Norske selskaper bygger enorme havvindparker i utlandet. Men i Norge skjer det lite.

NORFOLK, STORBRITANNIA/ OSLO (Aftenposten): Kriserammede norske oljeleverandører har en gyllen mulighet i det raskt voksende markedet for vindkraft til havs. Men toget er i ferd med å gå fra dem, advarer bransjen.

– Det er et svært marked der ute. Norge må gjøre noe raskt om vi skal ha mulighet til å henge på, sier Øyvind Isachsen i Norwea, som er bransjeforeningen for vind- bølge og tidevannskraft.

Aftenposten skrev sist uke at prisen på havvindkraftverk har falt kraftig de siste årene. Sentrale aktører i bransjen mener strøm fra store havvindparker vil være konkurransedyktig med andre strømkilder i løpet av syv år.

Samtidig er markedet i kraftig vekst: Store utbyggingsplaner i blant annet England Tyskland, USA og Japan gjør at markedet vil vokse med 15–20 prosent i årene fremover. Ifølge en ny rapport fra Norwegian Energy Partners vil Europa bruke rundt 250 milliarder kroner i året på vindkraft de neste 5–10 årene.

Statoil har tatt et godt steg inn i bransjen med store utbyggingsprosjekter i Storbritannia og Tyskland. Selskapet regner med at fornybar – og spesielt havvind – vil utgjøre 15–20 prosent av selskapets totale investeringer i 2030.

• Kjempeturbiner gir vindkraftrevolusjon til havs: Nå betaler britene to tredjedeler av prisen for Statoils vindkraft. Men om syv år vil havvind klare seg uten subsidier.

– Interessen følger oljeprisen

Men i Norge er det få konkrete utbyggingsplaner, til tross for at vi har blant de beste vindforholdene i Europa.

Og en hel skog av selskaper med spisskompetanse på drift, bygging og vedlikehold av installasjoner langt til havs, som sliter med å fylle ordrebøkene.

– Interessen for vindkraft i Norge følger oljeprisen. Det var mye snakk om havvind da oljeprisen var på bunn, men så snart den smetter opp i 50–60 dollar, klarer vi ikke holde på interessen, sier Isachsen.

Norske bedrifter har tatt under fem prosent av leveransene til det voksende markedet for havvind siden 2010, ifølge rapporten fra Make Consulting.

På den enorme vindparken Dudgeon som Statoil bygger utenfor kysten av Storbritannia, er norske underleverandører nærmest fraværende.

– Det er opp til industrien selv å henge seg på. Danskene var tidlig ute med produksjon av turbiner, og nederlenderne var tidlig ute til å ta grep om fundament-design. Men kapasiteten i bransjen må økes, så det er rom for nye leverandører, sier driftsdirektør for Dudgeon, Rune Rønvik.

Gode på kabler og skip

På noen områder har norske selskaper imidlertid fått en god fot innenfor:

• Norske olje- og gass-selskaper fikk 30 prosent av kontraktene på pilotparken Hywind som Statoil skal åpne utenfor kysten av Skottland senere i år.
• Norske selskaper har mellom 20 og 30 prosent av markedet for produksjon og legging av undervannskabler, ifølge en fersk rapport fra konsulentselskapet BVG og eksportkreditt.
• Og rederiet Fred Olsen Wind Carriers har rundt 10 prosent av markedet for installasjonsskip, og har vunnet en større andel av kontraktene fremover.

Ifølge Isachsen har flere norske bedrifter gode muligheter til å ta lignende posisjoner. Men da må Regjeringen komme på banen med tiltak.

– Det er viktig for å bygge industri, og kanskje også for senere å eksportere vindkraft nedover til Europa. Norge har enorme havareal, og den Engelske kanal kan ikke bygges igjen med vindmøller, sier han.

Nye muligheter med flytende vindturbiner

Mens vindparker med bunnfaste turbiner etter hvert har mange etablerte aktører, er flytende havvindmøller fortsatt på pilotstadiet.

Statoil åpner verdens første pilotpark for flytende havvindmøller utenfor kysten av Skottland senere i år.

– For norske bedrifter som kanskje ikke har vært de første til å utforske mulighetene innenfor bunnfast offshore vind, finnes flere muligheter i en tidlig fase for flytende havvind, sier direktør for vind- og solkraft i Norwegian Energy Partners, Jon Dugstad.

Norwegian Energy Partners er etablert av myndighetene i samarbeid med energinæringen for å styrke norske leverandørbedrifters forretningsutvikling i utlandet.

Dugstad mener det er viktig for norsk leverandørnæring å få på plass et demonstrasjonsanlegg for havvind i Norge, slik flere partier på Stortinget har etterlyst.

– Da vil de få muligheten til å teste, bruke og vise frem teknologien sin på en måte som gjør det mulig å konkurrere i det tøffere markedet utenfor Norge, sier han.

• Hun leder Statoils fornybar-satsing: Mens alle andre kutter, har hun doblet staben
• Orknøyene har 500 privateide vindmøller. Én av dem kan gi en lærer milliongevinst

IKM: For hard konkurranse

Det norske oljeserviceselskapet IKM driver med vedlikehold av vindmølleparker på land i Norge, men vurderer ifølge administrerende direktør Ståle Kyllingstad ikke å hive seg inn i markedet for havvind nå.

– Vi har ikke sett det som forretningsmessig spennende når dette ikke finnes i Norge. I Storbritannia er det veldig sterk konkurranse. De har en moden oljeindustri der mange har snudd seg rundt og satset på vind. De er vanskelige å konkurrere ut, sier han.

Også han etterlyser mer offensiv satsing på havvind i Norge.

– Det er en fordel å gjøre slike tjenester på hjemmebane før man går ut internasjonalt. Det hadde vært bra for bransjen med en stor vindpark i Norge. Det tror jeg alle som er bekymret for energimiksen og økende CO₂-utslipp vil mene. Norge som nasjon må ta seg råd til å jobbe med alle energiformer, sier han.