Ni av ti norske sysselsatte har fast jobb. Men vil Norge følge internasjonale trender, kommer flere til å bli frilansere.

Det var av nødvendighet webutvikler Thomas Orten sa opp fast stilling i Bergen for å frilanse på heltid for et drøyt år siden. Han og samboeren tok over hennes barndomshjem i Utskarpen utenfor Mo i Rana, og IT-jobbene sto ikke i kø i den lille bygda på Helgelandskysten.

— Alternativet var å få fast jobb lokalt eller ha en fast arbeidsgiver som var åpen for at jeg kunne jobbet fra Skype, noe som viste seg vanskelig. Min erfaring er at Norge er litt bakvendtland der, og er lite fleksible med fjernjobbing for faste ansatte. Da jeg lette etter faste jobber, så jeg at det hadde vært lettere for meg å få fast jobb fra hjemmekontoret for amerikanske eller britiske selskap, der dette er mer utbredt, sier Orten.

Med spisskompetanse innen IT-utvikling og med bred erfaring fra noen av Norges største mediehus, har det ikke vært vanskelig å få nok oppdrag. Såpass at han må være nøye på å sette grenser så ikke arbeidsdagen flyter ut.

Så når han ikke brygger øl eller fisker, eller er med familien på tre som snart blir fire, er han frilans programmerer som jobber for kunder fra inn- og utland fra kontoret i Utskarpen.

Og kundene kan treffes raskt via epost, telefon eller Skypemøte.

— Jeg kunne nok ikke gjort dette for ti år siden. Når man bor «utenfor allfarvei» som jeg gjør, må jeg ha spisskompetansen jeg er sikker på at det er etterspørsel etter for å få det til å gå rundt, sier Orten.

Hans arbeidsform er på fremmarsj internasjonalt.

Med Skype og annen nettkontakt kan webutvikler Thomas Orten jobbe med hvem som helst fra hjemmekontoret på Utskarpen på Helgelandskysten. Her viser han noe av koden bak en av kundenes mobilapplikasjoner, via Skype.
Thomas Orten

Frilansing — den nye normalen?

«Frilansing er den nye normalen – og vi har tall som beviser det».

Det hevder den amerikanske organisasjonen Freelancers Union, som fungerer som en fagforening for en stadig økende gruppe amerikanske frilansere.

En undersøkelse utført av Edelman Berland på oppdrag fra blant andre Freelancers Union viser at det er mer enn 53 millioner amerikanere frilansere, noe som utgjør 34 prosent av arbeidsstyrken. Forbes Magazine anslår at dette tallet er ventet å vokse til 50 prosent innen 2020.

Teknologi gjør det lettere å finne frilansjobber, mener det store flertallet av de spurte frilanserne i undersøkelsen.

Les også:

En rapport fra forskningsinstitusjonen Eurofound viser at atypiske ansettelsesformer er det som øker mest i de fire mest folkerike EU-landene (Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia). Altså øker andelen av dem som enten jobber på midlertidige kontrakter, deltid eller er selvstendig næringsdrivende, på bekostning av arbeidstagere i faste ansettelser.

Daglig leder i Deloitte i Norge, Aase Aamdal Lundgaard, sier hun er sikker på at det er blant frilanserne de kommer til å finne noen av de største talentene fremover.

Rådgivningsgiganten Deloitte har 210.000 ansatte innen revisjon, rådgivning og forretningsadvokatvirksomhet, derav 1300 jobber i Norge. Men de åpner for mer utstrakt bruk av frilansere fremover. I deres rapport Global Human Capital Trends fra 2013, spådde de en raskt voksende «åpen talentøkonomi» med blant annet frilansere, for å få dekket kompetansebehovet.

Store frilansnettverk der frilansere og bedrifter kan finne hverandre i samme stil som Airbnb og Uber popper opp internasjonalt. Som her fra Upworks, som har 10 millioner frilansere registrert i sin database.
Skjermdump Upwork.com

Rekruttering til alle døgnets timer

— Vi har bruk for mennesker med spesialkompetanse i en del prosjekter for kundene våre. Da er det snakk om eksperter i en kortere periode, til for eksempel å utvikle en app til et prosjekt. Da er det de som kan levere tjenestene over nett som er interessante. Fordelen ved dette er at man kan søke globalt, bruke alle døgnets timer og korte ned rekrutteringsprosessen, sier Lundgaard.

Tradisjonell rekruttering er en lang prosess, sier hun, og understreker at fleksibiliteten ved å bruke frilansere er at man kan identifisere en oppgave én dag, legge ut en etterlysning dagen etter og få svar fra en frilanser innen et par dager.

