.

— Den årlige medarbeidersamtalen hvor man børster støvet av forrige års dokument i skuffen fungerer ikke på denne generasjonen. Hvordan bedriftene løser tilbakemeldingene sine blir nok mer og m er avgjørende for deres attraktivitet, sier Karine Jebsen, markedsansvarlig i Universum.

De kartlegger årlig hvilke arbeidsgivere som er mest attraktive for norske studenter.

De tror at virksomheter som klarer å gi sine ansatte hyppigere tilbakemeldinger blir mer attraktive arbeidsgivere fremover. Hvis de sørger for å gi tilbakemelding på rett måte.

Lederne vil vite hva de kan forvente seg når denne gjengen starter karrièreløpet sitt om ikke lenge.
Ørn E. Borgen

Barn av curlingforeldre

— En vanlig utfordring med denne generasjonen, som til en viss grad bærer preg av curlingforeldre, er at ikke alle er vant til å takle kritikk. En coachende rolle kan dermed fungere, der de ansatte selv kan sette ord på hvordan de opplever egen prestasjon. Lederen fungerer mer som en veileder i denne prosessen, sier Jebsen.

Hun nevner Facebook som et eksempel på et firma som har tatt inn over seg ønsket om hyppig tilbakemelding. De bruker et skybasert system for å gi kontinuerlig tilbakemelding til sine ansatte.

Holder ikke med mer ros

Det er blitt sen fredags ettermiddag i lokalene til Gjensidige, og papirlappene er brukt opp. Veggene er gjenklistret med arbeidsønskene til generasjon Y. Hva sitter lederne igjen med? Må de legge om stilen, hvordan skal de holde på talentene i en mer rastløs generasjon? Og ikke minst, hvordan skal de få opptil fem generasjoner til å jobbe sammen fremover?

— Vi fikk bekreftelse på at vi må fokusere mye mer på tilbakemelding. Og at det ikke holder med å gi ros der det trengs, men at de vil vite hvordan de kan forbedre seg - kontinuerlig. Jeg tror de klassiske medarbeidersamtalene og - undersøkelsene vil få en annen form og verdi, da det kun gir et øyeblikksbilde slik det praktiseres i dag, sier organisasjonsutvikler Siri Conradi i Gjensidige.

Fem generasjoner på jobb

Sammen med ønsker om fleksibilitet og høyere grad av individualisme, vil det utfordre lederne på en helt ny måte, mener hun. Og nå må de trene lederne i å ta i mot kommende ansatte.

— Det vil definitivt sette større krav til lederne om å være mye mer tilstede for - og se - hver enkelt medarbeider, og mer krevende å skulle sjonglere en ansattmasse med opptil fem ulike generasjoner med ulike krav og behov. Fokuset på å trene lederne på å gi individuell og kontinuerlig feedback blir viktigere, sier hun.

- Hva er viktigst for deg i din fremtidige jobb?

Kristine Knudsen (24), Markedshøyskolen:— Jeg forventer å få utfordrende oppgaver samtidig som jeg får god veiledning. Tilbakemelding er viktig slik at jeg hele tiden kan bli bedre, man vokser på kritikk. Ansvar tidlig gir eierskap til oppgavene. Jeg kan godt tenke meg å avansere, og unngå å gro fast ett sted, men da må jeg bli god på det jeg kan før jeg går videre. Fleksibilitet er viktig, men det er desto viktigere å sette grenser for seg selv, for jobber man 24/7 møter man veggen.

nyAD2Q9622-fSqaiNVfJq.jpg
Ørn E. Borgen

Aisha Qureshi (27), BI:— Det viktigste for meg er å ha utviklingsmuligheter og en bratt læringskurve. Jeg ser gjerne muligheter til å avansere relativt raskt, at et er karrièremuligheter der man begynner. Tilbakemelding er noe av det viktigste for at jeg skal utvikle meg. Vi er nok mer rastløse, og søker hyppigere nye muligheter og jobber enn de som er eldre enn oss. Men vi er nok også mer tilpasningsdyktige.

nyAD2Q9619-jKRQa8INqr.jpg
Ørn E. Borgen

Tonje Hakvaag (23), Universitetet i Stavanger:— Jeg vil ha en jobb jeg får muligheter til å vokse, og kunne bevege meg både oppover og bortover. Fleksitid er viktig. Vi er vant til ikke å være så begrenset på tid som tidligere på grunn av nye digitale muligheter, som gjør det mulig å komme og gå som vi vil. Men det kan samtidig være utfordrende å sette grenser.

Få med deg det viktigste som skjer i arbeidsmarkedet og økonomien. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!