Økonomi

Han fikk høre at han var for smart til å ta yrkesfag

Simen Rohde Larsen (24) ville ta yrkesfag, men det ble han frarådet. 1. mars er søknadsfristen for videregående utdanning, og Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening er redd for få vil satse på byggfag.

Simon Rohde Larsen var skoleflink, og følte seg presset til å starte på allmennfag. Nå er lærling hos Veidekke og stortrives med byggfag. Tirsdag er det søknadsfrist for videregående skole. Foto: Borgen, Ørn

  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen
    Journalist

«Du er for smart til å ta yrkesfag», fikk Simon Rohde Larsen høres fra rådgiveren på ungdomsskolen. Foreldrene var heller ikke særlig begeistret over at den skoleflinke sønnen ønsket å gå på yrkeslinje.

— Alle reaksjonene jeg fikk var at det er de dumme som begynner på yrkesfag. Og den kategorien vil jo ikke en 14-åring havne i, sier Rohde Larsen.

nyAD2Q2103_doc6oktz633an81g2mbnrb.jpg Foto: Borgen, Ørn

Startet på nyttDerfor ble det tre år på allmennfag og fordypning i matte, fysikk og kjemi. Men inni seg verket han etter å komme seg ut av klasserommet og bruke hendene og kroppen. Da tre år på videregående var gjennomført, et år i militæret og et arbeidsår var ferdig, bestemte han seg for å gjøre det han virkelig ville.

— Jeg fikk komme inn i Veidekkes program og begynte på betongfag. Det jeg egentlig hadde lyst til fem år tidligere, sier Rohde Larsen.

Omstillingen i norsk arbeidsliv får flere til å tenke nytt:

Les også

Da han mistet oljejobben, visste han hva han skulle gjøre

«Gå heller på Nav»

De siste ukene har det rast en debatt om det lønner seg å velge yrkesfag, særlig innen bygg og anlegg. Det startet med at murer Eirik Kornmo skrev et debattinnlegg i Aftenposten i midten av februar, der han fraråder norsk ungdom å søke seg til bygg og anlegg. Han gikk så langt som å si at det heller lønner seg å gå på Nav.

Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), skrev i et svar at byggenæringen produserer for nesten to milliarder kroner hver dag. Det gjøres av rundt 240.000 mennesker, hvorav rundt to tredjedeler er fra Norge.

Til Aftenposten sier Leegaard at det er en myte at utenlandske håndverkere, med eller uten fagutdanning, «tar over» byggenæringen i Norge.

Les innlegget til Kornmo her:

Les også

At dere ber norsk ungdom satse på yrkesfag, er faktisk utrolig råttent | Eirik Kornmo

— Faktum er at vi ikke hadde klart å ha et så høyt tempo i byggenæringen hvis vi ikke hadde fått hjelp fra utenlandske håndverkere og bygningsarbeidere. Når de er en del av arbeidsstokken, får lønn som de skal og betaler skatt, så presser de ikke ut nordmenn. Men hvis det foregår svart, med sosial dumping involvert, presser de ut fagutdannede arbeidere, enten de er norske eller utenlandske, sier Leegaard.

doc6hdpvlqph2b1dxhnzf69.jpg

Undergraver seg selv

Han sier at myndighetene må gjøre det de kan for å få bukt med problemet.

— Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må rekruttere og utdanne flere, men også få bukt med kriminalitet og svart arbeid. Det er ikke til å stikke under stol at bedrifter som er med på sosial dumping i næringen, undergraver seg selv, sier Leegaard.

Han mener likevel at næringen har fått et ufortjent dårlig rykte.

— Ja, det har vært sosial dumping og svart betaling, men det er bare i en veldig liten del det er et problem. Det er nok mer utbredt i privatmarkedet, men løsningen er uansett ikke at færre søker seg til byggfag, sier Leegaard.

  • Norske politikere har brukt 3,3 milliarder på å hindre frafall i skolen. Det hjelper ikke. «Systemet spytter på deg hvis du ikke har papirer på fullført skole», sier Thomas Kjeksli (33).

Behov for 6000 hvert år

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det de neste 15 årene være et enormt behov for fagutdannede innen bygg og anlegg. Fra et nivå på rundt 140.000 fagarbeidere i dag, vil behovet stige opp mot 190.000 i 2030.

