Økonomi

Han som var forberedt da krigen kom

Historien om gulltransporten våren 1940 minner oss om at forberedelsene som er gjort før ulykken er ute, er svært avgjørende for hvordan en krisesituasjon løses.

Nicolai Rygg, sjefdirektør i Norges Bank fra 1920, begynte i midten av 30-årene arbeidet med å sikre bankens gull- beholdning, da han fryktet en ny krig. Foto: Foto: NORGES BANK, flickr.com/ norgesbank/4953464613, CC BY-ND 2.0

  • Einar Lie

I disse dager for 75 år siden var den norske gullbeholdningen ankommet Storbritannia, for videre skipning til Nord-Amerika. Gullet var om morgenen 9. april blitt tatt ut av Norges Banks hvelv i Oslo sentrum, satt på lastebiler og kjørt til Lillehammer, og derfra forflyttet flere ganger. Under dramatiske omstendigheter ble det så fraktet ut av landet fra Åndalsnes Molde og Tromsø.

Forarbeidet trekkes ikke frem

Gulltransporten er ingen glemt historie. Med på deler av turen var en rekke fremtredende politikere som Einar Gerhardsen og Oscar Torp, Nordahl Grieg og en professor som ustanselig skrev om økonomisk-historiske emner i bøker, artikler og aviser. Det blir ingen glemsel av slikt.

Flere bøker er skrevet om gulltransporten. Den er nevnt i memoarlitteratur og oversiktsbøker, og den har jevnlig dukket opp i fine, illustrerte avisoppslag i etterkrigstiden, når behovet for å skrive om det som fungerte i aprildagene 1940, er blitt særlig påtrengende.

Det omfattende forarbeidet har i mindre grad vært trukket frem. Selv om vi vet at krigsutbrudd, store ulykker og terroraksjoner aldri håndteres bedre enn det forberedelsene og beredskapen tilsier, er det likevel øyeblikkets dramatikk som fanger interessen. I tillegg hadde mannen som gjorde forarbeidet, en mye lavere status i etterkrigstidens meningsproduksjon enn de som var med på selve gulltransporten.

Nicolai Rygg, sjefdirektøren i Norges Bank fra 1920, arbeidet med forberedelser til en ny krig allerede fra midten av 1930-årene, da han fryktet at en ny verdenskrig var under oppseiling.

Omfattende tiltak ble gjort. Hvelvet i Norges Bank ble forsterket, og et nytt «panserhvelv» etter tidens beste spesifikasjoner ble bygget på avdelingskontoret i Lillehammer. Rygg tok i 1935 også kontakt med general Kristian Laake for å få bygget et underjordisk hvelv utenfor Oslo, av frykt for bombing av byen i tilfelle krig.

Hvelvet ble bygget, men aldri tatt i bruk. Verdenspolitiske begivenheter gjorde at Rygg nå fryktet en okkupasjonskrig, der hverken Norge eller andre europeiske land var trygge.

Skipslaster med gull

Fra gullstandardens periode hadde Norges Bank deponert store mengde gull i en rekke land. I 1937 startet arbeidet med å frakte alle reserver i sikkerhet. En mengde skipslaster ble sendt til USA og Canada, som var de eneste landene sjefdirektøren regnet som trygge oppholdssteder. Den aller siste forsendelsen gikk fra Cape Town den 9. april 1940, med USA som destinasjon.

Det såkalte dekningsgullet, som utgjorde reserven for den sirkulerende pengemengden, kunne ifølge gjeldende lov ikke sendes ut av landet. Rygg ba om en lovendring, og en proposisjon ble utformet tidlig i 1940. Men denne ble liggende og var ikke vedtatt 9. april.

Til gjengjeld var gullet, som tidligere hadde ligget i glitrende stabler i åpne hyller i hvelvet, blitt pakket forsvarlig ned for rask og lang transport. Gullbarrene ble pakket i 1503 kasser, de fleste på 40 og noen på 25 kilo. Gullmyntene ble lagt i 39 små tønner som hver veide 80 kilo. Samtidig ble rutiner for hurtig evakuering utformet.

Om kvelden 8. april var Rygg i kontakt med general Laake etter «meldinger som måtte vekke uro», som han selv skriver. Det ble besluttet at gullet ved en evakuering skulle fraktes til Lillehammer. Klokken fem om morgenen ble Rygg vekket med beskjed om at en invasjon var underveis. Han bega seg straks til banken. Funksjonærer ble innkalt og utstyrt med pistoler, lastebiler rekvirert og det tunge arbeidet med å frakte gullet opp av kjelleren tok til.

Sjefen for de dårlige tidene

Mens de første tyskerne spankulerte på Karl Johan, svingte den siste av de 26 lastebilene med den dyrebare lasten ut av bankplassen med retning Lillehammer.

Her slutter Ryggs befatning med gullbeholdningen, og personer med større heroisk potensial kunne overta.

Det er ingen som i ettertid assosierer Nicolai Rygg med 9. april. Hans navn er fast knyttet til den restriktive pengepolitikken han førte fra 1920 til 1928, da kronen gjennom en langvarig deflasjon fikk hevet verdien til førkrigs gullverdi. Politikken hadde store negative konsekvenser i form av høy ledighet, svak vekst og gjeldskrise i jordbruket. I etterkrigstiden ble politikken fordømt som forfeilet og mislykket av politikere og moderne økonomer, og den ble et hovedargument for å fjerne sentralbankens selvstendighet og legge denne inn under folkevalgt kontroll.

Lærepenge for ettertiden

At det hele tiden var stortingsflertall for politikken, og at den var ønsket av alle regjeringer, med et mulig unntak for arbeiderpartiregjeringen som satt i tre uker i 1928, ble skjøvet ut av den kollektive hukommelsen. Den strenge, hardtarbeidende Rygg kom ikke bare til å personifisere politikken, han ble også gjort personlig ansvarlig for den. Og den felles historieforståelse har ikke så stor plass for nyanser og fasetter. Det var derfor lettere å plassere gullets reise med fremtidens menn inn i de heroiske fortellingene, enn Ryggs beslutninger og fremsynthet.

La oss for den sene ettertiden ta med oss at for alle dramatiske situasjoner, også gulltransporten i april og mai 1940, er betingelsene for en heldig løsning avhengig av at noen gjør de riktige forberedelsene før ulykken er ute.

«Panserhvelvet» som ble bygd ved Norges Banks avdeling i Lillehammer i 30-årene, inspiseres her av tidligere direktør Andreas Lund.

Gullbarrene ved hovedkontoret i Oslo var pakket ned og ble transport i retning Lillehammer da tyskerne invaderte Oslo 9.april.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Elisabeth Holvik: Politikerne bør ikke lenger bestemme over Norges Bank

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Her er 10 viktige og ikke fullt så viktige ting å vite om 200-årsjubilanten Norges Bank.

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    Kongens nei ble nesten døden for ham.

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    12 feil du gjør under kjøkkenbenken

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    - Vi blir påvirket av andres glede

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Dette er historien om Norges mest utskjelte etat