- Hvorfor kan ikke spesialistene ansettes, eller at dere prioriterer kompetanseheving internt?

— For at de med spisskompetanse skal utvikle seg videre, er de avhengige av å tilhøre et miljø med likesinnede. Uten tilsvarende miljø er det ikke sikkert vi som en stor bedrift klarer å utvikle denne spisskompetansen. Det er også slik at mange av de beste frilanserne ikke ønsker fast ansettelse, sier Lundgaard.

Les også:

De beste globale frilanserne kan se på arbeidsgiverne som en aksjeportefølje og spre risikoen ved å velge i oppdrag, skrev hun i en kronikk på NRK Ytring tidligere i år.

Hun kaller frilanserne «den nye arbeidskraften», og understreker at det gjelder de som har valgt dette frivillig som karriérevei.

— I Norge er vi i Deloitte helt i startfasen med bruk av frilansere på denne måten. Jeg tror vi i Norge er litt umodne, etter å ha vært vant til en solid arbeidsmiljølov og tette bånd mellom arbeidsgivere og arbeidstagere.

Spår sterkere polarisering

Claus Kjeldsen er administrerende direktør i det danske Instituttet for Fremtidsforskning. Han ser en utvikling på arbeidsmarkedet der færre har fast jobb.

— Verden forandrer seg så hurtig at det blir vanskeligere for bedrifter å innovere seg nok til å være relevante over lang tid. Ser man på de 1000 største virksomhetene notert på den amerikanske børsen for ti år siden, er 70 prosent av disse ikke lenger en del av indeksen. Usikkerheten medfører at arbeidstagerne går fra å prioritere jobbsikkerhet ett sted, til karriéresikkerhet , sier Kjeldsen.

Dermed vil vi ifølge Kjeldsen se en fremvoksende frilanskultur, der man ikke har fast jobb i like stor grad som før.

— Vi vil se en sterkere polarisering på arbeidsmarkedet, mellom talentene som kan velge og vrake i jobber, og de mindre talentfulle som blir presset på lønn. Det blir et talentrace, fordi vi konkurrerer globalt. Og det å skulle selge seg inn i en frilansrolle er ikke noe alle er komfortable med. Derfor vil det ikke være positivt for de mange som er superdyktige, men som ikke er ekstroverte eller glade i å «selge seg selv», sier Kjeldsen.

Les også:

- Frykten for å skape noe for seg selv er blitt mindre. Jeg tror flere og flere bedrifter vil bruke kompetansen i kontorfellesskap som vårt til å oppskalere og nedskalere med frilansere etter behov, sier 657 Oslo-grunnlegger Anniken Fjelberg (t.v.) sammen med daglig leder Sigri Sevaldsen.
Ørn E. Borgen

Jobber alene — deler kontor

De trenger ikke å være spesielt ekstroverte, men frilanserne og gründerne i «coworking spacet» 657 Oslo må ha noen fellestrekk for å få plass; de må være villige til å by på seg selv og bidra med sin ekspertise på kryss og tvers av medlemsbedriftene i kontorfellesskapet. For hele hensikten med Norges største fellesskap for kreative næringer, er å binde folk sammen og dra utnytte av hverandres kompetanse blant dem som ellers ville sittet og jobbet hver for seg.

— Det tok av for alvor med coworkerfellesskap i Norge for to år siden, der Mesh var de første. Vi startet dette fordi vi ikke ønsket å la oss ansette i tradisjonelle forhold, og heller samle likesinnede, sier grunnleggerne Anniken Fjelberg og Joachim Levin.

De hadde vært ledere i reklamebransjen i 15 år, og var lei av å jobbe i det de kaller en konservativ bransje der seniorene styrer. De syntes det var vanskelig å få til samarbeid på tvers av avdelinger i etablerte strukturer.

— På vei inn i delingsøkonomiens tid, ville vi jobbe med nye kreative talenter. Det er tydelige generasjonsforskjeller - dagens studenter er frie fugler med entreprenørånd, og alle vil ikke nødvendigvis jobbe i de store byråene, men starte noe selv. Vi hører ikke ordet «karriére» her på huset, de som er her vil realisere en drøm, sier Fjelberg.

Les også:

Fra 15 til 160 i slakterhuset

De startet med 15 stykker i 1. etasje i den gamle slakteribygningen på Fredensborg i Oslo. Tre år etter har interessen for å sitte i kontorfellesskapet vært så stor at 160 stykker fyller seks etasjer. Det er designere, fotografer, app-utviklere, tekstforfattere og journalister som her kan få noen av de rammene de mangler uten fast ansettelse i større bedrifter.

