Hvert tredje hotell går med underskudd: Norge må jakte på flere pengesterke turister
BERLIN (Aftenposten): Norske turistbedrifter må tjene mer pr. besøkende. – Derfor må vi lokke til oss mer velstående turister som kan betale en høyere pris, mener sjefen for Forum for Reiseliv.
Norge hadde i fjor den største veksten i antall utenlandske overnattingsdøgn på over 10 år. Strømmen av nye besøkende burde ha gitt pene overskudd og ekspansjon for de mange reiselivsbedriftene i Norge.
Det har ikke skjedd.
– Hver tredje hotell i Norge tapte penger i 2015 – det siste året vi har resultat for. Fire av ti hoteller i distriktene går med underskudd. De øvrige bedriftene i bransjen har ofte marginale plussresultater. Slik kan det ikke fortsette. Vi må få inn mer penger fra hver turist, mener direktøren i Forum for Reiseliv, Per Arne Tuftin.
Kan aldri overleve på masseturisme
Sjefen for organisasjonen, som omfatter de største reiselivsbedriftene i Norge, har jobber med reiseliv i 24 år. Han mener reiselivet i Norge står ved et veiskille og må tørre å lage kvalitetsprodukter til en høyere pris:
– Vi må innrette vår virksomhet mot de mer betalingsdyktige markeder. Vi må satse på våre kvalitetsprodukter som folk i utlandet vil betale mer for å oppleve. Bransjen har sett dette en stund nå, men nå må vi også tørre å si det høyt. Norsk kostnadsnivå gjør at vi aldri kan overleve av å lage tilbud for masseturisme, mener Tuftin.
Nytilsatt direktør for reiseliv i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, er helt enig. Hun har brukt de senere dagene til å profilere Norge på verdens største reisemesse, ITB i Berlin, som avsluttes søndag.
I løpet av kort tid kommer regjeringen med ny reiselivsmelding, og hun er spent på hva den inneholder, og hva det vil bety for norsk reiseliv.
Hun er klar på at reiselivet kan bli viktig for hele Norge gjennom å bidra til verdiskaping og økt sysselsetting. Reiselivsnæringene sysselsetter pr. i dag nærmere 160.000 årsverk.
– Et bærekraftig reiseliv er helt avgjørende. Da er det naturlig å ta diskusjonen rundt balansen mellom antall turister og verdiskaping. Det dreier seg egentlig om valg av markeder og segmenter. Det er viktig at Norge i større grad tør å velge markedsføring som harmonerer med ønsket om å få enda flere betalingsvillige reisende til Norge, sier Bratland Holm.
Manuel Kliese, Innovasjon Norges mann i Tyskland og Nederland, så at antall gjestedøgn fra Tyskland økte med hele 200.000 fra 2015 til 2016.
Landet er det største enkeltmarkedet for turisme til Norge.
Han mener litt kom som følge av svekket norsk krone, men det er slett ikke hele forklaringen.
Derfor fikk Norge en plutselig vekst
– Årsaken til det plutselige hoppet er tyskernes interesse for norsk mat, design og kultur. Dette har det vært mye fokus på i toneangivende tysk presse, og tyskere er raske til å reagere på slikt. Husk at dette er et voldsomt stort marked med 82 millioner innbyggere og med mange ulike kundegrupper. Mange nordmenn er nok ikke klar over den økte statusen Oslo og Norge har fått som reisemål i mange utland, sier Kliese.
Ifølge Kliese er tyskerne også villige til å betale for opplevelser der innhold og service er god, og han mener reiser med storby, kultur, arkitektur og spennende matopplevelser er en vinneroppskrift for Norge.
– De dyreste Hurtigruteturene selger best
Når Tuftin blir utfordret til å peke på konkrete eksempler på hvordan verdiskapningen kan økes, peker han bl.a. på erfaringene som en sentral aktør som Hurtigruten har opplevd:
– Der er det de dyreste og mest unike turene til Arktisk og Antarktis som selger best, og de er ikke billige. De har skreddersydd sitt tilbud i Norge med bedre skip. De er i stand til å tilby lokal mat og drikke fra leverandører langs hele ruten. Kombinert med unike naturopplevelser er dette noe turistene er villig til å betale en høy pris for, sier Tuftin.
Han mener det finnes store markeder både i Europa, Asia og Amerika som kan tilføre Norge enda flere betalingsvillige turister.
Vinterturismen i Nord-Norge, som trekker økende besøk fra stort hele verden, har også fått et voldsomt oppsving.
Må bli prioritert av turoperatørene i utlandet
Det er derfor viktig, mener han, å være synlig blant de internasjonale turoperatørene som har denne kundegruppen og få dem til å ta Norge inn i sine programmer.
Tuftin mener også at eksempler på andre eksklusive kvalitetsprodukter er de ulike former for kombinasjonsferier med høy standard på hotell, spa og aktiviteter i fjellet. Gjerne kombinert med lokale matopplevelser.
– Dessuten arrangeres det nå fototurer, hvor en guide tar med velstående dyre- og fugleelskere ut i naturen for å fotografere disse dyrene og fuglene. Alt dette er eksempler på eksklusive opplevelser som vi vet har stor tiltrekningskraft på utlendinger, sier Tuftin.
Vil vekk fra stress og støy
– Kundene her er ofte folk som lever en hverdag med stress, mas og støy og som søker en frihetsfølelse og ren natur som vi vet mange setter stor pris på. Til disse kan vi tilby kvalitetsopplevelser med storby og gode hoteller, kultur, eksotisk og lokal mat i tillegg til naturopplevelser som ikke mange andre land kan. Vi må tydeliggjøre hva vi har å by på, og da spiller prisen mindre rolle, sier han.
Tuftin sier at den digitale markedsføringen, med utstrakt bruk av sosiale medier, har gjort det enklere å nå de markedene som vil betale for en kvalitetsopplevelse i Norge:
– Dette gir et land som Norge er fordel, også fordi brede markedsføringskampanjer internasjonalt er blitt så dyrt at bare et fåtall land kan finansiere slikt i dag, sier Tuftin.
Han gjør det klart at han ikke har noen intensjon om å avvise lavbudsjettbesøkende og backpackere:
– Disse kan komme tilbake om noen år og da være godt betalende besøkende som vi oppleve landet vårt på en annen måte, sier Tuftin.
