ESA kan gjøre kommunale svømmehaller skattepliktige

Kommunale kjøkken og svømmehaller kan få skatteplikt for å skape lik konkurranse med private cateringbedrifter og spa. Det sørger EØS-avtalen for.

Krav fra ESA kan føre til at kommunale svømmehaller må drive markedsmessig og betale skatt på overskuddet når de er åpne for publikum.

EFTA Surcveillance Authority (ESA) har vurdert virksomheten kommuner, fylker og helseforetak driver i grenselandet mot vanlig næringsvirksomhet.

De driver for det aller meste med ordinære offentlige tjenester til innbyggerne, men i noen tilfeller konkurrerer de med private leverandører.

Det er her ESA setter inn støtet.

Den foreløpige konklusjonen fra ESA er: Offentlig næringsvirksomhet har i utgangspunktet en konkurransefordel sammenlignet med privat virksomhet. Fordelen oppstår fordi offentlig næring er fritatt for skatt, og at den har garanti mot å gå konkurs.

Garanti mot konkurs kan gi bedre kredittvilkår i banker og hos leverandører.

ESA har kommet til den «foreløpige» konklusjonen at dette er ulovlig statsstøtte. Derfor ber ESA Norge om å gjennomføre tiltak som fjerner fordelene.

ESAs oppgave er å overvåke at de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein overholder EØS-avtalen.

Noen eksempler på grenselandet mellom offentlig og privat virksomhet er:

  • Kommunale svømmehaller som tar billetter i gitte åpningstider i konkurranse med private spa
  • Kommunale kjøkken som bruker ledig kapasitet til å levere i det private markedet.
  • Skoletannlegen som tar betalende kunder i ledige stunder.
  • Sykehusapotek som selger legemidler til hvem som helst i konkurranse med private apoteker.
  • Arbeiderpartiet liker ikke at EØS-avtalen påvirker arbeidernes rettigheter:
Les også

Støre varsler at Ap skal bli tøffere mot EØS

Store konsekvenser

ESAs konklusjoner betyr skatteplikt for overskuddet som følger av svømmehallens billettsalg og overskuddet i betalende virksomhet hos skoletannlegen.

Med skatteplikten følger behovet for egne regnskaper med utskilte kostnader og inntekter for den delen av den kommunale virksomheten som er i et konkurranseforhold til private leverandører.

Svømmehallens billettvirksomhet må derfor tilordnes en andel av driftskostnadene og betale for å bruke hallen.

Som et «foreløpig forslag» går ESA inn for at deler av virksomheten i svømmehallen eller i det kommunale kjøkkenet blir skilt ut i separate selskaper, men uten at disse to virksomheten blir nevnt særskilt.

  • Det er hvalfangst som virkelig skaper interesse for Norge i utlandet:
Les også

Hvalfangst har satt Norge på angrepslisten til Anonymous

Brannmenn som vektere

Dag Ekelberg er direktør for næringspolitikk i bransjeorganisasjonen NHO Service og Handel. Han er opptatt av grensedragningen mellom offentlig og privat aktivitet.

– Det som kan virke som beskjeden kommunal kommersiell aktivitet, kan fort vokse seg stor og skvise ut private. Dette kan føre til at private hverken ser nytte av å etablere tilbud eller er i stand til å konkurrere med det offentlige. Det er ikke rimelig at det offentlige, når de opptrer i markedet, skal ha særfordeler, sier han.

Ekelberg nevner salg av boligalarm som et eksempel. Regionale brannvesen har noen steder begynt å selge vektertjenester knyttet til boligalarm. Etter NHOs syn opptrer det offentlige brannvesenet i denne sammenhengen som vaktselskap.

– Her er det et fungerende marked med private aktører i dag. Vi ønsker et tydeligere skille mellom rollen som myndighetsorgan og konkurrerende aktør, sier Ekelberg.

Tviler på ESAs hjemmel

I kommunenes interesseorganisasjon KS er advokat Beatrice Dankertsen Hennyng skeptisk til forslagene fra ESA.

– ESA har forslått at all økonomisk aktivitet skilles ut i egne selskaper som betaler inntektsskatt og kan gå konkurs. EØS-avtalen pålegger neppe norske myndigheter en plikt til slik utskilling , sier hun.

Hennyng mener dette griper direkte inn i kommunenes og fylkeskommunenes selvstyre.

– Kommunenes og fylkeskommunene må ha frihet til å organisere sitt tjenestetilbud etter de de ser som mest hensiktsmessig, sier hun.

Hennyng bruker svømmehallen som eksempel:

– ESAs krav kan bety at den kommunale svømmehallen må opprette et aksjeselskap som skal håndtere den tiden svømmehallen er åpen for vanlig publikumsbading. Kravet kan føre til at kommunen slutter med dette tilbudet, sier hun.

Når omfanget av den økonomiske aktiviteten er liten, kan ESA-kravene føre til at tjenestene blir borte.

– Skattlegging av ubetydelige aktiviteter vil trolig innebære at de administrative byrdene og kostnadene forbundet med tiltakene overstiger inntektene fra tjenesten, sier hun.

Brevet kom for to år siden

Saken ble drøftet og meddelt Nærings- og fiskeridepartementet i et brev i desember 2015. Der ble Norge bedt om å sette iverk tiltak som fjerner den ulovlige støtten.

Det endelige svaret fra Norge er ennå ikke sendt. Departementet har derimot nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede saken og foreslå tiltak som oppfyller ESAs krav.

Arbeidsgruppen har ti medlemmer og skal levere sin rapport før 1. januar 2018. Jusprofessor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo er leder.

Han sier et flertall i gruppen mener EØS-avtalen ikke gir grunnlag for å kreve at kommunene danner egne selskaper.

– Men et flertall mener egne regnskaper er nødvendig. Det er umulig å vite om virksomheten blir drevet på markedsmessige vilkår uten eget regnskap, sier han.

Hjelmeng avdramatiserer ESA-forslaget.

– Dette lar seg løse. Den kommunale næringsvirksomheten kan i regnskapet føre opp en leie til kommunen for bruk av bygg og utstyr, sier han.

Han sier det også er krav om at samhandelen mellom land påvirkes for at EØS-avtalen skal kunne gripe inn

– Men det er ikke endelig avklart i EU hvor terskelen for dette kravet skal ligge, sier han.