Økonomi

Gründermiljøet om storselskapene: De tør ikke å satse, de er trege og noen få stjeler ideer.

Blant annet med hjelp av en app som ligner Tinder skal gründere spleises med storselskaper denne uken i Oslo. Misbruker de tilliten, skal de få kjenne det på pungen, er beskjeden fra gründermiljøet.

Gründer bak appen StyleAdvice, Jonas Tesfu, er kritisk til hvordan mange store norske selskap forholder seg til oppstartsmiljøet. Han kommer selv fra Sverige, og mener Norge har en lang vei å gå for å bli like gode som dem. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Lorns Bjerkan
  • De store selskapene er trege og byråkratiske.
  • De vet ikke hva de er ute etter.
  • De tør ikke å satse.
  • De jobber samtidig med egne ideer som konkurrerer med gründernes.
  • Noen få stjeler rett og slett ideen gründeren kommer med.

Det var blant svarene som kom frem da Aftenposten tok pulsen på gründermiljøet, og blant annet spurte om hvilke problemer gründere støter på i møte med store selskaper.

– Det er et større problem i Norge at større selskap stjeler ideer. Det har vært et par situasjoner i det norske gründermiljøet de siste årene. Det er et par bedrifter som er stemplet for at man ikke skal prate med dem. De er ikke ute etter samarbeid. De er ute etter ideene, sier Jonas Tesfu, gründer bak appen StyleAdvice, hvor man blant annet kan få råd fra en moteekspert når man står med klær prøverommet.

Skal finne match med Tinder-app

Tesfu er også konsulent for Kongsberg Innovasjon. Han var blant mange gründere i hallen da Oslo Innovation Week ble åpnet mandag.

Der er temaet «powercouples». Håpet er at små gründere skal knytte samarbeid med store selskaper, og at de gjensidig får utbytte av det. DNB har blant annet utviklet en app som ligner Tinder, for at gründere skal kunne finne større selskaper de kan «matche» med.

På åpningen var også Karen Dolva, som er blant oppfinnerne bak robotene AV1, som skal hjelpe syke barn fra ensomheten, bedre kjent gjennom en Telia-reklame.

Karen Dolva er blant oppfinnerne bak roboten som skal hjelpe syke barn fra ensomheten. Oppfinnelsen gjorde at André Weiseths kompis kunne se hva som skjedde på Oslo Innovation Week på nettbrettet sitt mandag. Foto: Jan Tomas Espedal

Hun skryter av samarbeidet med mobilgiganten, som har bidratt med løsningen de har på 4G-modemet i roboten.

Da hun var i kontakt med dem og andre større selskaper, fryktet de ikke at de ville rappe ideen.

– Ideen er for stor og miljøet for lite til at noen kan gjøre det. Skjer noe sånt mer enn to ganger, vil selskapet være ute, sier gründeren.

– Vil bli svartelistet

Administrerende direktør Fredrik Winther i Oslo Business Region, arrangør av innovasjonsuken, er tydelig i sin melding til storbedriftene:

– Slik det er nå, så trenger vi flere gode forbilder for hvordan slikt samarbeid bør organiseres. Det er det vi vil løfte frem gjennom uken. Gründerne og storselskapene er i stadig større grad gjensidig avhengige av hverandre, og selskaper som misbruker tilliten blir fort svartelistet i entreprenørmiljøet. Det kan fort bli dyrt for dem i neste runde.

Han vil likevel ikke si at dette er et stort problem.

– Flere store selskap får erfaring med at de har mye mer å vinne på å jobbe seriøst med oppstartsmiljøene, men vi hører om tilfeller med jevne mellomrom. Av de flere tusen selskapene som starter hvert år snakker vi om en håndfull, sier han.

Mener konkurrenter spionerte på Opera

Rolv Assev opplevde et IT-eventyr da han var strategidirektør i selskapet Opera Software. Nå er han blant partnerne i StartupLab, det som er Norges største inkubator for teknologibaserte oppstartsbedrifter.

