Multitasking «gjør deg dummere», det er «ineffektivt» og enda verre – «it's killing your brain». Slik advares vi mot farene ved å gjøre flere ting samtidig. Likevel hører du muligens på musikk eller radio mens du leser dette. Eller du venter på bussen, kanskje? Det kan da ikke være så farlig.

Her er 6 eksperttips for god multitasking:

1. Tøm hodet

GTD-metoden (Getting Things Done), går ut på å skrive ned alle løse tråder eller uløste oppgaver, så de ikke flyter rundt i bakhodet.

— Sett av en fast tid til å gå gjennom alt du må få gjort og få det ned på papiret, PC-en eller mobiltelefonen. Så kan du ta det frem igjen når det er tid for å gjøre noe med det, men ikke før, sier produktivitetsentusiast Morten P. Røvik i Produktiv Norge.

2. Prioriter

Dwight D. Eisenhower laget sin egen prioriteringsmatrise med kategoriene haster/haster ikke og viktig/ikke viktig.

— Ting som haster er ikke nødvendigvis så viktige. Planlegg heller så du får gjort det som er avgjørende for deg. Det fungerte for Eisenhower, han vant jo faktisk en verdenskrig, sier psykolog Morten Müller-Nilssen.

3. Planlegg

Det nytter ikke å skrive ned «to do-listen» og aldri se på den igjen. Müller-Nilssen anbefaler å legge inn femten minutter mellom avtaler og hendelser i kalenderen, slik at det alltid er mulig å få gjort unna ting som haster.

4. Kjenn din egen kapasitet

Noen konsentrerer seg bedre med bakgrunnsmusikk, andre gjør det ikke.

— Finn ditt nivå. Om det du skal gjøre er viktig, bør du ikke holde på med andre ting samtidig. Multitasking er veldig kognitivt krevende, og vi blir mer slitne og gjør flere feil når vi gjør mange ting på en gang, sier professor i psykologi Annika Melinder.

5. Skru av

Hvis oppgaven krever konsentrasjon, legg til rette for singletasking. Slå av nettilkoblingen eller steng kontordøren, om det trengs.

— Jeg skjønner ikke at folk gidder å ha på e-postvarslinger, for eksempel. Det piper og blinker overalt. Da er det vanskelig å få gjort noe nyttig, sier Morten Müller-Nilssen.

6. Utsett gjøremål smart

Dersom du blir distrahert og trenger en pause, bruk den til å jobbe med en annen oppgave eller prosjekt. Å gjøre som Darwin og skifte fokus innimellom, kan dessuten inspirere til nye ideer, sier psykolog John Kounious til Financial Times.

Har du tid til en 2-minutters forklaring på Syria-konflikten?

Kan trene på multitasking

Multitasking viser til det å utføre flere oppmerksomhetskrevende oppgaver eller ferdigheter samtidig. I praksis multitasker vi ofte i dagliglivet, som når vi kjører bil og samtidig snakker med passasjeren. (Store norske leksikon).

Det er ingen tvil om at de aller fleste multitasker. Eller bedriver flerprogramkjøring som det kalles i dataverdenen. Mobiltelefonen er jo skapt for å kunne gjøre noe annet ved siden av å snakke. Eller surfe. Eller spille Candy Crush. Og Apples nyeste vidunder er en Ipad som kan vise flere apper på skjermen samtidig. Men greier hjernen vår å henge med?

— Når vi multitasker bruker vi de eksekutive funksjonene – hjernens dirigent. De hjelper oss å få ting gjort, forklarer Annika Melinder.

Hun er professor i psykologi og leder Enhet for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) ved Universitetet i Oslo. Og jammen multitasker hun ikke selv når hun spaserer til bussen mens hun forteller at vi har tre slike funksjoner. De utvikles gjennom barndommen, til vi er på vårt mest «eksekutive» tidlig i tyveårene.

Den første funksjonen er shifting – å kunne skifte oppmerksomheten raskt fra det ene til det andre. Stopp-funksjonen skal hindre oss i å bli distrahert av andre impulser (kalt inhibering på fagspråket). Den tredje funksjonen er evnen til uploading, eller å holde informasjon i korttidshukommelsen.

