Økonomi

Fått bot i utlandet og kastet den i søpla? Denne mannen finner deg

LONDON (Aftenposten): Et britisk selskap sporer hvert år opp tusenvis av utenlandske bilister som ikke har betalt parkeringsgebyrer og bompenger i Norge. De finner også norske bilister med ubetalte bøter fra utlandet.

I mange år ga europeiske bompenge- og parkeringsselskaper blaffen i å kreve inn gebyrer og avgifter fra utenlandske bilister. Det kunne ofte koste mer enn kravet. Juridisk direktør Stuart Hendry i Euro Parking Collection (EPC) og hans medarbeidere håndterer nå ti millioner saker i året.
  • Arnfinn Mauren

– Mange europeere bryr seg ikke med å betale bøter og avgifter de har fått i utlandet, sier juridisk direktør Stuart Hendry i selskapet Euro Parking Collection (EPC).

Dette fenomenet ble selskapets forretningsmodell. Med base i London, har Hendry og hans 40 kolleger spesialisert seg på å kreve inn bompenger og parkeringsgebyrer på tvers av landegrenser. Oppdragsgiverne er store samferdselsaktører som Transport for London og Statens vegvesen.

Sistnevnte er en av deres største kunder. I 2015 klarte selskapet å få inn 127 millioner kroner fra utenlandske bilister som hadde kjørt på norske bomveier uten å betale.

– Det er vi fornøyd med, skriver Statens vegvesen i en e-post til Aftenposten.

Les også

Merkel vil ha bompenger av utlendinger

Fikk ideen til selskapet etter en p-bot i London

Idéen til selskapet kom nærmest rekende på en parkeringsbot. Ifølge Hendry skal det hele ha startet da en av gründerne bak selskapet, en svensk forretningsmann, fikk en bot i London på 1990-tallet. Først kastet han den i søpla, så ombestemte han seg.

– Han gikk tilbake til søppelkurven og fant igjen boten. Sånn gjør sikkert mange andre også, tenkte han. Men ingen gjør noe med det. Dermed var idéen sådd, forteller Hendry.

I 1998 ble Euro Parking Collection etablert av en gruppe svenske og norske investorer, blant dem nordmannen Erik Langaker. De første årene ble brukt til å sondere terrenget og finne ut hvordan det skulle gjøres. Fra 2004 har det bare gått en vei.

Da automatikken erstattet manuelle bomstasjoner, økte tallet på utenlandskregistrerte biler som passerte uten å gjøre opp for seg. Det skapte et marked for Euro Parking Collection.

Halv million bilister kjører fra norske bomavgifter

En god del av veksten til EPC skyldes at manuelle bomstasjoner er blitt erstattet av automatiske. De siste årene har over en halv million utenlandskregistrerte biler passert norske bomstasjoner årlig uten å betale.

Lister over registreringsnumrene sendes jevnlig over til selskapet i London. Det samme gjør bomselskaper i andre land og parkeringsetater i byer som Oslo, Stavanger, Trondheim og London.

Hos Euro Parking Collection blir eierne identifiserte og kravet sendt ut. Det høres ifølge Stuart Hendry enklere ut enn det er. I mange land er det omstendelig og dyrt å få ut adresser basert på registreringsnumre.

– Men i gjennomsnitt klarer vi likevel å få inn over halvparten av kravene, forteller han.

Les også

Slik vil de endre bompenge-Norge

Lettest å kreve inn i Nord-Europa, vanskeligere i sør

Gjennom årene har Euro Parking Collection erfart hvor det er lettest å få inn kravene og hvem som betaler raskest. Det er nemlig store nasjonale forskjeller.

– Nordmenn og skandinaver er de beste betalerne. Der får vi inn 80–90 prosent av kravene. Det er vanskeligere i Sør-Europa og i Storbritannia, forteller Hendry.

London-selskapet understreker imidlertid at de ikke er noe inkassoselskap. Det påplusses ikke skyhøye salærer på regningen som sendes ut. I utgangspunktet er det bare det opprinnelige beløpet som kreves inn.

– Det handler ikke bare om penger dette, men også prinsipp. Det er ikke rettferdig at utlending skal slippe unna, understreker Hendry.

Tar sakene til retten av og til - for å gi et signal

Euro Parking Collection bruker ikke penger på prangende lokaler. I denne heller anonyme kontorbygningen i Nord-London holder selskapet til.

Noen ganger velger EPC i samråd med oppdragsgiver å ta rettslige skritt for å få inn pengene. I Norge havner av og til sakene i forliksrådet, og slike saker koster som regel mer enn kravet.

– Men vi gjør det noen ganger for å statuere et eksempel. Det er viktig å signalisere at man ikke slipper unna fordi man er utlending, sier Hendry.

Hvor mye Staten vegvesen, på vegne av norske bomselskaper, betaler for London-selskapets tjenester, ønsker ingen av partene å gi noen detaljer om. Men norske bomselskaper sitter trolig igjen med rundt to tredjedeler av kravet.

– Prisen beregnes prosentvis av beløp som er krevd inn. Bompengeselskapene betaler ingen ting for forsøk på innkreving som ikke lykkes, opplyser Statens vegvesen.

Utenlandske bilister som kjører inn i London uten å betale rushtidsavgiften slipper ikke unna. Når de kommer tilbake til hjemlandet, kan de forvente seg et brev fra Euro Parking Collection.

De har hørt alle unnskyldningene: «Jeg skulle bare...»

Det er en lønnsom virksomhet. De siste fem årene har omsetningen i EPC økt fra 40 til 73 millioner kroner, og selskapet har gått i pluss siden starten med et samlet overskudd på ca. 100 millioner kroner. Antall ansatte har gått fra 13 til 40 på ti år.

– Suksessen er basert på en effektiv prosess av kravene vi får inn. Hver enkelt medarbeider håndterer en stor mengde saker, sier Stuart Hendry.

I likhet med enhver parkeringsvakt, har medarbeiderne i EPC hørt alle unnskyldninger som finnes.

– Den klassiske er at de må stoppe for å gå på toalettet. Eller at de ikke forsto det som sto på skiltet. Og så er det alle diplomatene. Og der er amerikanerne blant de verste. For eksempel mener de at rushtidsavgift er skatt, og det skal de ikke betale.

Det skjer at de også gjør feil. Her er to av dem

Men EPC kan også gjøre feil. En gang hadde en medarbeider forvekslet en bokstav på bildet av registreringsnummeret. Brevet havnet hos feil person, som returnerte kravet sammen med et gavekort på en synstest, verdt mer enn kravet.

Men den mest kjente feilen stammer fra Sverige. EPC sendte et krav på 90 pund til en svenske som angivelig skulle ha parkert kjøretøyet sitt ulovlig en sommerdag i den engelske byen Warwick.

Registreringsnummeret stemte med ett av kjøretøyene mannen eide, men EPC hadde forvekslet nasjonaliteten. I Sverige tilhørte nummeret en snøscooter!

– Snøscooteren står på låven, og den har aldri vært utenfor Sverige. Dessuten er det vel ikke mye snø i England i juni, svarte mannen da han fikk boten.

Les mer om

  1. Statens vegvesen
  2. Transport
  3. London