Økonomi

Hvordan kan du bidra til bedre forhold for tekstilarbeiderne?

Mange ønsker å bidra til at tekstilarbeiderne får det bedre, men vet ikke hva de kan gjøre. 7.-klassinger ved Eiksmarka skole har undersøkt spørsmålet nærmere.

7.-klassingene Julie Ekanger, Sivert Boe Hornburg og Oda Steen Berntzen var blant elevene som møtte Heikki Holmås på Stortinget, der de snakket om tekstilindustrien. Dan P. Neegaard

  • Frøydis Braathen
    Journalist

Boikott? Innsamlingsaksjon? Eller spre informasjon? 7.-klassinger ved Eiksmarka skole bestemte seg for å finne ut av hvordan de best kan hjelpe fattige tekstilarbeidere.

Forskningsprosjektet endte med tredjeplass i konkurransen «Nysgjerrigper», arrangert av Forskningsrådet. Etter en idédrodling i fjor høst kom de frem til tre hypoteser for hva vi som forbrukere kan gjøre for å hjelpe tekstilarbeidere på den andre siden av kloden.

– Den ene hypotesen var å samle inn penger til arbeiderne. Den andre var å boikotte butikkene. Den tredje hypotesen var å informere og bevisstgjøre folk, forteller en av 7.-klassingene, Oda Steen Berntzen.

  • Bangladesh og Kambodsja er blant verdens fattigste land: Klesindustrien løfter millioner ut av fattigdom

Legge press på kleskjedene

Tidligere i vår var hun og noen medelever på Stortinget for å møte Heikki Holmås (SV) og overlevere rapporten de har skrevet. I arbeidet med å teste de tre hypotesene snakket elevene først med eksperter. De kom raskt frem til at det ikke ville hjelpe å samle inn penger.

– Da ville vi ikke visst om de kom i de rette hendene, og dessuten er det bedre å hjelpe dem til å klare seg selv, forklarer Oda Steen Berntzen.

Boikott er heller ikke noe de unge ekspertene anbefaler, fordi tekstilindustrien er et viktig levebrød for mange mennesker, til tross for at de jobber lange dager og får dårlig betalt.

– Konklusjonen vår er derfor at det beste er å være bevisst som forbruker og å spre informasjon til andre, slik at de også kan være bevisst og legge press på kleskjedene, sier Sivert Boe Hornburg.

Jan T. Espedal

Still butikkene spørsmål

I arbeidet med å teste ut denne hypotesen, opprettet elevene Facebook-siden «Bryr du deg?». De hang dessuten opp plakater i nærmiljøet og delte ut flyers på T-banen.

– Der sto det om situasjonen til tekstilarbeiderne, og vi oppfordret folk til å stille spørsmål om klesproduksjonen i butikker, forteller Julie Ekanger.

Elevene hadde flere forslag til hva Heikki Holmås og andre
politikere i Norge kan gjøre:

– Dere kan prøve å få til et Svanemerke eller lignende for klær, så forbrukerne vet at klærne er produsert under gode forhold, foreslår en elev, uvitende om at tre stortingspolitikere ønsker å utrede en slik ordning.

– Dere må passe på at det er gode nok regler og kontroller og legge press på kleskjedene, så de bruker mer penger på at klærne produseres på en bra måte, sier en annen elev.

Fagorganisering viktig

Heikki Holmås fortalte elevene om da han var på besøk i Bangladesh for å snakke med arbeidere ved fabrikken Rana Plaza, som raste sammen og drepte 1138 tekstilarbeidere.

– Den gang var jeg utviklingsminister, og vi ga pengestøtte til et program for å lære tekstilarbeiderne om rettighetene deres og fagorganisering. Det er en menneskerettighet å være fagorganisert, og vi tror at fagorganisasjonene er veldig viktige i arbeidet med å hjelpe tekstilarbeiderne til å få det bedre, sier Holmås.

En av elevene rekker opp hånda og spør Holmås om det er blitt en forbedring i tekstilindustrien siden han som statsråd var på besøk i Bangladesh.

– Både ja og nei. Det at så mange ble opprørte over fabrikkollapsen, satte et søkelys på tekstilindustrien og gjorde mange engasjerte. Det har bidratt til at kleskjedene har skjerpet seg noe, men det er fortsatt mye som ikke er som det skal være, sier Holmås.

Krav til offentlige innkjøp

SV fikk i 2015 støtte av et enstemmig Storting om at regelverket for offentlige innkjøp måtte endres for å sikre at det blir stilt krav om grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter når det offentlige gjør innkjøp.

– Alle klær det offentlige kjøper inn skal være fra fabrikker som er gode nok. Offentlige institusjoner, som for eksempel sykehus, kjøper inn store mengder klær, som sykehusfrakker og -bukser. Nå er det viktig at lovendringen blir fulgt opp med penger slik at de som kjøper inn varer for det offentlige lærer hvordan de kan stille slike krav, sier Holmås.

Elevene fra Eiksmarka skole har også vært med på å skrive en Stortingsinterpellasjon til næringsminister Monica Mæland (H) med spørsmålet: «Vil regjeringen sikre at grunnleggende menneskerettigheter ikke brytes ved at regler for innkjøp også blir gjeldende for privat næringsliv?».

Denne debatten skal opp i Stortinget torsdag 2. juni.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klesbransjen
  2. Forskningsrådet
  3. Bangladesh
  4. Zara
  5. Stortinget

Klesbransjen

  1. ØKONOMI

    BBC: Syriske flyktningbarn lager klær for vestlige kleskjeder

  2. ØKONOMI

    Stortinget ber Regjeringen utrede ny etikklov

  3. ØKONOMI

    Etisk handel er mer enn bare lønn

  4. ØKONOMI

    Norske gründere starter etisk klesmerke

  5. ØKONOMI

    - Hvis disse produktene klør eller gir allergi er vi nok mer villige til å tenke etisk

  6. ØKONOMI

    Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.