Økonomi

Store skattekutt til «folk flest», men mange må dele

Ap-leder Jonas Gahr Støre konsentrerer skattedebatten om «dem som har mest fra før». Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

«Folk flest» har samlet sett fått mye større skattekutt enn «dem som har mest fra før». Ulempen er at det blant «folk flest» er svært mange som må dele.

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

– For å kunne gi en trygg og god velferd til alle, må vi prioritere felles sykehus og velferd i kommunene fremfor skattekutt til dem som har mest fra før.

Det sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til Aftenposten i november i fjor.

Uttrykket «de som har mest fra før» blir gjentatt i så å si alle skattedebatter i valgkampen.

Finansminister Siv Jensen holder seg til «folk flest».

– De store skattelettelsene har gått til folk flest, sa hun til VG 8. august.

Men hvem befinner seg i disse gruppene?

Og: Hvor mye penger ekstra ville kommet på bordet til «sykehus og velferd i kommunene» hvis «de som har mest fra før» ikke hadde fått skattekuttene fra regjeringen Solberg?

Finansminister Siv Jensen sier hun har gitt mest skattekutt til «folk flest». Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Nær 20 milliarder i lavere skatt

For de fire årene 2014–2017 er det ifølge Finansdepartementet vedtatt 19,7 milliarder kroner i netto skattelettelser for personer.

Tallet inkluderer de fleste endringene i skatt på inntekt og formue.

Netto endringer i avgifter og skatten på næringslivet kommer i tillegg.

Aps definisjon: Alle med formuesskatt har «mye»

Arbeiderpartiets skattepolitiske talsperson Truls Wickholm definerer gruppen ut fra formuesskatten.

– Når jeg snakker om «dem som har mest fra før», tenker jeg på alle som betaler formuesskatt. Dette dreier seg om 12 prosent av skattyterne, sier han.

Dermed er det drøyt 500.000 skattytere som i år faller inn under Arbeiderpartiets definisjon av «de som har mest fra før».

Etter Aps definisjon: Har fått over 5 mrd. i kutt

Wickholm sier det særlig er kuttene i formuesskatten som gjør at «de som har mest fra før bidrar mindre til fellesskapet».

– Men også i inntektsskatten har Regjeringen et opplegg der de som har mye, bidrar mindre enn i vårt alternativ, sier han.

Av de samlede skattelettelsene 2013–2017 utgjør formuesskatten omtrent 5,3 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet.

Dermed er det denne lettelsen, pluss lettelsene de samme personene har fått i inntektsskatten, som etter Arbeiderpartiets syn er lettelser til «dem som har mest fra før».

Resten har gått til «folk flest».

Les også

Bedriftseierne mener det vil ansettes flere hvis formuesskatten forsvinner

Truls Wickholm (Ap). Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Over til detaljerte tall

Med Finansdepartementets tabeller går det an å trekke ulike grenser for «dem som har mest fra før».

I tabellene er skattyterne fordelt etter nivået på såkalt «beregnet nettoformue». Den tar utgangspunkt i formuen i selvangivelsen. Men der er boliger, sekundærboliger og næringseiendom lavt verdsatt.

For boliger og næringseiendom er det derfor lagt inn en beregnet markedsverdi for å komme frem til «beregnet nettoformue».

Denne blir dermed høyere enn ligningsformuen i selvangivelsen og mye nærmere reell formue. All gjeld er trukket fra.

«Regjeringen fullfører nå sine fire budsjettår, og går til valg på mer av det samme: Skattekutt til de med mest fra før, som ikke virker vekstfremmende.» Finanspolitisk talsperson i Ap, Marianne Marthinsen, NTB 11. mai 2017.

To skiller gir to definisjoner

Når skattyterne fordeles i grupper etter verdien på «beregnet nettoformue», oppstår det to tydelige skiller når det gjelder antallet personer i gruppene. Antallet faller først raskt for over 5 millioner kroner i formue og ytterligere for formuer over 10 millioner.

Det gir grunnlag for to ulike definisjoner av «dem som har mest fra før».

Først går det an å regne ut hva de ulike gruppene har fått totalt.

Definisjon 1: Formue over 5 mill. kr

Det første skillet i tabellene går ved 5 millioner kroner i «beregnet nettoformue»:

  • Omtrent 6 prosent av skattyterne har en «beregnet nettoformue» over 5 millioner kroner. Hvis definisjonen på «mest fra før» settes her, dreier dette seg om 270.000 skattytere.
  • Denne gruppen av «mest fra før» har fått 5 milliarder kroner i samlet skattelettelse. Nær 15 milliarder kroner har med andre ord gått til «folk flest».

