Økonomi

- Skattesvikten i år kan gi kommunale kutt

Hver uke svarer en av de ledende økonomene i Norge på aktuelle spørsmål i Aftenpostens magasin Økonomi & karriere. I dag er det sjeføkonom Per Richard Johansen i KS som svarer på spørsmål om den økonomiske situasjonen i kommune akkurat nå.

Svikt i inntektene til norske kommuner kan bety svekket tjenestetilbud til innbyggerne, frykter sjefsøkonom Per Richard Johansen i Kommunenes Sentralforbund. Ingar Storfjell

  • Knut-erik Mikalsen

— Skattepengene fosser inn i kommunekassene rundt om i landet, likevel er dere allerede nå bekymret for inntektene i år. Hvordan henger det sammen?

— Fordi den skattesvikten vi opplevde i fjor, ser vi fortsetter i år. Legger vi situasjonen pr. mars til grunn, kan årets skattesvikt bli på 1,9 milliarder kroner. Vi vet også at de økonomiske utsiktene for Norge er vesentlig svakere nå enn lagt til grunn i statsbudsjettet i fjor høst. Der ble blant annet den generelle lønnsveksten i økonomien anslått til 3,3 prosent, mens de siste prognosene forteller at veksten blir lavere. Lavere lønnsvekst betyr lavere skattevekst, men denne effekten er nok ennå ikke fanget opp av skattetallene.

Per Richard Johansen er sjefsøkonom i Kommunenes Sentralforbund JOHNNY SYVERSTEN

— Hvilke konsekvenser kan den reduserte skatteinngangen få?

— Da har vi jo to muligheter – enten må utgiftene kuttes eller inntektene økes, men dette kan ta tid. For eksempel er størrelsen på eiendomsskatten for 2015 allerede fastsatt, så økninger der kan først få virkning neste år. Det er også vanskelig å kutte i utgiftene på eksisterende virksomhet.

- Hva kan grepet bli da?

— Det enkleste kan være å skyve på oppstarten av nye tjenestetilbud, enten det er åpningen av en avdeling på det nye sykehjemmet, eller utsatt oppstart av nye velferdstilbud, bl.a. tiltak som regjeringen la inn penger til i budsjettet.

- Så da er vi i gang igjen, der KS spiller ut kortet om nødvendige kutt i barnehager eller dårligere tilbud for de eldre?

— Vel, KS har allerede oppfordret kommunene om å være forberedt på at det kan bli nødvendig å ta grep. Det gjorde kommunene i fjor, noe som bidro til at den økonomiske balansen i sektoren ble opprettholdt, trass i skattesvikten på 2,7 mrd. kroner.

- Må staten trå til med økte overføringer til kommunene, og vil dagens regjering være villig til det?

— Regjeringen har understreket at den legger til grunn at kommunesektoren skal ha gode og forutsigbare rammer, og at den vil følge den økonomiske situasjonen i sektoren nøye. De vil oppdatere skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett i mai, men har ikke lovt noe ut over det.

- Når private bedrifter kommer i uføre settes det straks inn sparetiltak. Hvorfor er det så mye vanskeligere å gjøre dette i offentlig sektor?

— I en bedrift er det snakk om å tilpasse seg til et marked, med mange ulike tilbydere. Møter bedriften redusert etterspørsel etter sine produkter, må de tilpasse produksjonen, og de kan eventuelt vri seg mot andre markeder. Kommunene leverer skattefinansierte velferdstjenester til innbyggerne. Behovet for slike tjenester reduseres ikke selv om skattene svikter og kostnadene må kuttes. Det handler altså ikke bare om egen drift og egne ansatte, det handler også om innbyggernes forventninger og krav på tjenester.

Twitter: @KEMikalsen

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

  1. Les også

    Spår to rentekutt - deretter uendret rente ut 2018

  2. Les også

    Lånet vil bli enda billigere

  3. Les også

    Her er de mest populære studiene

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Nye tall: Nedgangen fortsetter, mener sjeføkonom

  2. POLITIKK

    – Dette er ikke nok. Jeg ser på dette som første avdrag

  3. ØKONOMI

    LOs moderasjon smører Siv Jensens statsbudsjett

  4. POLITIKK

    Nå kommer «koronabudsjettet»: Bråk om kommuneøkonomi i vente

  5. ØKONOMI

    Norske bedrifter melder om større nedgang enn under finanskrisen

  6. OSLOBY

    Døgnåpne biblioteker, førerløse busser og biogass som drivstoff. Nå skal Oslo bli enda smartere.