Ikke akkurat hverdagspris på «Hverdagslam»
Bøndene får 54 kroner kiloen i snitt for lammene sine. Nye lammeprodukter selges for 316 kroner kiloen. Velger du fryst lammelår til påskefesten, kan du få det ned i 69,90 kroner kiloen.
I februar lanserte Nortura, som eier merkevaren Gilde, en ny produktserie Hverdagslam.
Målet var å få flere til å spise lam til hverdags. Årsaken er at vi her i landet ikke spiser like mye lam- og sauekjøtt som vi produserer, og de siste årene har man slitt med stor overproduksjon.
Nå reagerer forbrukere på prisene på lammeproduktene:
Eksempelvis kostet produktet «Lammestrimler» 317 kroner pr. kilo da Aftenposten var innom Meny et par uker før påske.
– Ja, vi har registrert at det er litt dyrt, sier kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i Nortura.
Hun forteller at de uken før påske fikk flere kundehenvendelser. Derfor har de tatt opp spørsmålet internt.
Sauebønder tjener dårligst
– Gjennomsnittsprisen på lam, inkludert tilleggsytelser, har gått ned de siste årene. I fjor fikk bøndene 46,07 kroner pr. kg, mens prisen i 2015 var 55,72, sier fagsjef småfe, Finn Avdem i Nortura.
Han peker på at det stilles strenge krav til råvarene som brukes til produktene Gilde har lansert, blant annet når det gjelder størrelse og fettmengde, derfor er prisen i utgangspunktet høy.
Dette gjelder spesielt lammekoteletter og lammestrimler. Lammeskav og lammekjøttdeig er lavere priset, siden de ikke er avhengig av størrelse, påpeker Avdem.
Norgesgruppen setter ned prisene
Til slutt er det uansett kjedene som setter prisen ute i butikk.
Bare i løpet av de to siste ukene før påske har Meny, som er en del av Norgesgruppen, satt ned prisene på disse varene.
– Vi følger markedet hele tiden på alle våre varer og priser, og nå er det bevegelse i lammeprisene, sier kommunikasjonsrådgiver Nina Horn Hynne i Meny.
Hun sier ta de før påske valgte å gå noe ned i pris på Hverdagslam fra onsdag før påske. Dette for å være konkurransedyktige.
Coop presiserer at deres utsalgspriser på «Hverdagslam» gjenspeiler innprisene de har fått fra Gilde.
– Med bakgrunn i de prisene vi ble presentert for konseptet «Hverdagslam», valgte Coop derfor kun å lansere noen få varelinjer av denne serien og heller fylle på med noen varelinjer Coop lam, slik at vi kan å gi kundene våre like godt utvalg, men til en noe lavere pris, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen.
Han forklarer at de tok opp sammenhengen mellom den høye prisen og overskuddslagrene da konseptet ble presentert for dem.
– Tilbakemeldingen fra Nortura var at prisene på disse produktene ikke kan relateres til overskuddslagrene, da råvarene til «Hverdagslam» ikke vil komme fra overskuddslagre, sier Kristiansen.
Nortura: – Henger ikke på greip
I Nationen i november pekte Nortura-sjef Arne Kristian Kolberg på konseptet «Hverdagslam» som et av tre tiltak for å redusere overskuddslagrene. Da sa han at han ønsket at forbrukerne ville spise mer lam. Om vi bytter ut storfekjøttet med lam to ganger i året, vil det bety mye på overskuddslagrene, sa han da.
Kringlebotn sier også at de fleste forbrukere ser på lanseringen av Hverdagslam i sammenheng med overskuddsproblematikken.
– Det er litt synd at det er så dyrt, for nesten alle har fått med seg at det har vært overskudd av lammekjøtt på markedet. Det betød at bøndene fikk dårlig betalt for kjøttet i fjor, sier hun og legger til:
– Da henger det ikke på greip med så høy pris til forbrukerne.
Ifølge boken «En hyllest til sauen», skrevet av Anna Blix, er sauebønder de som tjener dårligst av alle bønder i Norge, målt pr. årsverk. Bøndene som tjener best, tjener dobbelt så mye.
Påskelammet
Som biolog synes forfatter Blix at det er unaturlig å spise ferskt lam til påske.
– Påskelammet er frysekjøtt fra høsten. Da vi hadde store overskuddslagre på 90-tallet, begynte Opplysningskontoret for kjøtt og egg å bruke «påskelam» som konsept for å få solgt lageret. Ideen om at vi «må» spise lammelår i påsken, er altså ikke mer enn 30 år gammel her til lands, sier hun.
– Så at vi spiser lam har ikke noe å gjøre med lammet som ble slaktet for at israelittene skulle smøre blodet på dørstolpen, slik at engelen skulle gå forbi husene deres - historien fra Det gamle testamente om da faraoen ikke ville la folket forlate Egypt?
– Nei, her til lands henger ikke dette sammen med bibelhistorien, ler hun og legger til at hun selv i utgangspunktet hadde tenkt den tanken.
– Dette er rett og slett et tiltak for å få solgt unna lammekjøttet før en ny sesong startet, sier Blix.
Hun er opptatt av at lam baserer seg på utmarksbeite om sommeren. Dersom mange ønsker seg ferskt lam til påskemiddagen, må de huske at dette er lam som er fôret på kraftfôr, og ikke norske naturressurser, som hun sier det.
- Les også: Den møreste biffen havner i tacokjøttet
Nå forklarer hun at næringen har samme problem med overskudd på lam som de hadde da, og svaret nå er hverdagslam.
– Tradisjonelt er lam festmat i Norge, mens kylling er hverdagsmaten. Derfor kan også prisene være høyere, sier hun.
Som hverdagsmat er hun imidlertid tvil om prisene kan være så høye.
– Hva da med økonomien til bøndene? spør hun, og peker på at det i høst var eksempler på bønder som solgte hele sauer for under en tier, sier Blix.