Definisjon 2: Formue over 10 mill. kr

Det andre tydelige skillet i tabellene går ved 10 millioner kroner i «beregnet nettoformue»:

  • Omtrent 1,5 prosent av skattyterne har en beregnet nettoformue over 10 millioner kroner. Dette dreier seg om 62.000 skattytere.
  • Denne gruppen av «mest fra før» har fått rundt 2,5 milliarder kroner i samlet skattelettelse på formue og inntekt. Rundt 17 milliarder kroner har med andre ord gått til «folk flest».
«Også i 2013 lovet Høyre moderate skattelettelser for folk flest, i samarbeid med Frp endte de opp med skattekutt på 20–25 milliarder kroner på fire år, og mest til de som har mest fra før.»
Ap-leder Jonas Gahr Støre, VG 13. mars 2017.

TABELL: Skatteendringer for personer 2013–2017. Millioner kroner og gjennomsnitt i ulike grupper etter beregnet nettoformue*. Avgiftsendringer er holdt utenfor.

Beregnet nettoformue 2017Antall personer 2017Samlet endring i skatt 2013-2017. Mill. kr.Endring i skatt pr. pers. 2013-2017. Kroner
Negativ formue 1 007 800 -3 000 -2 980
0-1 mill. kr 1 501 200 -4 010 -2 670
1 mill. kr - 5 mill. kr 1 515 900 -7 630 -5 030
5 mill. kr - 10 mill. kr 208 300 -2 510 -12 050
10 mill. kr - 20 mill. kr 44 800 -890 -19 870
20 mill. kr - 30 mill. kr 7 900 -230 -29 110
30 mill. kr - 40 mill. kr 3 300 -150 -45 460
40 mill. kr - 50 mill. kr 1 600 -80 -50 000
50 mill. kr - 100 mill. kr 2 900 -230 -79 310
100 mill. kr og over 1 600 -920 -575 000
I ALT 4 295 400 -19 650 -4 580

* Beregnet markedsverdi for bolig, sekundærbolig og næringseiendom. Annen formue er verdsatt som i selvangivelsen. All gjeld er trukket fra.

Kilde: Finansdepartementet.

Les også

  1. Siv Jensen vil styrke statsbudsjettet med skattekutt

  2. Skattelettelser er delvis selvfinansierende | Siv Jensen

Lettelser fordelt på enkeltpersoner

Men det går an å fortelle historien på en annen måte: Med tallene som viser hva hver skattyter i gjennomsnitt har fått i skattelettelse.

Kolonnen ytterst til høyre i tabellen viser dette. Da blir forskjellene svært store. Finansdepartementets tall viser:

  • 1600 personer med over 100 millioner kroner i beregnet nettoformue har i gjennomsnitt fått 575.000 kroner i skattelettelser.
  • 1,5 millioner personer med beregnet nettoformue mellom 0 og 1 mill. kroner har i gjennomsnitt fått knapt 2700 kroner i skattelettelser 2013–2017.

For de aller mest formuende er det i svært stor grad den reduserte satsen i formuesskatten som står for lettelsen.

«For å kunne gi en trygg og god velferd til alle, må vi prioritere felles sykehus og velferd i kommunene fremfor skattekutt til dem som har mest fra før.» Ap.-leder Jonas Gahr Støre, Aftenposten 11. november 2016.
Les også

«Skattekutt for de rikeste» høres helt merkelig ut for mange bedriftseiere | Trine Eilertsen

Litt til mange blir store milliarder

Tallene viser at de med minst formue har fått minst i skattekutt fra Regjeringen, regnet i kroner til hver enkelt.

Men noen tusenlapper til hver av «folk flest» blir store milliardbeløp i sum. Motsatt blir drøyt en halv million i skattekutt til hver av de 1600 aller rikeste en sum på knapt 1 milliard kroner.

Wickholm i Arbeiderpartiet tror ikke skattelettelsene for det store flertallet betyr så mye.

– Jeg tror mange ikke ser den store nytten av de beskjedne skattekuttene de har fått. Motsatsen er ofte at prisen på offentlige tjenester går opp, som for eksempel barnehageprisen, sier han.

Støre øker skattene til 2021

I sitt alternative statsbudsjett for 2017 øker Arbeiderpartiet skatten på formue og inntekt med 7,1 milliarder kroner.

Hvis Støre kunne brukt skatteinntektene fra «dem som har mest fra før» på «felles sykehus og velferd i kommunene», ville de kommet på toppen av store milliardbeløp som allerede blir brukt på disse områdene.

I statsbudsjettet 2017 ble det foreslått 141,9 milliarder kroner til sykehusene og 172,3 milliarder kroner i rammeoverføringer til kommunesektoren.

«Regjeringen fullfører nå sine fire budsjettår, og går til valg på mer av det samme: Skattekutt til de med mest fra før, som ikke virker vekstfremmende.» Finanspolitisk talsperson i Ap, Marianne Marthinsen, NTB 11. mai 2017

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Økonomi
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Formuesskatt