Hun lover rekordhøye skattekutt samtidig som hun må bremse oljepengebruken kraftig

VALHALL-FELTET (Aftenposten): De siste fire årene fikk finansminister Siv Jensen 80 milliarder ekstra oljekroner på bordet. De neste fire årene får hun bare 15. I tillegg kommer Frp med løfter om å kutte skattene med 65 milliarder kroner, viser Aftenpostens beregninger.

Kledd i overlevingsdrakt og med propper i ørene stiger finansminister Siv Jensen ut i solen på helikopterdekket på Valhall-feltet i Nordsjøen.

– Jeg blir veldig lykkelig, for å være helt ærlig. Her skjer det enorm verdiskaping. Dette betyr skatteinntekter. Det betyr rett og slett velferd, sier hun.

Det er dagen derpå etter NRKs partilederdebatt i Arendal. Der svidde partilederne av milliarder i skattekutt og gode tiltak.

Oljen påvirker hverdagen

Valhall er ett av rundt 80 olje- og gassfelter som i fjor tilsammen skaffet over 100 milliarder kroner til statskassen. Operatøren Aker BP har som mål at feltet skal produsere til 2050.

Oljeinntektene har i mange tiår påvirket den norske økonomiske hverdagen gjennom store bidrag på statsbudsjettet.

Et dramatisk skifte

Oljefondet er på 8000 milliarder kroner, og det er mot fondet Jensen vender seg når hun skal få statsbudsjettet til å gå opp.

Men uansett hvem som blir finansminister etter valget, så vil ministeren møte helt andre økonomiske rammer enn Jensen har hatt.

• I de fire gylne årene fra 2014 til 2017 har Jensen økt bruken av oljepenger med 20 milliarder kroner hvert år, regnet i faste 2017-kroner.
• Finansdepartementets egne anslag viser at det for 2018–2021 i gjennomsnitt bare blir 3–4 milliarder kroner ekstra hvert år.

Forskjell 65 mrd. kr

Regnet over fire år blir det store penger: 80 ekstra oljemilliarder synker til rundt 15 ekstra milliarder de neste fire årene, regnet i faste kroner.

Forskjellen på over 65 milliarder kroner tilsvarer mer enn et helt forsvarsbudsjett eller nesten et halvt årsbudsjett for sykehusene eller et helt samferdselsbudsjett.

Det betyr nye tider på Regjeringens budsjettkonferanser.

– Regnestykkene kommer til å endre seg, litt avhengig av hva som er den faktiske oljeprisen og lønnsomheten. Men den norske stat og det norske folk kommer til å tjene betydelig på olje- og gassvirksomheten fremover, det er hevet over tvil, sier Jensen.

Hilde C. Bjørnland er professor ved Handelshøyskolen BI og dypt engasjert i debatten om oljepenger.

– I den neste Stortingsperioden må politikerne prioritere mye hardere i statsbudsjettet. I årene bak oss har det vært nok penger til å bruke mer på alt, sier hun.

Fortsetter med skattekutt

Jensen lar seg imidlertid ikke skremme.

– Norsk økonomi er bunnsolid. Vi kommer til å fortsette å fase oljepenger inn i norsk økonomi i all overskuelig fremtid. Hvor mye det blir, det avhenger både av produksjonen og det avhenger av utviklingen i norsk økonomi, sier hun.

Finansministeren lover å forsette å investere i det hun kaller «vekstfremmende aktivitet». Hun nevner «skattereduksjoner» som én slik aktivitet. Aftenposten anslo mandag Fremskritspartiets programfestede skattekutt til rundt 65 milliarder kroner.

Disse kuttene har hun programfestet i en periode der det nesten ikke kommer ekstra oljeinntekter til å bruke på statsbudsjettet.

Jensen vil ikke tallfeste skattekuttene Frp lover

– Jeg har registrert at Aftenposten har regnet på dette. Fremskrittspartiet har ikke regnet på det. Vi har ambisjoner i skattepolitikken, men vi gjør nå som vi alltid har gjort. Vi tilpasser reduksjonene fra ett år til ett annet, avhengig av hvordan utsiktene er for norsk økonomi, sier Jensen.