Denne fredagen samles de til vinlotteri i fellesområdet, til forveksling likt en hvilken som helst norsk arbeidsplass.

— Det skal være en levende «pool» med 159 kolleger å spørre ved behov. Og infrastrukturen er på plass som fibernett, kontorplass og vask. Og vi har julebord og fredagspils akkurat som på en vanlig arbeidsplass. Forskjellen er at her er hver enkelt ansvarlig for egen inntekt. Vi blir en fasilitator, sier Fjelberg.

Har sin egen valuta

500 «Cwash» i bytte mot en tjeneste. Egen valuta skal stimulere til samarbeid i kontorfellesskapet 657 Oslo.
Ørn E. Borgen

De har laget sitt eget økosystem der alle «coworkerne» til og med har sin egen valuta — «cwash» (for coworker cash). Cwashen byttes litt uhøytidelig med litt tid til råd, hjelp eller idédrodling, og skal virke oppmuntrende til sirkulasjon av tjenester.Fjelberg tror «coworking» er løsningen for flere sektorer i arbeidslivet.

— Behovet for «fleksibel arbeidskraft» kommer som en kule nå. Kontorfellesskap som dette vil kunne redusere risikoen til store virksomheter i opp- og nedgangstider, ved at de får en skalérbar bemanning. Det gjør det lettere å utvide og redusere staben uten at det får langsiktige konsekvenser for dem selv og de ansatte, mener Fjelberg.

Navn: Madeleine Reuterdahl (30)Jobber: Eget selskap - Blast PR, sitter hos 657 Oslo-Jeg har jobbet fast i mange år før jeg startet for meg selv, fordi jeg ville jobbe på en mer kreativ måte. Det er mindre fleksibilitet i store firmaer, og dermed mindre frihet. Å flytte inn i kontorfellesskapet her er kanskje det beste jeg har gjort. I større bedrifter opplever jeg at det er mange med lik bakgrunn. Her på huset sitter folk på så ulik kompetanse man kan dra nytte av.
Ørn E. Borgen

Navn: Madeleine Reuterdahl (30)

Jobber: Eget selskap — Blast PR, sitter hos 657 Oslo

— Jeg har jobbet fast i mange år før jeg startet for meg selv, fordi jeg ville jobbe på en mer kreativ måte. Det er mindre fleksibilitet i store firmaer, og dermed mindre frihet. Å flytte inn i kontorfellesskapet her er kanskje det beste jeg har gjort. I større bedrifter opplever jeg at det er mange med lik bakgrunn. Her på huset sitter folk på så ulik kompetanse man kan dra nytte av.

Navn: Oda Hveem (31)Jobber: Fotograf og designer med eget byrå, Hveem Media. Sitter hos 657 Oslo.-Jeg har hatt mange faste kunder siden studietiden, derfor har det vært naturlig for meg å jobbe frilans. Det er ganske enkelt når man har et nettverk rundt seg som her, hvor man kan samarbeide med andre frilansere. Med flere samarbeidspartnere tør jeg også å ta på meg større oppdrag.
Ørn E. Borgen

Navn: Oda Hveem (31)

Jobber: Fotograf og designer med eget byrå, Hveem Media. Sitter hos 657 Oslo.

— Jeg har hatt mange faste kunder siden studietiden, derfor har det vært naturlig for meg å jobbe frilans. Det er ganske enkelt når man har et nettverk rundt seg som her, hvor man kan samarbeide med andre frilansere. Med flere samarbeidspartnere tør jeg også å ta på meg større oppdrag.

Ni av ti er fremdeles fast ansatte

— Frilansøkonomien har sine store begrensninger, sier Fafo-forsker.

Guy Standing, professor ved University of London, har skrevet bok om det han kaller «prekariatet» han mener har vokst frem fra en globalisert økonomi. Det vil si en ny fremvoksende samfunnsklasse med løsarbeidere uten fast tilknytning til arbeidslivet. Den største endringen i arbeidsmarkedet på 100 år, mener han.

Fast ansettelse er fremdeles normalen her hjemme. Over ni av ti sysselsatte er fast ansatte, tallet har vært stabilt de siste årene, og antall midlertidig ansatte har vært svakt synkende.

Endringene i arbeidsmiljøloven, som trådte i kraft i sommer, åpner for mer bruk av midlertidig ansatte. Videre har arbeidsledigheten økt betydelig det siste året, mest blant de under 25 år.

