Det er et sug etter norsk gass i Europa – ny eksportrekord

Norge eksporterte vel 123 milliarder kubikkmeter gass til Europa i fjor. Dette er 9 milliarder kubikkmeter mer enn året før.

Gassåret går fra oktober til oktober, og de ferske tallene for norsk eksport er akkurat kommet. Det er ikke minst hyggelig lesning for Statoil, som er en av de største eksportørene av gass til EU.

Etterspørselen etter gass økte i Europa med 20 milliarder standardkubikkmeter fra oktober 2016 til oktober 2017.

Det var Norge og Russland som i særlig grad dekket opp dette, og for Norges del førte det til ny eksportrekord. Norge er den nest største aktøren i EU-markedet.

Norge hadde mer gass å selge fordi norske myndigheter har gitt tillatelse å hente ut mer gass fra Trollfeltet. På to år er produksjonen økt fra 30 til 36 milliarder kubikkmeter. I tillegg er det kommet til nye felt, samtidig som regulariteten på feltene og i transportsystemet har vært meget god, forklarer Tor Martin Anfinnsen, som er direktør for handel og markedsføring av gass i Statoil til Aftenposten.

• Les også: Statoil kutter 4500 hoder – nå stiger aksjekursen

Uttaket av gass fra det gigantiske Troll-feltet er styrt av myndighetene fordi en må holde trykket i reservoaret for å få ut oljen.

Vil ha mer gass

– Det er flere grunner til at det nå er økt sug etter norsk gass i Europa, sier Anfinnsen.

– I en periode så vi at etterspørselen etter gass sank, men nå øker den. Grunnen er blant annet at EUs egen produksjon av gass går ned. Særlig gjelder det i Nederland, forklarer han.

Mer til strøm

Det er i kraftforsyningen at gassforbruket øker. Ifølge Statoil-direktøren er årsaken til dette blant annet at gass erstatter kull. Det skjer delvis fordi kull er blitt dyrere, men også på grunn av politiske beslutninger om på redusere kullforbruket. Det siste skjer særlig i Storbritannia.

• Les reportasjen: Kampen om hvem som skal forsyne Europa med gass.

Anfinnsen viser også til at atomkraftanlegg i Frankrike og Belgia har hatt produksjonsstans. Tyskland skal på sikt avvikle atomkraften.

Amerikansk skifergass

– Tidligere trodde mange analytikere at amerikansk skifergass skulle oversvømme det europeiske markedet. Hvorfor har ikke det skjedd?

– Vi har sett at gass fra USA heller er blitt solgt til Asia og Latin-Amerika, fordi etterspørselen her har vært betydelig. Derfor har det kommet lite amerikansk gass på skip til Europa. Skifergass er en konkurrent, men det er også en kilde til sikker forsyning. Noe vi i Statoil mener er positivt. Det europeiske markedet trenger flere kilder, men gjennom vårt rørsystem og nærhet til markedet vil norsk gass uansett hevde seg godt i konkurransen, sier han.

Politisk usikkerhet rundt gasseksporten fra Russland har økt en rekke europeiske lands ønske om å ha flere kilder i sin energiforsyning.

Ser det lysere ut?

– Hvordan vurderer dere markedsutsiktene for gass fremover?

– Jeg har nevnt noen spesielle faktorer som har skapt dagens situasjon. De samme faktorene vil på kort sikt føre til at behovet for gass øker ytterligere. Tendensen om at det brukes mer gass til kraftproduksjon, vil holde seg. Det vil også de politiske beslutningene i Storbritannia om å fase ut kull og at man ellers i Europa faser ut eldre atomkraft. Målet er å erstatte dette med fornybar energi. Men siden strømproduksjon fra fornybare kilder varierer med været, trenger man den stabiliteten som gass kan gi i elforsyningen, sier Anfinnsen.

Gassens fremtid i Europa frem mot 2040–50 er blant annet avhengig av om selskapene klarer å avkarbonisere gassen. Det vil si at en klarer å skille ut CO₂ og injisere denne. Statoil er det selskapet som har kommet lengst i prosjekter med dette.