Økonomi

Svein Gjedrem: - Oljefondet er Norges viktigste næring

Oljefondet gir mange jobber ved å finansiere 15 prosent av de offentlige utgiftene.

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem mener Oljefondet overtar for oljeutvinning som Norges viktigste næring. Foto: Elisabeth Sperre Alnes

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

– Oljefondet er Norges viktigste næring. Den bør vi ikke bygge ned!

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem står på scenen på Skagenfondenes nyttårskonferanse onsdag. Han utvider definisjonen av hva som er en «næring».

Etter at oljeprisen ble mer enn halvert i andre halvdel av 2014, har det vært møter, seminarer og foredrag landet rundt om hva Norge skal leve av etter oljen.

Gjedrems budskap er at vi i fremtiden skal leve av utbytte, renter og verdiendringer fra Oljefondet, i tillegg til mange andre inntekter.

Onsdag var verdien av fondet rundt 7600 milliarder kroner.

Måler ved forventet inntekt

Oljefondet kan i en nær fremtid overta for selve oljesektoren som Norges største inntektskilde.

– Målt ved forventet inntekt er Oljefondet Norges viktigste næring. Forventet inntekt fra oljenæringen er gått betydelig ned. Størrelsen på Oljefondet har økt, slik at forventede inntekter derfra er økt, sier han.

Oljefondet foran andre næringer

I årene 1998–2015 hadde fondet en gjennomsnittlig årlig realavkastning på 3,7 prosent. Dette er avkastningen etter at det er satt av penger til å kompensere for prisvekstens virkning på fondets reelle verdi.

En slik avkastning fremover, regnet på dagens fond, betyr en inntekt på knapt 300 milliarder kroner årlig. Men fremtidig avkastning i fondet er usikker og den vil svinge mye.

Til sammenligning var verdiskapingen i viktige næringer slik i 2015:

  • Industri: 223 milliarder kroner
  • Varehandel og bilverksteder: 214 milliarder kroner
  • Bygg og anlegg: 177 milliarder kroner

Oljefondet gir gjennomgående større inntekter enn disse næringene.

Utvinning av olje og gass lå i 2015 fremdeles langt foran alle andre næringer i verdiskaping.

Men Gjedrem snakker om forventede inntekter i fondet og forventede inntekter fra utvinningen i fremtiden. Både disse og en rekke andre størrelser som bestemmer hva som er Norges viktigste næring er usikre.

Gir mange jobber

– Men Oljefondet gir jo ingen jobber, bortsett fra rundt 500 ansatte i Norges Bank?

– Det gir et betydelig antall jobber fordi avkastningen finansierer 15 prosent av offentlige utgifter. Det er en kraftig annenhåndsvirkning i form av jobber i offentlig sektor, sier han.

Alternativt kan oljeinntektene brukes til å gi skattelettelser.

– Da stimulerer det jo jobbdannelsen i privat sektor. Så det har stor betydning for sysselsettingen i landet vårt.

Inntekter fra både fond og industri

Gjedrem synes de ikke er rart å omtale inntektene fra fondet som en «næring».

– Det er ikke en særlig arbeidskrevende næring, og den bygger jo på vår oljeformue. Så du kan si det er en avløper fra oljenæringen. Men nå står den på egne bein. Det er en formue der og den gir en avkastning. Det er en inntekt og det er en inntekt vi skal bruke, sier han

Den tidligere sentralbanksjefens budskap er Oljefondet er en like god næring som for eksempel industrien. Den får ofte mest oppmerksomhet i det økonomiske ordskiftet.

– Industrien skaper inntekter og inntektene brukes. Så jeg synes det er okei å kalle Oljefondet en næring, sier han.

– Er dette en sikker næring?

– Her er vil avkastningen svinge betydelig. Den årlige inntjeningen vil kunne være kraftig negativ eller kraftig positiv.

Ikke alt er i regnskapet

Han minner om at en vesentlig del av inntekten ikke kommer tilt syne i nasjonens økonomiske regnskap – nasjonalregnskapet. Endringer i verdien på landets eierandeler blir der ikke ført som positiv eller negativ inntekt.

– Men det er like god inntekter for det. På lang sikt tror jeg Oljefondet vil være en god og sikker inntektskilde. Jeg tror det vil være vekst i verdensøkonomien og positiv avkastning på den type investeringer som ligger i fondet, sier han.

Økt verdi på Oljefondets eierandeler kan lett realiseres ved å selge dem på børser verden over.

Selv om nasjonene nok kan være nødt til å justere sine forventninger til avkastningen, tror Gjedrem at fondet vil gi en «betydelig gjennomsnittlig, årlig inntektsstrøm» den neste generasjonen.

Ikke spise av fondet

Betingelsen er at «man» ikke begynner å spise av selve fondet.

– Det er alltid gode formål som står på listen og det er betydelig interesse for å øremerke investeringene på måter som ikke nødvendigvis er det beste med hensyn til avkastningen, sier han.

Som eksempel på foreslåtte øremerkede investeringer nevner han forslag om «å sette av relativt mye midler til relativt nye, usikre investeringer som har et grønt fortegn».

– Det kan godt være at en skal foreta investeringer som oppfattes om grønne. Men den måten å nærme seg det, ved å sette av veldig store beløp er jo ikke noe man ville gjøre ut fra et inntektssynspunkt, sier han.

  1. Les også

    I årevis har Oljefondet blitt større og større. I år skrumper det med 40 milliarder kroner.

  2. Les også

    Oljefondet fra 0 til 7000 mrd. på to tiår

  3. Les også

    Hvem er mest avhengig av oljepenger her i landet?

Les mer om

  1. Norges Bank
  2. Oljepris
  3. Rente
  4. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Oljefondet er snart like viktig som hele norsk industri

  2. ØKONOMI

    Oljefondet tapte 485 mrd. i fjor

  3. ØKONOMI

    Han har rundet 10.000 mrd. Derfor anbefaler han to innpust.

  4. ØKONOMI

    Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

  5. ØKONOMI

    Tirsdag legges årsrapporten frem: 2016 ble et dårlig år for Oljefondet

  6. ØKONOMI

    Professor vil kutte mer enn 70 milliarder i Siv Jensens ramme