Økonomi

Oljefondets eks-sjef advarer mot mer aksjer i fondet

Norges Bank vil øke andelen aksjer i Oljefondet. Mannen som bygget opp fondet, Knut Kjær, er uenig.

Oljefondets mangeårige sjef Knut N. Kjær sier det er «nokså krevende» for Norges Banks hovedstyre å både lede Oljefondet og drive pengepolitikk. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

I et brev til Finansdepartementet 1. desember i fjor foreslår Norges Bank å øke aksjeandelen i Oljefondet fra 60 til 75 prosent.

– Jeg er tvilende til argumentene Norges Bank bruker, sier Oljefondets forrige sjef Knut N. Kjær.

Han ledet fondet i drøyt ti år frem til 2008. Etterpå har han vært medlem i styrer og rådgivende komiteer for flere globale fond.

Kjær mener 75 prosent i aksjer kanskje kan være riktig noen år frem i tid.

– Men det vil være først når ettervirkningen av de ekstremt ekspansive pengepolitikken rundt om i verden har lagt seg. Det vanskelige spørsmålet er hvordan forvaltningen skal drives i mellomtiden, sier Kjær.

Han vil i årene fremover gi Norges Bank økt frihet i forvaltningen.

Kjær sier også nesten rett ut at Norges Banks hovedstyre gaper over for mye ved både å lede Oljefondet og å drive norsk pengepolitikk.

Han skriver om investeringsstrategi, styringssystem og ledelse i store fond i en ny bok til ære for nylig avgått NHH-professor Thore Johnsen.

Les også

Oljefondet fra 0 til 7000 mrd. på to tiår

Rom for økt risiko i aksjer

Norges samlede oljeformue består av to deler: olje i bakken og oljepenger i fondet.

Svingende oljepriser gjør at oljen i bakken er mer risikabel enn pengene i fondet.

En av Norges Banks begrunnelser for forslaget er at olje i bakken betyr relativt mindre enn før. Gitt at staten har uendret toleranse for samlet risiko, er det derfor rom for å øke risikoen i fondet. Det kan skje ved å øke aksjeandelen.

Dobbel nedtur i fondet

Den andre begrunnelsen er at aksjer og langsiktige lånepapirer beveger seg hver sin vei i markedene. Ved å investere i begge deler blir den samlede risikoen i fondet redusert. Faller den ene i verdi, så stiger den andre.

Kjær er mener det er høyst usikkert om denne «hver sin vei»-effekten vil gjelde de neste 10–20 årene.

Han ser tvert imot stor risiko for at både de langsiktige lånepapirene og aksjene skal falle i verdi samtidig.

Med slike fremtidsutsikter ser han ingen grunn til å øke aksjeandelen.

– Høyere aksjeandel betyr mer risiko. Det er ikke smart å satse mer risikabelt i en tid da også den risikodempende effekten av langsiktige lånepapirer er svært usikker, sier han.

I stedet retter han blikket mot de langsiktige lånepapirene. I Aftenposten 30, januae gikk Kjær inn for å omplassere minst 1000 milliarder kroner til kontanter i form av kortsiktige statspapirer.

Begrunnelse: Nær null avkastning til lav risiko er bedre enn nær null avkastning til høy risiko.

Les også

Svein Gjedrem: - Oljefondet er Norges viktigste næring

Vil legge om forvaltningen

Helt siden starten er Oljefondet blitt drevet med en gitt prosentvis fordeling på aksjer, langsiktige rentepapirer og fast eiendom.

Nå vil Kjær gi Norges Bank mulighet til å avvike fra en slik fast prosentvis fordeling i 10–20 år fremover.

– Dette kan skje ved å gi Norges Bank større frihet. Dermed kan de tilpasse forvaltningen til de svært spesielle tidene med høy prising av både aksjer og lånepapirer og stor fare for at begge faller i verdi samtidig, sier han.

Et alternativ til større frihet i fondet er ifølge Kjær at Finansdepartementet bestemmer. Med forankring i Stortinget kan departementet redusere risikoen i fondet for en tid ved å erstatte langsiktige lånepapirer med kontanter.

Les også

Hva har Oljefondet gjort for deg? | Ola Storeng

Andre krav til styret

Men Kjær er klar på at mer fleksibel forvaltning i Oljefondet må gå hånd i hånd med økte krav til fondets styre

– De må ha høy kompetanse i forvaltning av kapital og risiko. Like viktig er det at de i tillegg har mange års erfaring i lederposisjoner i privat eller offentlig sektor med risikotagning og personlig ansvar for å oppnå resultater, sier han.

Kjær vil ha et aktivt styre med lederansvar for fondet.

– Et passivt styre som definerer kontroll som sin viktigste oppgave oppfyller ikke lederrollen, sier han.

Les også

Norges Bank vil at oljepengene skal leve farligere

Samfunnsøkonomene styrer

Norges Banks hovedstyre har styreansvar for Oljefondet. Det skal samtidig drive pengepolitikk ved å sette styringsrenten.

Sentralbanksjef Olsen er leder og to visesentralbanksjefer er første og andre nestleder. Alle er samfunnsøkonomer med hele yrkeslivet i offentlig sektor.

De eksterne styremedlemmene består av to styreproffer, to professorer i samfunnsøkonomi og en tidligere sjeføkonom med tilknytning til en tenketank.

– Er dagens styre rustet for omleggingen du går inn for?

– Det har jeg ikke noen formening om. Men det er nokså krevende at ett og samme styre både skal utøve pengepolitikken og lede ett av verdens største fond, sier Kjær.

Oljefondet ønsker ikke å kommentere det Kjær sier.

Les mer om

  1. Bank
  2. Norges Bank
  3. Økonomi
  4. Finansdepartementet

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Oljefondets eks-sjef advarer mot mer aksjer fondet

  2. ØKONOMI

    Oljefondets første sjef langer ut mot Siv Jensen

  3. ØKONOMI

    Han bygget opp Oljefondet. Nå vil han flytte oljepenger over i kontanter.

  4. ØKONOMI

    Stortinget har skylden for Oljefondets tap

  5. ØKONOMI

    Juseksperter: Slik kan Jan Tore Sanner stoppe Nicolai Tangen-ansettelsen

  6. KRONIKK

    Oljefondet bør skilles ut fra Norges Bank