Økonomi

Statoil har betalt 420 millioner til mystisk forskningssenter i Angola

Så langt er det ingen tegn på at forskningssenteret eksisterer annet enn på papiret.

taac3770_doc6nw3b6gw3yd1j6bn1kd4-rgvGS0ZSsT.jpg Grøtt, Vegard Wivestad

  • Stine Barstad

For få uker siden sendte kontroll— og konstitusjonskomiteen brev til olje- og energiminister Tord Lien og ba ham redegjøre for hvor det er blitt av milliardene Statoil har betalt i signaturbonuser i Angola. Rasmus Hansson i MDG fryktet en ny Vimpelcomsak.

Spørsmålet kommer etter at norske og utenlandske medier gjennom flere år, og i siste omgang Klassekampen, har skrevet at Statoil har betalt millionbeløp til et forskningssenter i Angola som ikke ser ut til å eksistere annet enn på papiret.

Fredag ettermiddag kom svaret fra oljeministeren. I brevet til kontrollkomiteen avviser Statoil at betalingene kan være i strid med korrupsjonsreglene, og redegjør for hvordan selskapet har fulgt opp betalingene som er gått.

420 millioner kroner

Ifølge redegjørelsen har Statoil betalt totalt 4,6 milliarder kroner i signaturbonus i forbindelse med at selskapet skaffet seg oljelisenser utenfor Angolas kyst. Signaturbonusen ble betalt inn til Angolas statlige oljeselskap, Sonangol.

Statoil forpliktet seg også i kontrakten til å betale totalt 715 millioner kroner til ulike sosiale formål, samt bidrag til Sonangol Research and Technology Center.

Ifølge Statoil har selskapet betalt til sammen 420 millioner kroner til dette forskningssenteret. Siste betaling gikk i desember i fjor.

- Ikke korrupsjon

Både norske og utenlandske medier stilte allerede i 2013 spørsmål ved om forskningssenteret faktisk eksisterer.

Statoil opplyser i svaret at selskapet i de fire årene som er gått fra første betaling gradvis har økt oppfølgingen av betalingene til forskningssenteret, og søkt råd fra eksterne jurister både i Norge og utlandet for å sikre at betalingene og håndteringen av dem ikke er i strid med norsk eller internasjonal korrupsjonsregelverk.

— Rådene fra disse advokatkontorene støtter Statoils oppfølging av betalingene og konklusjonen om at betalingene til forsknings-og teknologisenteret er en kontraktsmessig forpliktelse som ikke er i strid med relevant antikorrupsjonslovgivning, heter det i brevet til Stortinget.

Bekymret for fremdrift

Statoil gir i brevet imidlertid ingen informasjon som tyder på at senteret de og andre internasjonale oljeselskaper har sponset de siste fire årene eksisterer, eller er i ferd med å bli realisert.

— Senest i desember 2015 ble det, i forkant av den siste betalingen, sendt brev til Sonangol EP og til det angolanske petroleumsministeriet. Overfor Sonangol EP anmodet Statoil om at midlene ble overført til statskassen inntil de blir brukt til utvikling av forsknings- og teknologisenteret, står det i brevet.

Statoil skriver at selskapet også har bedt om møte med Sonangol for å diskutere fremdriften i prosjektet.

Melkeku

Statoil har i mange år tjent store penger på sin oljevirksomhet i Angola, som er selskapets største produksjonsland utenfor Norge. Angola, som anses som ett av verdens mest korrupte land, er Norges viktigste handelspartner i Afrika.

Landet har enorme oljeressurser og en oljeproduksjon på nivå med norges, men inntektene kommer ikke befolkningenmye til gode, og over to tredeler av befolkningen lever i dyp fattigdom.

- Ikke beroliget

MDGs Rasmus Hansson, som løftet saken i kontrollkomiteen, synes svaret fra Lien og Statoil var greit, men utelukker ikke at komiteen vil følge opp med flere spørsmål.

— Det er ingen ting som tyder på at Statoil har gjort noe galt eller brutt norsk lov, men jeg leser også svaret sånn at Statoil ikke har mottatt informasjon om hva midlene som er innebetalt i signaturbonus og til sosiale prosjekter er gått til, hverken fra Sonangol eller andre angolanske myndigheter, sier han.

— Problemet vi spør om står fortsatt ubesvart: Er vi sikre på at midler utbetalt fra norske oljeselskaper blir brukt på en måte som faktisk kommer det angolanske folk til gode? Jeg er ikke beroliget av Statoils svar, legger han til.

Heller ikke Aps Jette Christensen mener svaret gir grunn til å legge ballen død.

— Jeg forventer blant annet at Lien vil engasjere seg i å få på det rene om hvorvidt de 420 millionene som har gått til et forskningssenter, faktisk vil resultere i et forskningssenter, sier hun.

Her kan du lese mer om Angola, som Norges aller viktiste handelspartner i Afrika:

Det gikk ikke akkurat som han hadde tenkt da Høglund besøkte Angola i høst:

Les også

Frp-topp hudflettes etter Angola-besøk

Angola har nesten alle sine inntekter fra olje, og rammes brutalt av oljeprisfallet:

Les også

Full krise for Norges «perfekte partner»

Denne saken oppdateres.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Angolas president har satt datteren til å lede Statoil-partner

  2. ØKONOMI

    I Angola styrer presidentens sønn oljefondet. Slik ga han vennen et sugerør inn i pengebingen.

  3. VERDEN

    Afrikas rikeste kvinne etterforskes for hvitvasking og korrupsjon i en lang rekke land

  4. VERDEN

    Presidentens datter ble Afrikas rikeste kvinne. Norge støttet landet med milliarder.

  5. ØKONOMI

    Ny bok om Equinor: Forhandlet om olje i London. Motparten la en stor pistol på bordet.

  6. ØKONOMI

    Oljefondet har tjent stort på selskap som kobles til korrupsjon i Kongo