Økonomi

47.000 jobber rammet av oljenedturen. Men ledigheten økte bare med 15.000

Oljenedturen har på tre år rammet nesten 47.000 arbeidsplasser. Økningen i antall ledige hos Nav er likevel bare en tredjedel av dette.

Lavere investeringer i oljen rammer mange norske arbeidsplasser. Men virkningen på ledigheten er mye mindre Olav Olsen

  • Sigurd Bjørnestad

Nedturen i oljenæringen slår i begrenset grad ut i flere ledige hos arbeids- og velferdsetaten Nav.

Torsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem nye beregninger som viser antall jobber som direkte eller indirekte er knyttet til olje- og gassnæringen.

Dette er summen av jobber i utvinningen på sokkelen og jobber i næringer på fastlandet som leverer til oljenæringen, ofte gjennom mange ledd.

Tallene viser:

  • Samlet antall jobber knyttet til oljenæringen er redusert med 46.800 fra 2013 til i fjor.
  • I de samme tre årene økte antall helt ledige og personer på tiltak registrert hos Nav med 15.000 personer.
  • Det betyr: Oljenedturen er alvorlig for dem som blir rammet, men økningen i ledigheten hos Nav er mye mindre enn antall arbeidsplasser som er rammet av oljesjokket.

Oljesjokket består særlig i et stort fall i investeringene på sokkelen. Det merkes særlig på Vestlandet.

Forsker Torbjørn Eika, SSB. Cornelius Poppe / NTB scanpix

Kan ha klart omstillingen

At nesten 47.000 er rammet av oljenedturen, betyr at de ikke lenger leverer varer og tjenester til oljenæringen.

Men det trenger ikke bety at de har mistet jobben og gått ut i ledighet.

– Bedriftene kan ha omstilt seg og fått nye kunder utenfor oljen. Mange som har mistet jobben kan ha funnet seg ny jobb raskt, mens andre har trukket seg ut av arbeidsmarkedet og blitt pensjonister tidligere enn planlagt, eller de har gått ut i utdanning, sier forsker Torbjørn Eika i SSB.

Utenlandsk arbeidskraft kan ha reist hjem. Da vil de ikke heller bli registrert ledig hos Nav.

Må innom Nav

De som har mistet jobben i oljenedturen siden 2013, har all grunn til å melde seg ledige hos Nav.

– Folk som mister jobben¨, har etter nærmere regler rett på ledighetstrygd. Men for å få dette, må de registrere seg som ledige hos Nav, sier seniorrådgiver Helge Næsheim i SSB.

Derfor burde oppsigelser og nedbemanning med ledighet som resultat, vise seg som flere registrerte ledige.

Det andre bildet av oljesjokket

Men det finnes en annen historie om arbeidsmarkedet i oljenedturen.

Målt med den såkalte arbeidskraftundersøkelsen (AKU) hos SSB steg ledigheten med knapt 37.000 fra 2013 til 2016, regnet som årlig gjennomsnitt.

Økt ledighet målt av SSB er altså mer enn dobbelt så høy som målt hos Nav.

Forskjellen er at AKU sikter mot også å fange opp ledige som ikke har registrert seg som ledige hos Nav.

Det betyr ganske sikkert at de ikke har rett på ledighetstrygd fordi de ikke har vært i jobb lenge nok.

Unge sliter med jobb

Økningen i ledigheten i SSBs målinger omfatter mange som er nye inn i arbeidsmarkedet.

Næsheim sier økningen på 37.000 omfatter mange i aldersgruppen 25–39 år.

– Mange av disse er studenter som ikke får seg jobb mens de studerer. Det er også mange nyutdannede som sliter med å få sin første jobb. En tredje gruppe er stadig flere flyktninger som prøver å komme seg inn i arbeidsmarkedet, sier han.

Erfaring hjelper

På Sørlandet og Vestlandet er økningen i antall ledige omtrent den samme målt ved registrerte ledige hos Nav og målt ved SSBs metode som favner alle arbeidssøkere.

– Det tyder på at Nav-tallene er det beste uttrykk før økt ledighet som følger av nedturen i oljen, sier Nesheim.

Han sier at økningen i ledigheten målt av SSB er størst på Østlandet.

– Dette tyder på at den økte ledigheten vi måler, er knyttet til generelt lav etterspørsel etter arbeidskraft i mange næringer. Nedturen i oljen har hatt mindre betydning på Østlandet, sier Næsheim.

Mange krefter i sving

Eika peker på at utviklingen i ledigheten avhenger av mer enn nedturen i oljen.

– Samtidig som oljeinvesteringene er kraftig kuttet, har det skjedd mye annet i norsk økonomi. Staten har økt pengebruken, kronen har svekket seg mye og renten er kuttet mot null, noe som har gitt høy boligbygging. Samtidig har eksportmarkedene utviklet seg svakt, sier han.

Økningen i ledigheten vil derfor være påvirket av en rekke krefter som drar i ulike retninger.

– Alt dette, sammen med virkningen av oljenedturen, påvirker husholdningenes inntekter og dermed farten i økonomien, sier han.

I nye prognoser til 2020 spår SSB at ledigheten, målt ved deres metode, synker fra 4,7 prosent i fjor til 4,1 prosent i 2019 og 2020.

  1. Les også

    SSB tror oljenedturen nærmer seg slutten

  2. Les også

    Rogaland kjenner oljenedturen på kvinnekroppen

  3. Les også

    Svein Gjedrem: – Oljefondet er Norges viktigste næring

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Arbeidsledighet
  2. Oljebransjen
  3. Nav

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Alle de viktigste pilene pekte oppover for norsk økonomi i 2017. Bortsett fra en.

  2. ØKONOMI

    Bedre tider i industrien får fart på lønnsveksten

  3. ØKONOMI

    250.000 jobber er borte siste året. Det er helt normalt.

  4. ØKONOMI

    Norges Bank spår arbeidsmarked nær kokepunktet

  5. ØKONOMI

    «Månedens viktigste tall»: 701.000 færre jobber utenfor landbruket i USA

  6. ØKONOMI

    Ledigheten steg til 3,8 prosent