Økonomi

Nederland og Storbritannia saksøker Island

Island har allerede lempet hundrevis av milliarder i tap over på utlandet. Lørdag takket islendingene klart nei til å ta den siste, lille regningen.

- Jeg sier nei til å betale en gjeld som er forårsaket av noen grådige pengemenn, sa sykepleier Bergthóra Guðnadóttir (33) da hun stemte i byen Húsavik på lørdag. Foto: HEIDAR KRISTJÁNSSON

  • Lars Magne Sunnanå
  • Gro Strømsheim

Les også:

To folkeavstemninger har gitt klar beskjed: Islendingene nekter å betale for bankenes villmannsferd frem til krakket i 2008.

Lørdag stemte 6 av 10 islendinger nei til en avtale som ville gjort staten ansvarlig for tilbakebetalingen av 30 milliarder kroner som Storbritannia og Nederland la ut da nettbanken Icesave gikk overende for to og et halvt år siden.

Nå venter en rettssak i EFTA-domstolen i Luxembourg og nye vanskeligheter i landets økonomiske relasjoner med utlandet. Islands regjering varslet i går at den vil gjøre alt som står i dens makt for å redusere virkningene av folkets nei.

Avgjøres i retten

Storbritannia og Nederland reagerte som ventet svært negativt da nyheten om nei-resultatet kom.

Nederlands finansminister Jan Kees de Jager. FOTO: SCANPIX Foto: ROBERT VOS

— Jeg er veldig skuffet. Dette er ikke bra for Island eller for Nederland. Tiden for forhandlinger er over, Island er fortsatt forpliktet til å betale. Saken må nå avgjøres i domstolen, sier Nederlands finansminister Jan Kees de Jager til Reuters. Britene er også svært skuffet over islendingene.

- Vi prøvde å få til en forhandlingsløsning. Vi er forpliktet til å få pengene tilbake og vi vil ikke gi oss før vi får det. Landet vårt er i en vanskelig økonomisk situasjon og de pengene ville hjelpe, sier budsjettminister Danny Alexander til BBC.

De sier begge at saken nå sendes over til EØS-avtalens overvåkingsorgan, ESA.

Storbritannias budsjettminister Danny Alexander. FOTO: SCANPIX Foto: ALASTAIR GRANT

Islands finansminister Steingrimur Sigfusson understreker overfor BBC at britene og nederlenderne vil begynne å få tilbakebetalinger allerede i løpet av 2011, fordi midler fra konkursboet til Landsbanki vil bli frigitt og dermed utbetalt til dem.

Stort konkursbo

Fra før har Island sørget for at europeiske banker har måttet tåle tap på flere hundre milliarder kroner, penger de hadde lånt til de islandske bankene. Sammenlignet med dette tapet, som er anslått til å være 5–6 ganger Islands årlige verdiskapning, er Icesave-gjelden liten.

Men verdiene som ligger igjen i konkursboet i Landsbanki, banken som drev nettbanken Icesave, vil trolig dekke opp nesten hele gjelden på 30 milliarder, slik at staten bare må betale en 3-4 milliarder til slutt.

Det kan likevel ta flere år før konkursboet er gjort opp. Icesave-avtalen som ble forkastet lørdag, ville gitt islendingene en nedbetalingsplan frem til 2046 med en lånerente på 3-3,3 prosent. Dette er vesentlig lavere enn renten på kriselånene som EU har gitt til land som Irland og Hellas.

Føler seg tråkket på

Avtalen islendingene stemte nei til denne gangen, var på flere punkter bedre enn avtaleutkastet som ble forkastet i en folkeavstemning i mars i fjor. Men folks vilje til å betale for private bankers galskap, er meget lunken. Mange islendinger føler seg dessuten tråkket på av britenes og nederlendernes fremgangsmåte i Icesave-saken.

— Uansett hvor lite det endelige beløpet blir og hvor gunstig det er for landet, er det min vurdering at vi ikke skal tvinges til å betale dette av frykt for store og mektige nasjoner. Jeg sier nei til å betale en gjeld som er forårsaket av noen grådige pengemenn, sier sykepleier Bergthóra Guðnadóttir (33) på vei inn til stemmelokalet i byen Húsavik.

Hennes håp er at domstolene nå vil frita landet for «utreisevikingenes» etterlatenskaper.

Kjølig forhold til Brussel

Det blir en tøff kamp. ESA varslet i fjor at Island i deres øyne er forpliktet til å betale tilbake.

Det har gjort forholdet meget kjølig mellom organet i Brussel og Reykjavik, men nå er det hos ESA saken ligger: Island må i nær fremtid sende sine argumenter til Brussel, som så vil sende ut sin begrunnede oppfatning i saken.

I en uttalelse mandag skriver ESA at den forventer et raskt svar hvis Island har nye argumenter som endrer tidligere avgjørelser i saken. Hvis ikke, vil Island motta en formell advarsel som vil gi landet to måneder til å rette opp bruddet på EØS-avtalen.

Hvis Island fortsatt bryter denne, vil saken bli sendt videre til EFTA-domstolen.

Hvordan islendingene skal balansere et eventuelt nederlag i EFTA-domstolen opp mot den klare folkeviljen mot å betale, gjenstår å se. Finansminister Steingrimur Sigfusson sa i går at «den islandske nasjon ikke er villig til å betale uten en klar juridisk forpliktelse til å gjøre det».

I mellomtiden må regjeringen i Reykjavik håndtere en rekke uoppklarte spørsmål:

  • Det er uklart i hvilken grad samarbeidet med Det internasjonale pengefondet (IMF) vil fortsette i kjølvannet av den siste folkeavstemningen.
  • Islandske selskaper opplever allerede vanskeligheter med å få lån til levelige renter som følge av usikkerheten.
  • Et negativt utfall i EFTA-domstolen kan påføre landet langt dårligere betingelser enn den fremforhandlede avtalen.
  1. Les også

    Nei-flertall ved Icesave-avstemning på Island

  2. Les også

    Islendingene stemmer over Icesave-avtalen

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Islands statsminister har selskap i skatteparadis

  2. VERDEN

    Statsministeren gikk etter skatteparadis-avsløring. Nå kan hackere ta makten.

  3. ØKONOMI

    Fem grafer som viser at sagaøya slår de britiske øyene i økonomi

  4. VERDEN

    - Dere kan dra hjem, dere kan forlate Europa, dere kan dra hvor dere vil!

  5. FOTBALL

    - Dere kan dra hjem, dere kan forlate Europa, dere kan dra hvor dere vil!

  6. VERDEN

    Hun er hackeren som i dag kan vinne valget på Island. Hun vil ikke bli statsminister. Her er hennes politiske plan.