Forsker Bård Harstad vil kjøpe opp kull som klimatiltak

Økonomiprofessor Bård Harstad har fått 15 millioner kroner fra EU for å analysere hvorvidt vi burde flytte klimapolitikken fra de høye luftlagene og ned i kullgruvene.

— Klimapolitikken har til nå konsentrert seg om å dempe etterspørselen og forbruket av kull og olje. Vi legger avgifter på bensinen for at vi skal kjøre mindre, slik at utslippene går ned.

Bård Harstad er professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Han forsker på hvordan vi kan flytte klimapolitikken til motsatt ende i karbonets livssyklus, nemlig tilbake til kullgruvene.

For andre gang har han fått forskningspenger fra European Research Council (ERC), et program satt opp av EU.

I Norge har bare nobelprisvinner i medisin Edvard Moser fått slike forskningspenger fra EU to ganger.

Aftenposten skrev om Harstad da tildelingen ble kjent:

Harstad foreslår klimaavtaler der eierne av de dyreste kullfeltene og den dyreste, mest forurensende oljesanden får kompensasjon for å la disse skitne ressursene bli liggende i bakken.

Utgangspunktet er at store deler av verdens kjente fossile reserver – kull, olje og naturgass – må forbli i bakken hvis verden skal nå klimamålene alle er enige om. Derfor vil Harstad også flytte klimapolitikken dit.

— Det kan være mer effektivt å flytte klimapolitikken nærmere selve årsaken til forurensingen, nemlig kullet. Vi kan rette tiltakene mot utvinningen av kullet i bakken i stedet for å rette dem mot forbruket av strømmen laget i kullkraftverkene, sier Harstad.

Sagt på en annen måte: Tiltak mot kullgruver i stedet for tiltak mot kullkraftverk og strømkunder.

Kjøp kull!

I 2012 publiserte Harstad en artikkel om dette i et av viktigste tidsskriftene for økonomer. Oversatt til norsk startet tittelen med «Kjøp kull!». Harstads forslag er at det internasjonale samfunnet arbeider for klimaavtaler der avtalepartnerne kjøper opp de mest ulønnsomme reservene av kull og andre karbonkilder.

Én mulig måte å gjøre dette på, kan være at avtalepartnerne betaler inn store milliarder til et FN-fond som kjøper kullforekomster. Men Harstad har i sin artikkel ikke sett på beløp eller organisering.

Når nok av reservene er kjøpt, forblir de i bakken. Dette leder til mindre tilbud av kull på verdensmarkedet, slik at markedsprisen stiger. Dermed vil forbruket bli mindre, og lønnsomheten av grønn teknologi vil bli bedre.

— Slike avtaler kan være mer effektive enn tiltak mot utslippene fra kullet og oljen, sier han.

Klimaavtaler lekker

En ulempe med de klimaavtalene vi har hatt og har, er nemlig at de lekker. Avgifter og andre tiltak i klimaavtaler rettet mot forbruket av strøm og bensin vil redusere etterspørselen i landene som slutter seg til avtalen. Dermed vil verdensmarkedets pris på kull og olje synke.

Da skjer det mer:

• Land som står utenfor klimaavtalen, vil kjøpe mer når verdensmarkedets kullpris går ned. De øker sine utslipp.
• Negative klimavirkninger i land utenfor avtalen vil derfor oppheve noe av de positive klimaeffektene i land som er med i klimaavtalen. Avtalen lekker.
  — Når noen land kan stå utenfor avtaler rettet mot forbruket, vil det oppstå karbonlekkasje. Anslag tyder på at de kan være i størrelsesorden 20–25 prosent. Dette svekker virkningen av denne typen klimaavtaler, sier han.

Harstad mener Kyoto-avtalen var eksempel på en klimaavtale med lekkasje.

— Noen av verdens største økonomier sto utenfor. Kyoto-avtalen bidro kanskje til at de økte sine utslipp, i den grad avtalen isolert sett bidro til lavere kull- og oljepriser på verdensmarkedet, sier han.