— Man kan trene de eksekutive evnene. Mange unge i dag er vant til å mestre flere ting på én gang, derfor er de nok også bedre til å multitaske enn generasjonen før, tror Melinder.

Med jobbmail på hyttetur og Facebook på kontoret har det aldri vært enklere å vende oppmerksomheten fra det ene til det andre. Men om vi greier det uten å bli distrahert, er et annet spørsmål.

Les om norsk forskning i fremgang:

Multitasking tar ofte lengre tid

Ifølge produktivitetsentusiast Morten P. Røvik i Produktiv Norge kan du enkelt teste det selv.

Test deg selv:

1. Ta tiden mens du skriver ordet M U L T I T A S K I N G på et ark, og sett et nummer under hver bokstav fra 1–12. Dette er singletasking.

2. Gjør så det samme, men skriv også tallet før du går videre til neste bokstav.

— Vi må skifte oppmerksomheten opp og ned. I snitt bruker folk 50 prosent mer tid og gjør 50 prosent mer feil når de multitasker oppgaven, sier Røvik.

Noen foretrekker likevel denne arbeidsmåten. Psykolog Bernice Eiduson studerte forskere for å finne ut hva som gjorde at noen ble nobelprisvinnere, mens andre aldri oppnådde suksess, skriver The Financial Times. Det viste seg at det som skilte de geniale forskerne fra de middelmådige, var at de stadig skiftet fokus og gjerne jobbet med ulike prosjekter samtidig. De multitasket mer.

Charles Darwin skal visstnok ha vært et stjerneeksempel. Flere av prosjektene han begynte på, ble publisert etter flere tiårs arbeid med helt andre ting. Et verk om metemark tok ham 44 år. Men i mellomtiden hadde Darwin gitt ut blant annet det verdenskjente Artenes opprinnelse.

Blant tidlige multitaskere her hjemme kan vi nok regne både Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Wergeland med sine mange prosjekter. En annen multitasker med suksess er Jo Nesbø, siviløkonomen som midt mellom to album som låtskriver og vokalist i bandet Di Derre, utga sin første krimroman.

Ikke multitask når …

Problemet oppstår når flere gjøremål krever like mye konsentrasjon. Det var for eksempel mye vanskeligere for skoleelever å huske hva som skjedde i timen når de hadde mobiltelefonen på pulten og kunne motta meldinger, enn om den var slått av. Og forskere ved universitetet i Utah har vist at sjåfører som snakket med passasjeren mens de kjørte, var så ufokuserte at det kunne sammenlignes med å være alkoholpåvirket.

— Vi kan ikke rette oppmerksomheten mot flere ting på én gang. Noen tror at de er veldig flinke til å multitaske, men sannheten er at de «serie-singletasker», sier Morten Müller-Nilssen.

Som psykolog og medforfatter av boken Tidsinnstilt , møter han stadig folk som er i ferd med å miste kontrollen.

— En regnskapsarbeider var for eksempel veldig flink til å starte med ting. Problemet var å avslutte dem. Til slutt satt han med ansatte som maste om lønn, klienter som ventet på regninger og en sjef som lurte på hvor regnskapet ble av, forteller Nilssen.

Mange uløste oppgaver på én gang kan gjøre oss slitne og ukonsentrerte. Det er kjent som Zeigarnik-effekten: Så lenge underbevisstheten ikke anser saken som løst, vil den fortsette å minne oss på den.

— Vi kan multitaske i kortere perioder for å få unna oppgaver. Men om vi virkelig skal lære, er vi nødt til å konsentrere oss om den ene tingen, sier Annika Melinder.

Hun demonstrerer multitaskingens utfordringer i praksis da bussen hun er på vei til står bom stille på grunn av en trafikkulykke. Med ulende sirener i bakgrunnen må hun planlegge hjemreisen på nytt, men slutter hverken å gå eller snakke.

— Om du spør meg nøyaktig hvilken rute jeg gikk til trikken, vil jeg få problemer. Men det var nok ikke den korteste veien. Og det kan godt hende at jeg gikk forbi noen jeg kjente uten å legge merke til det, sier Melinder.

Hun måtte altså stenge ute annen informasjon (inhibere) for å det til.

— Men jeg fikk jobben gjort! konstaterer Melinder.