Økonomi

Vi bytter mobilen annethvert år

Bare de øvrige skandinaviske landene, samt Japan, nærmer seg Norge når det gjelder kjøp av nye mobiltelefoner pr. innbygger.

De største økningene i antall kjøpte mobiltelefoner skjedde fra 1998 til 1999 og fra 2003 til 2004. Mangelen på store innovasjoner gjør at salget er flatet ut noe de siste årene. Svein Eide

  • Øystein Aldridge

«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin, som kommer ut hver torsdag.

Jeg fikk min første mobiltelefon i 1999. En glorete og blytung sak fra Siemens, kjøpt på Rimi, med kontantkort inkludert i prisen.

Jeg var solgt, men innså raskt at dette bare var starten. På 00-tallet var jeg innom varianter fra blant annet Panasonic, Ericsson, Nokia og Samsung, før jeg (enn så lenge) landet på Apple for et par år siden.

Til sammen blir det vel omtrent én ny mobiltelefon annethvert år de siste 15 årene. Akkurat som en gjennomsnittsnordmann, med andre ord.

- Vårt forbruk av mobiltelefoner har ligget veldig høyt helt fra starten, sier kommunikasjonssjef Marte Ottemo i stiftelsen Elektronikkbransjen.

Løper etter noe nytt

Bare de øvrige skandinaviske landene, samt Japan, nærmer seg Norge når det gjelder kjøp av nye mobiltelefoner pr. innbygger.

Det er tre hovedgrunner til at nordmenn topper statistikken, ifølge Elektronikkbransjens kommunikasjonssjef:

  • Vi har et godt utbygd nettverk med dekning nesten overalt.
  • Nordmenn er ivrige på å skaffe seg det nyeste innen teknologi.
  • Salget henger sammen med den økonomiske situasjonen.
    Statistikken viser noen klare byks. I 1999 kjøpte nordmenn nesten 600 000 flere mobiler enn året før.

- I 1999 sank prisene, batterikapasiteten ble bedre, og telefonene ble mindre og mer håndterbare. Dette var Nokias storhetstid, forklarer Ottemo.

Øystein Aldridge, journalist i økonomiredaksjonen. Signe Dons

Også 2004 skiller seg ut.- Etter noen år med nedgang kom de første 3G-telefonene som gjorde det mulig å bruke internett, samt de første kameratelefonene, sier Ottemo.

Våre hyppige mobilkjøp gjør at så mange som 8 av 10 har gamle mobiltelefoner liggende hjemme, ifølge en undersøkelse som Norstat har laget for Elretur.

- Reklamasjonstiden på telefonene er fem år, så det er ikke primært fordi de er ødelagte at vi kjøper nye. Mange ønsker hele tiden det som er nytt og spennende, samtidig som prisene på elektronikk relativt sett er lave, forklarer Dag Slettemeås ved Statens institutt for forbruksforskning.

— Burde vært dyrere

Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender mener mobiler burde vært mye dyrere.

- Veldig mange utrangeres før de er oppbrukt. At det stadig produseres nye, har negative konsekvenser. Blant annet brukes det sjeldne metaller i mobiler. I tillegg er det problemer med forurensning ved fabrikkene, sier han.

En trøst kan være at antall solgte mobiler har sunket litt de siste par årene. Målt i omsetning er det likevel gode tider for landets forhandlere. I fjor ble det solgt mobiler for 7,5 milliarder kroner, en økning på 22 prosent fra 2011.

- Vi kjøper nå litt færre, men dyrere mobiler. Nedgangen i antallet ventes å vare helt til det kommer en ny innovasjon som forandrer alt igjen, sier Ottemo.

  1. Les også

    Melkespreng for norske kuer

  2. Les også

    Nordmenn med Iphone-glis

  3. Les også

    Kvinnelønn haler innpå mannslønn

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DIGITAL

    Rekordår for den norske elektronikkbransjen – her er vinnerne og taperne

  2. DIGITAL

    Vi handlet elektronikk for 35 milliarder i 2018 – dette er vinnerne og taperne

  3. DIGITAL

    Nå kjøper vi flere, dyrere og større TV-er

  4. DIGITAL

    Vi kjøpte nesten én million nye DAB-radioer i fjor

  5. DIGITAL

    Elektronikkbransjen med rekordomsetning i 2017: Disse produktene fikk nordmenn til å bla opp

  6. DIGITAL

    Ny undersøkelse: Fant oftere feil på Iphone enn på Android-telefonene