Økonomi

Stort sprik mellom strenge og liberale dommere i Trygderetten

Etter å ha fått avslag på saken sin i Nav-systemet går hundrevis av nordmenn hvert år til Trygderetten. Resultatene viser at hvilken dommer saken havner hos, har vesentlig betydning for hvem som vinner frem.

afp000809734-KYTxXMIKeQ.jpg Jan T. Espedal

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Dette gir en utrygghet for om avgjørelsen er riktig og rettferdig, sier Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat i Fagforbundet.

Mellom 1998 og 2013 behandlet Trygderetten over 26.000 saker om uføretrygd. Resultatene avdekker store individuelle forskjeller mellom de 112 personene som har vært rettsadministrator i perioden.

I grafen helt nederst i saken er trygdedommere med minst hundre saker tatt med.

Den viser at dommerne som ligger i den liberale enden av skalaen, har gitt innklagerne medhold i rundt 40 prosent av sakene. Den strengeste gruppen har gitt medhold i ned mot 10 prosent av dem.

– Spredningen mellom dommerne er mye større en det som kan forklares med rene tilfeldigheter. Det viser at de er uenige om hvor grensen for å få trygd, bør ligge, sier Magne Mogstad, forsker ved Universitet i Chicago.

Ettersom det ikke er noen spesialisering blant dommerne i uføresaker og fordi sakene tildeles på tilfeldig grunnlag, vil dommere med et stort antall saker ha stått overfor omtrent det samme sakskomplekset.

Store forskjeller mellom dommerne

Dommere med minst 100 saker mellom 1998 og 2013 er med i illustrasjonsspillet*.

*Mange er i dag ikke lenger i Trygderetten og de har i realiteten hatt et ulikt antall saker i ulike tidsrom. Lenger ned på siden kan du se detaljerte resultater.

Forskere med lignende funn

Sammen med Andreas Kostøl ved Statistisk sentralbyrå har Mogstad forsket på sosiale og økonomiske konsekvenser av uføretrygd. Som et ledd i dette arbeidet analyserte de trygdedommernes strenghet, men for en tidligere tidsperiode enn den Aftenposten har sett på. De dokumenterer et sprik på rundt 26 prosentpoeng fra den strengeste til den mest liberale dommeren. De to har av forskningsetiske hensyn ikke kunnet utlevere databasen sin.

– Er forskjellene en utfordring for rettssikkerheten?

Forsker Magne Mogstad ved University of Chicago privat

– Ja, det er vanskelig å se for seg at samfunnet vil akseptere at helt like saker får veldig forskjellig utfall avhengig av hvilken dommer du får. Det bør trolig innføres bedre systemer for samordning og informasjonsutveksling. Samtidig må det forskes mer på hva som driver forskjellsbehandlingen og hvilke tiltak som kan redusere den, sier Mogstad.I løpet av årene fra 1998 og til 2013 har det vært gjennomført flere viktige reformer, blant annet Nav-reformen i 2006. Derfor kan dommere i veldig forskjellige tidsperioder ikke nødvendigvis sammenlignes direkte fordi sakene kan ha endret innhold.

  • Skal du opp i Trygderetten? Kontakt oss på okl@ap.no
    Med samme metode som Mogstad og Kostøl, har Aftenposten foretatt analyser som tar høyde for dette. De viser dommernes andel medhold som om alle hadde dømt i et gjennomsnittsår. Etter denne justeringen går forskjellene mellom de strengeste og mest liberale noe ned, men de er fortsatt betydelige — på rundt 25 prosentpoeng.

Andre analyser, som for eksempel å se på ulike typer av saker separat, endrer heller ikke dette bildet.

– Urovekkende store sprik

Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret, har gått gjennom Aftenpostens metodikk og resultater. Han reagerer på funnene.

– Resultatene er tankevekkende ut fra et rettssikkerhetsperspektiv, sier han.

Markussen mener Trygderetten bør ta grep for å samordne dommernes praksis. Han får støtte av Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat i Fagforbundet. Hun fører årlig flere titalls saker i Trygderetten på vegne av fagforeningens medlemmer.

– Så store sprik som her dokumenteres, er urovekkende. De kan bidra til å svekke tilliten til systemet, sier hun.

Rønning-Aaby understreker at det alltid vil være skjønn i et rettssystem, men at det går en smertegrense et sted. Hun synes sprikene Aftenposten dokumenterer er for store.

– Dette gir en utrygghet for om man har fått en riktig og rettferdig avgjørelse. For dommerne er hver enkelt sak en av mange, men for en enkeltperson avgjør denne saken hvordan resten av livet blir. Da er det forferdelig å vite at man fikk en streng dommer og at utfallet kunne vært et helt annet om man hadde vært heldigere i loddtrekningen.

Det er mulig å anke videre fra Trygderetten til lagmannsretten, men det skjer bare i 2-3 prosent av sakene.

Jurister peker på legenes makt

I tillegg til personlig skjønn hos de som leder sakene, kan også ulike oppfattinger blant meddommerne være med på å forklare hvorfor noen administratorer ender opp med å gi flere medhold enn andre. Leger og attføringseksperter er fagdommere i saker der denne kompetansen trengs.

