Næringsministeren håper at dagligvaretilsynet er på plass neste år
Næringsministeren er ikke fornøyd med konkurransen i dagligvaremarkedet og håper at både lov om god handelsskikk og et eget tilsyn er på plass neste år. Nå sendes loven ut på ny høring.
– Dette er en del av det store prosjektet hvor vi går ordentlig og grundig inn i problemstillingene rundt dagligvare fordi vi mener at konkurransen ikke er god nok og fordi forbrukerne ikke får det utvalget og de prisene vi mener de bør få, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten.
I dag legges Lov om god handelsskikk og etablering av et Dagligvaretilsyn ut på høring.
Lov om god handelsskikk blir trolig sendt til Stortinget til høsten og kan dermed være på plass neste vår. Tilsynet er avhengig av finansiering.
Det er fremdles mye uavklart rundt tilsynet, blant annet hvor stort det skal være, hvordan det organiseres og plasseringen.
Ett av flere elementer
Isaksen presiserer at dette må sees i sammenheng med andre ting departementet gjør for å styrke konkurransen i bransjen. Konkurransetilsynet har fått tydelig beskjed om å etterforske flere saker, følge opp flere tips og klager, ha mer markedsovervåking, følge trendene tettere og se nærmere på distribusjonen av matvarer i Norge.
– Vi er helt avhengig av å fortsette å styrke arbeidet som Konkurransetilsynet gjør, sier Isaksen.
Så sent som i mars i år varslet Isaksen at Konkurransetilsynet får seks-syv nye stillinger som kun skal benyttes til dagligvarebransjen.
– Gjennom Konkurransetilsynet går vi inn i problemstillingene rundt forhandlinger og priser i bransjen. Loven og tilsynet kommer i tillegg, sier statsråden.
Et av de mest omdiskuterte forslagene det siste året, er forslaget om forbud mot prisdiskriminering for dominerende aktører. Det vil gjøre det forbudt for en leverandør, f.eks. Orkla, å selge varene sine for ulik pris til Kiwi, Rema eller Kolonial.no.
Nå sier Isaksen at den nye loven og et tilsyn ikke vil påvirke arbeidet med denne eller andre regelverksendringer.
– Men jeg gjentar min skepsis til forslaget om forbud mot prisdiskriminering, sier ministeren.
Veiledning, men ris bak speilet
I det nye forslaget legges det opp til at håndhevingen av loven først og fremst skal skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene.
– Jeg er veldig besnæret av måten de har løst dette på i Storbritannia, sier Isaksen.
Han var på besøk i London i fjor høst, og fikk da en gjennomgang av Christine Tacon, leder av det britiske dagligvaretilsynet, og hva hun hadde oppnådd med sin beskjedne organisasjon på syv-åtte ansatte.
– De jobbet mye sammen med aktørene i markedet, ikke som en etterforskningsmyndighet som bøtelegger så mye de kan, men sammen med aktørene og klarer på den måten å løse en rekke oppgaver. Det har åpenbart vært en inspirasjon for oss, sier han.
Sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom informasjon og veiledning ikke virker.
Plassering?
Et av de store spørsmålene bransjen stiller seg er hvor det nye tilsynet skal plasseres.
– Vi har som en absolutt hovedregel at nye arbeidsplasser ikke skal legges i Oslo, sier Isaksen.
- Les også: Rema faller tilbake til 2017-nivå
Isaksen sier at det er et sterkt konkurransemiljø i Bergen. Samtidig peker han på at Forbrukerombudet skal etableres i Skien, og at det også kan være et miljø å knytte et slikt ombud til.
Avventende bransje
I den tidligere høringsrunden, var bransjen avventende. Norgesgruppen har vært blant de mest kritiske, men under en bransjemiddag torsdag kveld, sa representanten for hovedeieren, Knut Hartvig Johannson, at de innser at loven kommer, og det er greit.
– Vi skal sette oss inn i forslaget fra Næringsdepartementet, sier direktør for samfunnskontakt Bård Gultvedt i Norgesgruppen.
Han legger til at de vil bidra konstruktivt til at vi får et tilsyn som styrker forbrukernes interesser.
– Et handelstilsyn må likevel ikke bidra til økt byråkrati eller på andre måter øke kostnadene i verdikjeden for mat, sier han.
Leverandørene har tidligere ønsket både loven og tilsynet velkommen.