Med naturlig avgang vil det gi et behov for rundt 6000 nye fagarbeidere hvert eneste år, ifølge Veidekke. Samtidig viser en undersøkelse gjennomført av Opinion for Veidekke at to av ti (18 prosent) foreldre i Oslo ikke vurderer yrkesfag for sine barn. På landsbasis er andelen fire av ti (42 prosent).

Helge Dieset, kommunikasjonssjef i Veidekke, synes det er synd at mange foreldre ikke vet om mulighetene det gir å ha et fagbrev i bunnen.

- Jeg synes det er synd, det er nemlig ikke alle som vil trives bak et skrivebord. Jeg tror det er mange foreldre som ikke kjenner til det vell av muligheter som fins i bransjen vår. Med litt etterutdanning kan du bli leder eller toppleder om du vil, sier Dieset.

Her er også et studie med trygg fremtid:

Les også

Ni av ti nyutdannede politifolk i jobb

Prisene presset nedover

Eirik Kornmo, som skrev det før nevnte debattinnlegget, mener det er blitt tøft i bransjen det siste tiåret. Han er utdannet murer og driver sitt eget firma.

— Det begynte med EØS-medlemskapet og fri flyt av arbeidskraft. Da firmaene begynte å hente inn billig arbeidskraft fra Øst-Europa, uten fagutdanning, ble prisene presset nedover og nedover. Til slutt måtte jeg gjøre som konkurrentene mine, jeg hyret arbeidere til et prosjekt, som fikk sparken når prosjektet var ferdig. Det føltes ikke bra, men det var eneste måtene å overleve på, sier Kornmo.

Han mener det burde innføres et krav om fagbrev for alle arbeidere i byggebransjen.

— Det er kanskje vanskelig i forhold til EØS-avtalen, men det er det man burde gjort for å få bukt med sosial dumping, mener Kornmo.

Større andel med fagbrev

Ken Solfjeld, leder for Tømrer og byggfagforeningen i Oslo, forstår Kornmos frustrasjon.

— Problemet har vært at hovedentreprenøren setter bort arbeidet til en underentreprenør, i stedet for å ansette egne håndverkere. Noen av underentreprenørene velger å leie inn håndverkere fra blant annet bemanningsbransjen, eller de setter bort jobben til enda en underentreprenør. Mange av disse underentreprenørene har mye ufaglært, utenlandsk arbeidskraft og har knapt ansatt lærlinger.

— Vi har jobbet mye for å få offentlige bygg i Oslo til å godta maksimalt to underentreprenører, sier Solfjeld.

Han skulle ønske de tillitsvalgte i bedriftene krevde at en større andel av arbeiderne hadde fagbrev.

Les også

Hun underviser i naturfag på 6. året, men først nå skaffer hun seg studiepoeng i faget

— Statsbygg stiller krav om at 40 prosent av håndverkerne i deres prosjekter har fagutdanning. Jeg synes andelen skulle vært enda høyere, men det er en begynnelse. Jeg mener de store entreprenørene fraskriver seg ansvaret hvis de ikke setter strengere krav til fagbrev, sier Solfjeld.

Tror på muligheter fremover

I verkstedet på Kuben videregående skole er Simon Rohde Larsen i ferd med å bygge en trapp på «gamlemåten». Det krever nøyaktige utregninger, og mattekunnskapene kommer godt med. Rohde Larsen er optimistisk til fremtiden i byggebransjen, og har allerede planene for høsten klare.

- Jeg får mest sannsynlig jobbe videre hos Veidekke til høsten, og i tillegg planlegger jeg å ta videreutdanning på deltid. Jeg skjønner at det kan være tøft å jobbe i de mindre firmaene og i de tradisjonelle håndverksfagene som tømrer, maler og murer, men ellers tror jeg det blir gode muligheter for jobb de neste årene, sier Rohde Larsen.

Relevante artikler

  1. KARRIERE

    Andrea (16) går et løp som sikrer henne jobb, men få jenter blir anbefalt det samme

  2. NORGE

    Her er seks grunner til at byggebransjen skriker etter lærlinger.

  3. KARRIERE

    Fagbrev eller studiekompetanse? Thea (19) går et løp som gir henne begge deler på fire år

  4. KULTUR

    Knut Olav Åmås: Norge har forelsket seg litt for mye i utdanningsrevolusjonen og klassereisene

  5. ØKONOMI

    Utdanning viktigere for framtidens jobbsøkere

  6. OSLO

    I høst begynte 1334 elever på yrkesfag i Oslo. Kun 84 er fra skoler på vestkanten.