Økonomi

Forskere advarer mot «klimabombe» i Arktis

Positive effekter fra kortere seilingsruter og økt oljeutvinning i nord er ikke i nærheten av å veie opp for kostnadene ved at isen smelter, mener forskere. Utenriksminister Espen Barth Eide er enig.

Forskere ved universiteter i Storbritannia og Nederland mener økonomiske gevinster som følge av smeltende is i Arktis, har fått for mye oppmerksomhet. BETH IPSEN

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Issmeltingen i Arktis er en tidsinnstilt økonomisk bombe som vil koste verden betydelig mer enn de kortsiktige positive effektene fra økt shipping og utvinning.

Det mener tre forskere ved Cambridge-universitetet i Storbritannia og Erasmus-universitetet i Nederland.

Aftenposten skrev fredag om den kraftige økningen i skipstrafikken i Nordøstpassasjen og de positive økonomiske effektene dette kan få for Norge.

De tre akademikerne, som nylig har publisert en artikkel i tidsskriftet Nature, mener det har vært altfor lite fokus på de negative virkningene av smeltende is.

– Folk snakker om milliarder av dollar i positive økonomiske gevinster, men kostnadene og ødeleggelsene vil beløpe seg til flere titalls billioner dollar, sier en av forskerne, Chris Hope ved Judge Business School ved Cambridge-universitetet, til avisen Financial Times.

360 billioner kroner

Forskerne har regnet på de økonomiske konsekvensene av økte metangassutslipp som følge av at permafrosten på havbunnen i Øst-Sibirhavet smelter.

Les også

Spår mangedobling av skipstrafikken i nord

«[Disse utslippene] vil alene ha en gjennomsnittlig global prislapp på 60 billioner dollar», skriver forskerne i artikkelen. 60 billioner dollar (360 billioner norske kroner) tilsvarer verdien av 81 norske oljefond og er litt mindre enn den totale verdiskapingen i verdensøkonomien i 2012.

Forskerne ønsker seg flere og bedre beregninger av kostnadene ved et smeltende Arktis. De understreker at de totale kostnadene vil bli «betydelig større» når også andre aspekter ved opptiningen tas med i beregningene. Opptiningen vil særlig ramme u-land som vil oppleve mer ekstremvær, svakere folkehelse og dårligere avlinger.

– Stor kostnad — også for Norge

Utenriksminister Espen Barth Eide sier han ikke er i tvil om at kostnadene ved issmelting i nord er større enn gevinstene.

– De betydelige endringene som skjer i nordområdene våre, er først og fremst et problem, og i sum blir det en stor kostnad – også for Norge. Det har jeg ment hele tiden, sier Barth Eide.

Utenriksminister Espen Barth Eide Solum, Stian Lysberg

Han mener klimaproblemene i hovedsak må løses globalt, men at det finnes enkelte regionale tiltak som kan hjelpe.– Vi jobber for eksempel med å få til et forbud mot bruk av tungolje i polare områder og for egne sikkerhetskrav til båtene. Stengere sikkerhetskav er en del av arbeidet med en egen polarkode for skipsfarten, sier Barth Eide.

Tror på trafikkvekst

– Er det ikke et paradoks at rike Norge kan komme relativt godt ut av disse endringene, sammenlignet med de fleste andre land i verden?

– Issmeltingen i Arktis er noe som skjer og ville skjedd uansett om alle skrudde av strømmen i dag og syklet til jobben de neste 50 årene. Vi er ikke glade for det som skjer, for det har mange negative konsekvenser, men det gir oss selvfølgelig også noen muligheter, og det er vi nødt tilå forholde oss til. Det ville være uansvarlig bare å lukke øynene for det som skjer.

Barth Eide sier det ikke er aktuelt å forsøke å forhindre utviklingen med mer skipstrafikk i nord.

– Det er lov til å seile i åpent internasjonalt farvann i arktiske områder på lik linje med Atlanterhavet og Stillehavet. Folk som tar til orde for et forbud mot trafikk i disse områdene, har et helt urealistisk bilde av det som skjer. Vi tror trafikken vil øke kraftig i tiden fremover. Det beste vi kan gjøre er å sørge for at vi har et skikkelig regelverk på plass før det tar av.

– Ikke klar for omfattende trafikk

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, mener den økte skipstrafikken i nord er et håndfast bevis på klimaendringene og at de skjer i stor skala.

– Det er evigheter siden det var så lett å seile gjennom Nordøstpassasjen som nå. Dette skyldes ikke naturlige svingninger, sier han.

Det anslås at skip fra Nord-Europa kan spare inn rundt 40 prosent av tiden på å ta Nordøstpassasjen til Asia. I november i fjor gjennomførte «Ob River» den første transporten av flytende gass på sjøruten. Dynagas

Gulowsen er bekymret over den økende skipstrafikken i nord.– I utgangspunktet burde det ikke ha vært tillatt å bruke ruten før et strengt regelverk er på plass, for Nordøstpassasjen er ikke klar for omfattende skipstrafikk i dag. Inntil videre er det forsikringsselskapenes begrensninger som gjør at trafikken ikke tar av, sier han.

Norge leder arbeidet med det nye regelverket for skipstrafikk i polområdene, kalt Polarkoden, gjennom FNs maritime organisasjon IMO. Håpet er at det skal kunne tre i kraft i 2016.

– Det er en stor fare for at dette blir et utvannet minste felles multiplum i IMO. Vi mener koden helt åpenbart må inneholde et forbud mot å bruke tungolje og mot store oljetankere og at hele seilingsleden må oppgraderes og at mannskapet må ha iserfaring, sier Gulowsen.

  1. Les også

    - Skipstrafikk i Arktis kan redusere klimagassutslippene

  2. Les også

    Havisen i Arktis på historisk bunn-nivå

  3. Les også

    Nå smelter Antarktis-isen i rekordfart

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Arktis har vært et av verdens fredeligste områder. Det som skjer på kartet, kan endre det.

  2. VERDEN

    Stadig nærmere helt isfritt på Nordpolen - en professor mener det kan skje allerede i år!

  3. NORGE

    Dramatiske forskningsfunn: Nordpolen smelter uansett hva vi gjør med utslippene

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Forsøpling av havet er et akutt problem

  5. VITEN

    Derfor har det vært opp mot 20 grader varmere enn normalt på Svalbard og Nordpolen

  6. NORGE

    Amerikansk forsvarsekspert: - Kina vil bli en like stor utfordring i nordområdene som Russland