Økonomi

Slik skal Fredriksen selge oppdrettslaks i Japan

En spektakulær film med villaks som hopper oppover en brusende elv skal få japanere til å kjøpe fisk fra norske oppdrettsanlegg.

  • Marita E. Valvik

Reklamefilmen for det John Fredriksen-eide oppdrettsselskapet Marine Harvest — verdens største på lakseoppdrett - har skapt et lite fossefall av kritikk på Twitter.

Selskapet lanserte sine egne produkter i Japan i vår og for å gjøre den norske fisken enda mer kjent i landet, har Marine Harvest laget en reklamefilm.

Filmen viser naturskjønne bilder av laks i den brusende elven Vosso, med skarpe bilder fra fjellene rundt elva og klart, rent vann med flotte vekster under vann. Den mørke stemmen på filmen forteller om hvor fantastisk villaksen fra denne elven er, der den sterkeste har overlevd i generasjoner.

Se reklamefilmen i vinduet øverst på siden.

Manipulerer laksen inn i filmen

Fortelleren sier også at denne villaksen er opphavet til laksen Marine Harvest bruker i sine oppdrettsanlegg.

Det er først og fremst filmen, og ikke lyden, som gir den store kontrast til den kritikken fiskenæringen og oppdrettsanleggene har fått over flere år.

Næringen får mye av skylden for at villaksen har tøffere kår, fordi oppdrettslaks rømmer. Når laks rømmer, vanner de ut den naturlige stammen i elvene. I tillegg er oppdrettslaks oftere syke og de kan i perioder ha mye lakselus. Fiskeriministeren mener derfor oppdrettsnæringen må betale for egne miljøsynder.

Laksen på filmen er heller ikke filmet i elven, men manipulert inn i etterkant av filmopptakene, skriver avisen Hordaland.

Oppdrettslaks i fossen

Det er kontrasten mellom oppdrettslaks og villaksen som hopper oppover brusende fosser flere på Twitter reagerer på. Enkelte mener reklamen er villedende.

laks-1.jpeg

«Driver ikke Marine Harvest med oppdrett i mærer da? Kanskje det var en rømt oppdrettslaks som hoppet i fossen?», skriver venstrepolitikeren Steinar Bleken på Twitter. — Hva synes dere om diskusjonen rundt reklamefilmen?

— Det er alltid flott med engasjement. Jeg mener fortellerstemmen i filmen får frem vår historie, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest.

Et annet marked i Japan

Han presiserer at filmen er ment for det japanske publikum som har et annet utgangspunkt og referanser enn oss.

— Japanerne er mer opptatt av stamtavler på fisk enn andre. Derfor har vi valgt å fortelle historien om vår fisk, som har genmateriale nettopp fra den elven vi har filmet i, Vosso. Det går tydelig frem at det er genmaterialet som er utgangspunkt for vår fisk og det er en historie vi er stolte av og ønsker å vise frem, sier Hjetland.

Han legger til at de også er stolte av oppdrettsanleggene sine, men at det er historier de trekker frem andre ganger. Denne gangen er det opprinnelsen til fisken de ønsker å fortelle om.

Forstår at filmen virker storslått

— Vi lanserte merkevaren Mowi i Japan i vår. Den er oppkalt etter vår egen laksestamme Mowi som går tilbake til 1960-tallet og Vosso-elva. Jeg skjønner at filmen kan virke litt storslått på enkelte, men den er laget for et annet publikum enn vi har her i Norge, sier Hjetland.

— Vi er stolte over jobben vi har gjort ved å velge ut de sterkeste fiskene fra generasjon til generasjon, slik at den fisken vi har i dag er veldig sunn og sterk. Det er dette vi er opptatt av å formidle til japanerne, sier han.

- Bare bunaden som mangler

— Mens billedbruken i filmen er vakker og naturskjønn, er den likevel problematisk i og med at den promoterer en laks i det fri, mens fisken Marine Harvest tross alt selger er vokst opp i en mære - noe som er vesentlig forskjellig, sier professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole.

Han sier samtidig at det er et kjent fenomen innen reklamebransjen å bruke sitt lands opprinnelse til å markedsføre produkter og på den måten styrke produktets tillit.

— Det er virkelig en vakker film der laksen fosser oppover strykene i en fantastisk norsk natur. De spiller på det rene, det vakre, jomfruelige og fagre ved Norge. Det er bare bunaden som mangler. Jeg ville gjort akkurat det samme hvis jeg hadde vært markedsdirektør i Marine Harvest, sier Andreassen.

Tine og Freia gjør det samme

Det de gjør er ikke noe nytt. Tine og Freia spiller også på norsk natur og opprinnelse i sine reklamer, selv om de kun henvender seg til nordmenn. Logikken er den samme: Norge som utgangspunkt og garantist for rene og ekte produkter, mener Andreassen.

— Opprinnelse har mye å si i markedsføringen. «Made in China» var lenge det samme som «Made in a hurry», mens «Made in Germany» gir mer inntrykk av solid kvalitet. De store annonsørene ønsker tydeligvis å utvikle Norges rykte til å være knyttet til renhet, ekthet og trygghet, sier Andreassen.

  1. Les også

    Revolusjonen under vann

  2. Les også

    Norske laksefiskere fortviler over svarte elver

  3. Les også

    Freder hunnlaks i flere elver resten av sesongen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. REISE

    Nå starter laksefisket: Her får du laks i sommer

  2. ØKONOMI

    Mellom alligatorer og solturister vokser norsk laks. Den vil aldri få se havet

  3. VERDEN

    Lakselus, sykdom og høye kostnader tvinger produksjonen av fisk ut av havet og opp på land

  4. ØKONOMI

    Manhattan made in China

  5. ØKONOMI

    Han (60) har jobbet 40 år på samme sted. Hun (36) har hatt seks arbeidsgivere

  6. ØKONOMI

    Dette er historien om Norges mest utskjelte etat