Økonomi

Skyhøye overskudd for inkassoselskapene - hvert år

Eierne i inkassoselskapene får en fortjeneste som er mange ganger høyere enn vanlig i næringslivet. Prisene de kan ta, er fastsatt av staten.

Frank Økland fikk problemer med å betale tre strømregninger da firmaet han drev gikk konkurs. Nå har har saken vokst med over 5000 kroner mer enn opprinnelig beløp. Rune Sævig / Bergens Tidende

  • Sigurd Bjørnestad
  • Frøydis Braathen
    Journalist

– Dette er som å trykke penger uten risiko. Lønnsomheten er i mange tilfeller og år etter år fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i resten av næringslivet.

Det sier finansprofessor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI om lønnsomheten i inkassoselskapene. Ved BI leder han Senter for eierforskning.

Bøhren understreker at han ikke har forsket spesifikt på inkassoselskaper, men mener de forholdene Aftenposten avdekker er like relevant uansett bransje.

Aftenposten har sett på overskuddene og lønnsomheten i de største inkassoselskapene i Norge i årene 2013–2017.

På oppdrag fra selskaper med penger til gode, driver de inn betaling fra folk og bedrifter som ikke har gjort opp for seg.

Mange ganger mer enn resten

Aftenpostens beregninger omfatter de ti selskapene innen inkasso som hadde driftsinntekter over 100 millioner kroner i 2017.

Ett av disse selskapene er tatt ut fordi inkasso utgjør en liten del av den samlede virksomheten. For de ni andre selskapene utgjør inkasso nesten hele eller en svært stor del av inntekten.

Tallene viser:

  • Seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen som er 40–75 prosent årlig etter skatt.

– Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40–75 rentekroner hvert år, sier Bøhren.

I næringslivet samlet var eiernes inntjening i gjennomsnitt 8 kroner pr. hundrelapp etter skatt, viser tall fra Statistisk sentyralbyrå.

Tallene viser videre:

  • To av selskapene har en gjennomsnittlig avkastning på eiernes kapital i området rundt 20 prosent. Ett av disse hadde store tap i 2013 og fikk tilført ny egenkapital. To år senere går det i solid pluss.
  • Én av bedriftene skiller seg ut med lav avkastning på egenkapitalen med et årlig gjennomsnitt på 6,6 prosent for 2013–2017.

Anne Gjertsen


Regningene vokste med 5000 kroner

Frank Økland i Bergen er en av dem som har kjent på hvor fort regningene kan vokse når et inkassoselskap overtar jobben med å kreve inn pengene.

For et år siden klarte han ikke å betale tre strømregninger på tilsammen 1367 kroner. Økland fikk betalingsproblemer da firmaet han drev gikk konkurs, og han lever nå av arbeidsavklaringspenger.

Nå har saken havnet hos Namsmannen. Det har påløpt gebyrer og salærer på i alt 5300 kroner, og det opprinnelige kravet har dermed vokst til 6668 kroner.

Økland forteller at han nå har betalt det opprinnelige beløpet til strømselskapet, men at inkassoselskapet fortsatt krever inn gebyrene de har pålagt.

– Selskapet har lagt på gebyrer så kjapt som mulig og har ikke tatt hensyn til at de tre strømkravene skal slås sammen, slik de skal ifølge inkassoloven. Dermed har jeg fått tunge salærer på hvert av de tre enkeltkravene, sier Økland.

Han har klaget saken inn til Forliksrådet og venter nå på avklaring om hvorvidt Forliksrådet skal behandle saken.

Av de 5300 kronene i ekstra kostnader, krever inkassoselskapet 3380 kroner. Resten er rettsgebyret til Namsmannen, som har mottatt saken fra inkassoselskapet.

Les også

I disse bydelene er andelen med betalingsanmerkninger størst

Ett selskap ligger lavt

Lindorff AS er det største selskapet. Regnet i kroner var resultatet etter skatt 120 millioner kroner i årlig gjennomsnitt 2013–2017.

Melin Collectors AS krever inn ubetalte regninger fra legekontorene og var det mest lønnsomme selskapet. I Melin steg resultatet etter skatt fra 1,3 millioner kroner i 2013 til 69,3 millioner i 2017.

Kredinor skiller seg ut ved mye lavere fortjeneste enn de andre og ved at det er et samvirkselskap eid av kundene, det vil si de som har penger til gode.

– Vår avkastning på egenkapitalen er lavere enn i resten av bransjen blant annet fordi vi har valgt å ha et stort nett av avdelingskontorer over hele landet, sier adm. direktør Tor Berntsen.