Kronprinsesse Mette-Marit var blant gjestene på åpningen av Oslo Innovation Week. Foto: Jan Tomas Espedal

– Under min tid i Opera, var det store selskaper som tok kontakt med oss. De skulle ha vår teknologi, og vi kom til dem i pene dresser og presenterte. De virket interessert i det vi hadde, og vi var imponert over det de kunne om detaljer og tekniske løsninger, forteller han.

Derimot når de pushet på for å få til en avtale, var kontrakten som ble lagt på bordet noe de ikke kunne gå med på.

– Tilbudene vi fikk var ufattelig dårlige. Avtaler vi ikke kunne godta. Det de gjorde var å finne ut hvor langt Opera hadde kommet. Dette er noe av det verste som kan skje en startup, sier han.

Kan bli mistenkt

Både han og Winther mener også det kan være en utfordring at de større selskapene kan havne i en situasjon der en gründer presenterer noe de jobber med selv, der de plutselig vil havne i en konkurransesituasjon.

– Et par ganger har vi sett at gründeren og selskapet har jobbet med samme idé, med lignende løsninger som ser like ut. Det er viktig at store selskap må være helt åpne. Hvis de ikke er det, kan de bli mistenkt for å ha stjålet, sier Assev.

Treghet og byråkrati

De store selskapene får også kritikk for at de er trege på avtrekkeren.

– Mange bedrifter har og er med på konkurranser der gründere pitcher ideer. Etter det skjer det ikke så mye. Da kan det gå lang tid og gründeren bruker ressurser på noe som viser seg å ikke bli noe. For store bedrifter har det å se på gründere ofte vært pilotprosjekt. For gründeren er dette alt, sier Tesfu.

– Det er flere som har fortalt meg at de har vært i samtaler med selskapene i over ett år, forklarer han.

Næringsminister Monica Mæland og administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth er blant de som jobber med å gjøre hverdagen bedre for gründere i Norge. Foto: Jan Tomas Espedal

Noe av utfordringene kan være byråkratiet i de store selskapene, mener Dolva.

– Ser vi at noe vi gjør ikke lønner seg, kan vi ombestemme oss over natten. Utfordringen vår med de store selskapene er at alt går tregere. Vi må forstå byråkratiet, politikken og oppbygningen av bedriften vi er i kontakt med, sier hun.

– Selskapene har også vanskelig med å forstå hvordan vi som et lite selskap jobber. Vi har ikke en egen fyr som jobber med kommunikasjon. Alle har større roller.

Må tørre å satse

Tesfu mener også en del av de store selskapene mangler erfaring i møtet med gründer.

– Noen vet hva de er ute etter og hvordan de vil samarbeide. Andre aktører er ikke like seriøse. De vil jobbe med gründere, men vet ikke hva de er ute etter. Da er det vanskelig å få noe bra ut av det, sier han.

Et annet konfliktmoment han løfter frem er at gründeren og selskapet ikke er enige om hvordan ideen skal tas ut i markedet, særlig med tanke på hvilket merkevare som skal stå bak.

Likevel er han og de andre tydelig på hva som er det største problemet:

– Slik det er nå skjer det ikke nok samarbeid. Det er et større problem enn at gründere havner i situasjoner der de må forhandle og mister kontroll, sier Tesfu.

– Det er for få som tør å satse på gründere fordi de er redd for at det ikke vil lykkes, sier Assev.

Les mer om

  1. Teknologi og fremtidens arbeidsmarked
  2. Innovasjon

Teknologi og fremtidens arbeidsmarked

  1. NORGE

    Her er den firebeinte robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

  2. DEBATT

    I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

  3. DEBATT

    Butikkdøden har inntatt USA for fullt. Norge kan være neste land i køen

  4. DEBATT

    Mediepolitikken må bidra til omstilling og innovasjon

  5. KRONIKK

    Digitale hoder løser ikke bedriftenes ledelses utfordringer

  6. KRONIKK

    Kronikk: Tenk nytt for å få kvinner inn i ledelsen av teknologibedrifter | Silvija Seres