– Hvorfor har dere ikke regnet på det dere lover?

– Fordi vi må tilpasse reduksjonene vi gjennomfører etter situasjonen i norsk økonomi. Det har vist at vi klarer i denne perioden.

– Så lovnadene om skattelettelse er bestemt av situasjonen i norsk økonomi?

– Vi kommer til å fortsette å redusere skatte- og avgiftstrykket i Norge. Hvor mye, det vil utviklingen i norsk økonomi være med på å bestemme.

– Gitt utsiktene for oljeinntektene, de programfestede skattekuttene og utsiktene for de offentlige utgiftene. Hvordan vil norsk økonomi se ut hvis alt dette slår til?

– Perspektivmeldingen viser et land og en økonomi som kan forsette å utvikle velferd. Vi er i en helt annen situasjon enn andre land og kan gjøre det motsatte av å kutte i utgiftene.

Ap: – Uredelig og «holder velgerne for narr»

Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson i Ap, mener tallene som Aftenposten legger frem viser at Siv Jensen «holder velgerne for narr».

– Å gå til valg på skattekutt i denne størrelsesorden når du selv sitter som finansminister, har kunnskap om handlingsrommet fremover og utmerket godt vet at du aldri kommer til å være i nærheten av å levere på løftene, er rett og slett uredelig, sier hun.

– Om Siv Jensen og Erna Solberg med troverdighet skal love 20–65 milliarder i skattekutt, plikter det dem å anvise hvordan dette skal dekkes inn. Erfaringene etter fire år er at kuttene ikke tas i byråkratiet, det har tvert imot blitt mer enn 1000 flere byråkrater på deres vakt. Spørsmålet er hvor mye de skal kutte i skole, helse og eldreomsorg, sier Marthinsen.

H: – Handlingsrommet blir trangere

Svein Flåtten (H) sier tallene Aftenposten presenterer er «en viktig påminnelse om at politikerne må bli flinkere til å diskutere nye smarte løsninger og ikke bare å bruke mer penger».

– For Høyre har det vært helt sentralt at pengebruken holder takt med avkastningen fra fondet. Det var grunnen til at vi senket handlingsregelen fra 4 til 3 prosent

– Nettopp fordi handlingsrommet i statsbudsjettene blir trangere, går Høyre til valg på moderate løfter for kommende periode, sier Flåtten.

HER ER ÅRSAKEN TIL AT DET KOMMER FÆRRE EKSTRAMILLIARDER FRA OLJEFONDET FREMOVER:

• Handlingsregelen for å bruke oljepenger er endret fra 4 prosent av fondet til 3 prosent av fondet.
• Oljeprisen ble mer enn halvert i 2014. Deretter har den stort sett svingt rundt 50 dollar pr. fat.

Strammere handlingsregel

I februar innkalte Jensen og statsminister Erna Solberg til pressekonferanse og offentliggjorde at den forventede, langsiktige realavkastningen av fondet ble nedjustert fra 4 til 3 prosent. Realavkastning er løpende avkastning minus prisveksten. 1 prosentenhet av Oljefondets forventede avkastning er rundt 80 milliarder kroner.

Når forventet realavkastning synker, så følger det av selve grunntanken med fondet at også uttaket skal ned. Fondet skal nemlig opprettholde sin reelle verdi til evig tid. Politikerne har gjennom handlingsregelen lovet hverandre at de ikke skal tære på fondet.

Lavere oljepris gir lavere vekst i fondet

Den halverte oljeprisen forsterker effekten av å gå fra 4 prosent til 3 prosent i handlingsregelen.

Den årlige strømmen av ferske oljepenger fra borehullene og inn i statskassen er omtrent halvert etter at Jensen startet som finansminister høsten 2013.

Veksten i fondet blir dermed mye lavere enn før.