Avkastning på eiernes kapital

Eienes avkastning er målt med prosentvis avkastning på egenkapitalen hvert år, regnet etter skatt. Egenkapitalen er uttrykk for den kapitalen eierne selv har satt inn i bedriften, regnet til bokførte verdier i regnskapet.

Tallene viser at eiernes avkastning etter at selskapene har betalt alle driftskostnader og lånerenter.

Finansprofessor Bøhren sier avkastningen er svært høy og svært stabil også om den måles i forhold all investert kapital i inkassoselskapene (totalkapitalen).

Lav risiko i inkasso

Bøhren fortsetter sammenligningen mellom inkasso og bankinnskudd:

– Riktignok ville et bankinnskudd være sikrere, men i inkassobransjen ser ikke tapsrisikoen ut til å være plagsom. Med dagens bankrente på knapt 2 prosent er det en eventyrlig kompensasjon for den beskjedne risikoen selskapene tar, sier Bøhren.

Dermed får eierne i inkasso en uvanlig og for dem behagelig posisjon: Skyhøy avkastning til lav risiko.

– Avkastningen svinger lite fra år til år, sier Bøhren om de selskapene og de årene Aftenposten har sett på.

Slik vokser en regning fra 300 til 4000 kroner

«Superprofitt»

Økonomer har et eget ord for store ekstraoverskudd utover det som er vanlig for virksomhet med lignende risiko: Superprofitt.

– Vanligvis blir slik ekstra profitt konkurrert bort ved at nye selskaper etablerer seg og presser prisene nedover, sier Bøhren.

Men slik er det ikke mellom inkassoselskapene.

– I inkassobransjen er denne mekanismen satt ut av spill. Konkurransen fungerer ikke. Grunnen er at staten både har låst fast prisen inkassoselskapene kan ta fra skyldnerne, og at den er låst fast langt over kostnaden ved å drive inn et krav, sier Bøhren.

Priser fra en annen tid

Bøhren tror prisen inkassoselskapene kan ta, reflekterer en tid da mye inkassoarbeid var manuelt og langt dyrere enn i dag.

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) er inne på det samme. I en pressemelding før jul uttaler han at «inkassobransjen sparer penger på grunn av automatisering» og at «inkassoselskapenes virksomhet for en stor del er automatisert».

Virke: «Dårlig» sammenligning

Inkassobedriftene er medlemmer i næringsorganisasjonen Virke. Aftenposten har oversendt tallene til bransjeorganisasjonen Virke Inkasso.

Konstituert leder Ingrid Thinn Bjerke skriver i en e-post at tallene kun kommer fra et utvalg av inkassobedriftene, og at tjenestene de selger også inkluderer andre produkter enn inkasso.

«Vi har (...) ikke anledning til å kommentere på enkeltmedlemmers egenkapitalavkastning da vi representer bransjen som helhet, men vi mener at egenkapitalavkastning er et dårlig sammenligningsgrunnlag da interne disponeringer varierer mye fra selskap til selskap og bransjer imellom», skriver hun.

Selskapene: «Skjevt bilde»

Hvert av inkassoselskapene har fått oversendt tallene. En rekke av dem skriver at Aftenpostens beregninger gir et «skjevt bilde» når inkassoselskapene blir sammenlignet med resten av næringslivet.

Argumentet er at det trengs lite kapital for å drive inkasso, mens annet næringsliv har mye kapital bundet i for eksempel maskiner og varelager. Derfor blir det høy prosentvis avkastning på egenkapitalen i inkasso og lav ellers.

– Dette er en irrelevant innvending. Det lave kapitalbehovet i forhold til overskuddet er jo nettopp det som gir skyhøy avkastning, sier Bøhren.

Han fortsetter:

– Avkastningen på egenkapitalen viser overskuddet eierne får i prosent av beløpet de har investert. Om det investerte beløpet er høyt eller lavt, eller om det er lite eller mye kapital bundet i bedriften, er i seg selv uten interesse i denne sammenhengen. Det er forholdet mellom overskudd og investert beløp som teller, sier han.

Har du tips om inkasso?

Kontakt:

Tips kan også sendes til tips@aftenposten.no

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Inkasso
  2. Økonomi
  3. Næringsliv
  4. Utbytte

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Konkurransetilsynet vil krympe folks inkassoregninger

  2. ØKONOMI

    Han ble pålagt store gebyrer for små inkassokrav. Nå foreslås det en kraftig innstramming.

  3. ØKONOMI

    Inkassoselskapene betaler for å få lukrative oppdrag. Nå sjekker Finanstilsynet om det finnes ulovlige avtaler.

  4. ØKONOMI

    Forbrukerrådet: – For mange småbeløp går til inkasso i Norge

  5. DEBATT

    På tide med bedre inkassokonkurranse

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Inkassobransjen tjener for mye