1. Det kastes årlig 10,7 millioner tonn avfall i Norge.

Det er mye avfall i Norge. 10,7 millioner tonn regnes i 2012 som avfall. Av dette står husholdningene for i underkant av en fjerdedel, mens industrien er den største gruppen med akkruat en fjerdedel av avfallet vårt.

Aftenposten skrev søndag at vi må sortere og gjenvinne plasten i flere hundre år før vi har spart inn like mye olje som går med til å fly oss tur-retur Oslo-San Francisco.

— Å sortere avfallet under kjøkkenbenken har nesten ingen effekt på miljøet, sier forsker Annegrete Bruvoll i konsulentselskapet Vista analyse.

2. Gjenvinningsbransjen vokser

— Gjennvinning er en av de hurtigst voksende næringene i verden, sier fagrådgiver Karl Kristensen i miljøstiftelsen Bellona. Likevel blir det meste av avfallet vi produserer, brent.

3. Avfalles blir behandlet på åtte ulike måter

Bussene i Oslo bruker biogass fra matavfall. Det sparer 0,02 prosent av norske utslipp. 90 tonn av avfallet har en ukjent skjebne — man vet ikke hvor det blir av. 560 tonn avfall blir til kompost, mens 4310 tonn avfall leveres til forbrenning.

4. Søppelberget vokser ikke i samme takt som før

Fra 2003 til 2007 vokste avfallsproduksjonen i Norge i rekordfart. De siste 7 årene har mengden flatet ut. Kildesortering og gjennvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp.

5. 72.000 tonn glass er utenfor pantesystemet

All glassemballasje som samles inn, samles inn av Syklus. Bak Syklus står selskapene Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning, som eies av emballasjebrukernes næringsorganisasjoner og dagligvarenæringen.

Alt sorteres på Syklus' anlegg på Onsøy ved Fredrikstad. Metallet leveres til gjenbruk i smelteverk i Norge og utlandet, mens en tredjedel av det innsamlede glasset selges ut av landet. Resten av glasset går til å produsere Glasopor skumglass. Det blir bruk som isolasjon i grunnen, særlig under veier, men også under hus, idrettsanlegg og rundt rør for vann og avløp.

6. Mye glass blir til skumplast

Renovasjonsselskapene får betalt for å levere til Syklus, men det er uklart om dette dekker merkostnadene ved å kildesortere glass.

7. Mye plastavfall blir ikke gjenvunnet

Kildesortert plast blir samlet inn fra husholdningene av renovasjonsselskapene i kommunene. Deretter går det til oppsamling og pressing.

Neste etappe er til store sorteringsanlegg i utlandet. Drøyt halvparten blir sendt til Swerec i Sverige. Resten går til sorteringsanlegg nord i Tyskland.

Materialgjenvinningen av husholdningenes plast reduserer utslippene av klimagasser med litt over 47.000 tonn. Dette er 0,09 prosent av samlede utslipp fra Norge i fjor.

8. 100 prosent av bølgepappen blir resikrulert

Returordningen for bølgepapp (brun papp), organiseres av Norsk Resy AS. Resy eies av emballasjeprodusenter og organisasjonene i dagligvaremarkedet. Ordningen er finansiert ved at første eier av ny emballasje betaler 5 øre pr. kilo emballasje.

100 prosent blir samlet inn. I fjor var dette 254.000 tonn. Det aller meste blir til ny bølgepapp.

For papir fra husholdningene er det ikke noen statlig regulering, men nesten alle kommuner samler inn kildesortert papir. De store gjenvinningsselskapene står for pressing og videresalg.

Innsamlet avispapir blir enten solgt til Norske Skog på Skogn i Nord-Trøndelag, eller til utlandet, avhengig av pris og transportkostnader.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!