Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker

Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok.

– Det er ikke god nok etterlevelse av reglene mot hvitvasking. Dette skulle vært i orden, sier sjefen i Finanstilsynet, Morten Baltzersen.

Han viser til formuleringer i tilsynets årsrapporter for de siste årene.

– Dette har vi påpekt over mange år, og vi har etterlyst forbedringer. Vi er ikke fornøyd, sier han.

Hvitvasking består i å få ulovlige penger til å fremstå som lovlige.

Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking.

Ett år siden Panama Papers

Mandag er det ett år siden Aftenposten startet avsløringene fra de såkalte Panama Papers.

De viste blant annet at DNB og Nordea via sine filialer i Luxembourg hjalp kunder med å opprette postboksselskaper i skatteparadiser.

Det ble ikke påvist brudd på norske lover, men begge bankene fant etterhvert ut at det hadde skjedd brudd på de interne retningslinjene.

DNB beklaget det som hadde skjedd. Konsernsjef Rune Bjerkes budskap var at banken ikke skulle ha bidratt til å opprette selskaper som kunne gitt grunnlag for å unndra skatt.

Skal kjenne kundene

– Panama Papers kan også knyttes til bankenes etterlevelse av antihvitvaskingslovgivningen. Bankene skal kjenne sine kunder og reelle rettighetshavere til midler, og ikke bidra til å skjule dem, slik Panama Papers avslørte. De har rapporteringsplikt hvis noe er mistenkelig, sier Baltzersen.

Tilsyn i bankene viser at flere av dem fortsatt har en jobb å gjøre når det gjelder egne lover og regler. Disse er igjen avledet av hvitvaskingsloven.

I Panama Papers var den egentlige eieren av postboksselskapene skjult for omverden.

– På generelt grunnlag er skjulte eiere et dårlig utgangspunkt for å hindre hvitvasking. Bankene skal derfor ha gode rutiner for å kjenne sine kunder, sier Baltzersen.

2016: For dårlig etterlevelse

I årsrapporten for 2016 skriver Finanstilsynet om norske bankers evne til å omsette sine interne regler mot hvitvasking til praktisk handling: «Det blir (...) framleis avdekt ei for låg etterleving av interne retningslinjer».

Konklusjonen kommer etter at Finanstilsynets tilsyn i bankene har vist at de tar mer hensyn til risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering enn de gjorde før.

2015: Svak oppfølging

I årsrapporten for 2015 brukte nemlig tilsynet hardere ord og en lang oppramsing:

«I 2015 er det peikt på svak oppfølging av kvitvaskingsregelverket i ei rekkje bankar. Finanstilsynet har mellom anna peikt på at det er behov for å betre dei interne rutinane, skjerpe kundekontrollen, klargjere den interne organiseringa og ansvarsforholda, auke den interne opplærina og styrke rapporteringa til bankstyra.»

Fortsatt utfordringer

Finansnæringen mener arbeidet mot hvitvasking går i rett retning.

– Slik Finanstilsynet beskriver hvitvaskingsarbeidet i årsmeldingene for 2015 og 2016, opplever Finans Norge at det er en påviselig positiv utvikling innen næringen når det gjelder etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, sier fagsjef Else-Cathrine Lund i næringsorganisasjonen Finans Norge.

Det er likevel et stykke igjen.

– Samtidig erkjenner vi at det fremdeles er utfordringer på området og vi jobber aktivt med medlemmene for ytterligere å bedre etterlevelsen, sier hun.

Hvitvasking med skjult eier

Bankene skal kjenne kunden ved at identiteten er godt dokumentert. I tillegg skal de vurdere kundene med hensyn til risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.

For å avdekke mistenkelige transaksjoner skal det også være rutiner i bankenes IT-systemer som overvåker strømmene av penger.

– Hvis noen kommer for å sette inn en sekk med kontanter, er det lett å se at dette er en mistenkelig transaksjon som bør sjekkes. Men det er jo ikke så mange slike tilfeller. Bankene skal derfor ha digitale systemer som overvåker kundenes transaksjoner. «Røde lamper» skal lyse i nærmere definerte situasjoner, sier han.

Tilstrekkelig i DNB?

Finanstilsynet hadde i fjor et eget tilsyn i DNB rettet særskilt mot etterlevelsen av reglene mot hvitvasking. Den endelige rapporten er ennå ikke ferdig fra Finanstilsynet.

Men det brede tilsynet med DNB i fjor er ferdig. Rapporten tar opp mange temaer, blant annet et eget avsnitt om «hvitvasking og sanksjoner».

Der skiver tilsynet: «Finanstilsynet stilte spørsmål om kompetansen og rutinene er tilstrekkelige»

Tilsynet viser deretter til bankens merknader og skriver: «Finanstilsynet registrerer at banken ennå ikke har tatt den kvantitative AML-rapporteringen inn i den løpende oppfølgingen av kvalitet og etterlevelse, men at dette vil bli vurdert».

AML står for Anti Money Laundering som betyr antihvitvasking.

Tilsynet avslutter med å merke seg «at banken er enig i at det er et lederansvar å kontrollere etterlevelsen, og at dette skal ha en felles standard i forretningsområdet».

Mange hundre i DNB

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB skriver i en e-post at banken har gjennomført treårig opptrappingsplan som går ut i 2017.

«Flere av punktene tilsynet peker på er allerede iverksatt. Vi har i dag flere hundre personer som jobber med compliance/hvitvasking i konsernet», skriver han.