Aftenposten har forelagt resultatene for over 30 tidligere og nåværende administratorer i Trygderetten. Flere legger stor vekt på fagdommernes makt.

Ender man ofte opp med en streng lege, vil juristen som leder saken, gi flere avslag og komme ut som streng i Aftenpostens oversikt.

Juristene ser forskjellig på hvor stor innflytelse legene og de attføringskyndige har i sakene. Mens noen sier at de ikke kunne overkjøre legens råd, sier andre at de som administrator hadde uformell makt og kunne styre sakene i noen grad.

Når legene sammenlignes innbyrdes, avdekkes også store sprik. I de 4053 avgjørelsene hvor den strengeste legen mellom 1998 og 2013 var meddommer, ble utfallet medhold i 6,3 prosent av sakene.

I de 1860 sakene som ble avgjort i samme periode der en av de mest liberale var med, ble utfallet 32,5 prosent medhold.

Diffuse diagnoser

Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er hoveddiagnosen i over 70 prosent av sakene i Trygderetten, ifølge Mogstad og Kostøl.

– I veldig mange av disse sakene er det ikke mulig å verifisere hvorvidt pasienten har diagnosen eller ikke. Det er rom for å bruke mye skjønn, sier Mogstad.

Markussen ved Frischsenteret er enig:

– En persons arbeidsevne er i mange – ja, kanskje i de fleste – tilfeller ikke skrevet i stein. Det blir et spørsmål om man tror på det pasienten sier. Da får skjønn naturlig nok en stor rolle.

Trygderettens leder ikke overrasket

– Trygderetten treffer avgjørelser på samme måten som i alminnelige domstoler. At domstolene, og den enkelte dommer, er uavhengig av andre, regnes som en helt sentral rettssikkerhetsgaranti. Samtidig vet vi at folk er forskjellige, med forskjellig bakgrunn og forskjellige erfaringer. Det gjelder også dommere. De kan derfor komme til å ha forskjellige oppfatninger om temmelig likeartede saker, sier Knut Brofoss, Trygderettens leder.

Han sier dette kan gi store utslag i saker der innslaget av skjønn er betydelig, slik det er i uføresaker.

– På en måte kan man si at vi står overfor et rettssikkerhetsparadoks: Dommerens uavhengighet er sentralt, men samtidig åpner det for at ulike dommerpersonligheter kommer til ulike resultater.

Han sier Trygderetten er spesielt opptatt av disse spørsmålene — i mye større grad enn ordinære domstoler.

– Det er et sentralt mål for Trygderetten å ha en mest mulig ensartet praksis. Tidligere avgjørelser i tilsvarende saker er noe av det første en dommer vil se etter når en ny sak kommer på hennes eller hans bord.

Utfordrende uføresaker

Brofoss mener Trygderetten allerede gjør mye for å samordne praksis og viser blant annet til prinsippkjennelser, oppsummeringer av gjeldende praksis og interne diskusjoner.

– Viser ikke forskjellene at dere bør gjøre mer for å få likere praksis i uføresaker?

– Det kan man alltids mene, særlig hvis man ikke vet hva vi faktisk gjør. Uføresiden utgjør en særskilt utfordring. I disse sakene vil det alltid måtte foretas et konkret skjønn. Det gjør det vanskelig å trekke opp prinsipielle retningslinjer. Vi kan sikkert bruke enda mer tid på det, men at det er forskjeller mellom dommere, og at det kommer til uttrykk i avgjørelsene, er en innebygget side ved selve domstolssystemet.

– Hva sier du til dem som mener dommerforskjellene svekker tilliten til Trygderetten?

– Det er velkjent at det er forskjell på dommere. Jeg har ikke opplevd at noen har ment det svekker tilliten til de ordinære domstolene. Da kan jeg ikke se noen spesielt god grunn til at det skulle svekke tilliten til Trygderetten heller.

Brofoss er kritisk til at Aftenposten publiserer en liste med dommernes navn, som han mener har flere potensielle feilkilder og bidrar til at folk kan trekke gale konklusjoner om enkeltdommere. Han er også kritisk til metoden Aftenposten og forskerne har brukt for å justere for at sammensetningen og innholdet i sakene har endret seg over tid.

Brofoss understreker at administratorenes andel medhold påvirkes av hvilke fagdommere de har med seg på sakene.

  1. Les også

    Nav taper én av fire saker i Trygderetten

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Trygderetten

Relevante artikler

  1. NORGE

    Selv om offentlige skoler må legges ned, gir ministeren private skoler grønt lys

  2. FOTBALL

    Her er anken Sandnes Ulf vant fram med

  3. NORGE

    Pokerspillerne mener ferdighetene deres er undervurdert. Resultatlistene gir dem ingen gode kort på hånden.

  4. A-MAGASINET

    7. september 2007 får Freddy Hulback den strengeste straffen det er mulig å få.

  5. SPORT

    Slik ble OL-vinneren idrettens store dilemma

  6. A-MAGASINET

    Da Aftenposten skal møte øyenvitnet i Hulback-saken, er han redd han skal bli skutt.