Redde for å miste jobben

I hvilken grad vil Norge bli berørt av de internasjonale trendene i et stadig mer globalisert arbeidsliv?

— Det er vanskelig å sammenligne for eksempel USA og Norge når det gjelder arbeidsmarked og antall frilansere. Norge har et mer regulert arbeidsliv, og har blant annet høyere organisasjonsgrad og sterkere stillingsvern enn USA, sier Fafo-leder Tone Fløtten.

En ny Fafo-rapport viser at 360.000 nordmenn, det vil si 16 prosent av de sysselsatte, er redde for enten å bli permittert eller å miste jobben.

Naturlig med tanke på oljeprisfall og usikkerhet rundt økonomisk vekst fremover i Norge – eller er det uttrykk for andre trekk i arbeidslivet? Er det grunn til å frykte for de faste jobbene fremover? Vil frilansbølgen nå Norge?

Frilansøkonomi med begrensninger

— Vi vil nok se flere frilansere, også i andre yrker enn de kreative der dette lenge har vært utbredt. Men frilansøkonomien har sine store begrensninger, og mønsteret med faste ansettelser har vært stabilt så lenge, at jeg ikke ser noen grunn til at dette skal forandre seg voldsomt, sier arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i Fafo.

Outsourcing og oppdragsbaserte jobber vil imidlertid bare bli vanligere, mener hun.

— Men dette gjøres i størst grad til store firmaer, ikke enkeltstående frilansere. Vi vil nok se at frilansere og selvstendige oppdragstakere retter seg mot privatmarkedet og små bedrifter. Store kundebedrifter vil ha større trygghet og forutsigbarhet i leveransen enn de finner hos enkeltstående frilansere, sier Nergaard.

Men hun sier det gjenstår å se hvilken effekt en endret arbeidsmiljølov gir, etter at den i sommer åpnet for lettere tilgang av midlertidig ansatte.

«Uber for frilanserne» matcher frilansere og bedrifter

Nye arbeidsstrukturer skaper grobunn for nye selskaper - matchmakerne mellom bedriftene og den økende massen av frilansere.

• Da Washington Post i sommer lanserte sitt «Talent Network» som en ny base av frilansere, ble det raskt beskrevet som et «Uber for frilansere». Nettverket er en markedsplass hvor frilansere og redaktører lanserer ideer og avtaler oppdrag. Og først og fremst brukes det til å finne personer som er i nærheten når ting skjer til å dekke «breaking news», skriver The Freelancer.

• Upwork (tidligere Elance-oDesk) kaller seg verdens største nettbaserte plattform for formidling av frilansere og frilansoppdrag. De har 10 millioner frilansere registrert i sin database, og 4 millioner bedriftskunder.

Inntil nylig hadde de europakontor på Fornebu, der de jobbet de med å matche oppdragsgivere og registrerte frilansere på tvers av landegrenser. Det er mye utviklere, programmerere, designere, men også frilansere innen regnskapsføring og kundeservice – fellestrekket er at alle oppdragene kan utføres via PC.

Upwork sentralt vil ikke gi oppdatert informasjon om hvor mange norske selskaper og frilansere som i dag er tilknyttet nettverket, da kontoret i Norge er under omorganisering, men i fjor hadde de rundt 9400 registrerte norske bedrifter, og 7900 norske frilansere.

Frilanserne og oppdragsgiverne får anmeldelse og reviews på samme måte som Airbnb. Dermed kan misnøye med enten oppdragsgiver eller frilanser raskt oppdages, eller motsatt – at de mest attraktive frilanserne ikke trenger å «søke på» oppdrag – de blir kontaktet direkte.

• Norske Konsus har spesialisert seg på å skaffe frilansere til å løse de enkleste IT-oppgavene for norske firmaer. Frilanserne er utelukkende utenlandske, og på kundelisten står selskaper som Det Norske Veritas og Geelmyuden Kiise.

• Tommy Gaustad er en av dem som tjener penger hvis det blir flere frilansere. Han startet for to år siden et norsk nettverk, Welance, som kobler oppdragsgivere med frilansere innen reklame, media og kommunikasjon. Mer enn 2000 frilansere er med i nettverket.

— Vi opplever kontinuerlig vekst i bruk av tjenesten. Frilans er spesielt utbredt innen media og reklame, samtidig ser vi at norske selskaper generelt kanskje sitter litt lengre på gjerdet enn man gjør i verden forøvrig, sier Gaustad, som er daglig leder i nettverket.