Her kan du lese om vær og klima:

Tetter karbonlekkasjen

Harstads forskning prøver å lage klimaavtaler som tetter karbonlekkasjene.

Forutsetningen er at oppkjøpene av kull og olje i bakken rettes mot de minst lønnsomme forekomstene. De mest lønnsomme blir utvunnet uansett. Oppkjøpene vil dermed ikke føre til økt tilbud fra andre kilder, og det blir derfor ingen karbonlekkasje.

I lønnsomhetsberegningene er det nødvendig å ta hensyn til selve utvinningskostnaden og alle utslipp knyttet til utvinning og bruk. Så gjelder det å kjøpe mest mulig potensielle utslipp pr. dollar betalt.

— De dårligste kullforekomstene er nesten ikke lønnsomme. De kan derfor bli kjøpt for en relativt billig penge, sier Harstad.

Siste:

Med klimaavtaler slik Harstad foreslår, vil verdensmarkedets pris på kull og olje stige fordi tilbudet blir mindre.

— Utvinningen vil bli mindre fordi de kjøpte reservene blir holdt utenfor. Forbruket vil bli mindre, og utslippene blir mindre. De mest ulønnsomme forekomstene forblir i bakken, mens resten av utvinningen fortsetter som før, sier han.

Land utenfor en slik klimaavtale kan ikke være gratispassasjerer med billigere olje og kull. De vil heller måtte ta sin del av utslippskuttene ved at olje og kull blir dyrere. Alternativ teknologi og rene energikilder blir mer lønnsomme også der.

Sånn kan det gjøres: Indonesia lar myrene bli liggende urørt for å kutte utslippene -

Virkninger for Norge

— Hva vil klimaavtaler rettet mot utvinning bety for norsk oljeproduksjon?

- Denne typen avtaler er nok mest relevante for utvinning av kull og oljesand fordi det forurenser mer enn olje. Men i den grad noen av de norske oljereservene er på grensen til å være ulønnsomme i samfunnsøkonomisk forstand, vil også de kunne omfattes av en slik klimaavtale. Ellers er det opplagt at en klimapolitikk som reduserer tilbudet, er gunstig for oljeprodusenter. De tjener på høy pris, sier Harstad.

- Er det god klimapolitikk at Norge trapper ned oljeutvinningen på egen hånd?

— Redusert norsk utvinning vil påvirke de globale utslippene bare i den grad det bidrar til å øke prisen på verdensmarkedet. Denne priseffekten er nok liten. Økt oljepris vil føre til noe mer kullbruk, men også noe større motivasjon til å investere i alternativ grønn teknologi. Vi kjenner ingen av disse størrelsene. Norge vil kunne bidra mest ved å innlede samarbeid med andre om vern der utvinningskostnaden er stor, som i Arktis, sier han.

Harstad mener Norges bidrag til å bevare regnskogen er et eksempel på den typen klimaavtaler han foreslår.

— Det er trolig mer effektivt å betale direkte for bevaringen i stedet for å begrense hugsten ved å boikotte regnskogtømmer. Men dessverre vet vi for lite om hvordan avtaler om betaling bør settes opp for å fungere godt. Her trenger vi mer forskning, sier han.

Her har de allerede gått for en litt annen løsning:

Fordel: Dyrere kull

Ulempe: Betaling uten nytte

— Jeg ser både fordeler med og har innvendinger til Harstads forlag, sier forsker Taran Fæhn i Statistisk sentralbyrå

Om fordelene først:

— Fordelen for klimaet er at det kan bidra til å øke kullprisene. Økte kullpriser gir mindre forbruk og utslipp også i land som ikke er med i klimaavtalen, sier hun. Samtidig kan dette bli billige klimatiltak, fordi kulleieren alternativt vil tjene lite på å utvinne disse nesten ulønnsomme feltene.

Men Fæhn ser også innvendinger:

— Det er risiko for at selgeren uansett ikke ville utvunnet kullet som kjøpes. Da oppnår vi ingen klimaeffekt. Og det er også et spørsmål om vi kan stole på at oppkjøperen ikke lar seg friste til å åpne gruven hvis kullprisen stiger, sier hun.