Økonomi

De høyeste inntektene tar stadig mer av kaken

Inntektstoppene øker avstanden til resten. Større innvandring og høyere lederlønninger øker inntektsforskjellene med små steg hvert år.

Investoren Kim Wahl står aller øverst på inntektstoppen for 2017 med 1 milliard kroner i netto inntekt. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Det er i toppen av inntektsfordelingen det skjer. De ti prosentene som har høyest inntekt i skattelistene, har i mange år økt sin andel av den samlede nettoinntekten.

Med andre ord: De som tjener mest, tar en stadig større del av kaken.

Aftenposten har stilt alle skattyterne etter hverandre etter stigende nettoinntekt og ordnet dem i ti like store grupper i årene fra 2010 til 2017.

Da viser tallene:

  • I fjor fikk 10-prosenten i toppen 35,0 prosent av samlet netto inntekt, slik den blir fastsatt i ligningen.
  • I 2010 var denne andelen knapt 33,4 prosent.
  • Det vil si at toppinntektenes andel av kaken har steget med drøyt 1,6 prosentenheter siden 2010. Økningen i andelen tilsvarer 23,7 milliarder kroner i økt nettoinntekt i 2017.
  • Regnet som gjennomsnitt pr. skattyter i den øverst 10-prosenten betyr den økte andelen alene litt over 50.000 kroner i tillegg på nettoinntekten i 2017. Dette er penger som er omfordelt til dem fra inntektsgruppene nedover i fordelingen.

Målt på denne måten har inntektsforskjellene økt.



Andre får mindre

Dette betyr at de fleste gruppene nedover i inntektsfordelingen får en lavere andel av kaken, målt ved ligningens nettoinntekt.

Men endringene i andelene for disse gruppene er små og ligger stort sett fra 0,7 prosentenheter og nedover, regnet siden 2010.

Forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå forteller at de heller bruker samlede bruttoinntekter i husholdningene som utgangspunkt i fordelingsanalyser.

– Men selv om kronebeløpene og andelen for ligningens nettoinntekter for enkeltpersoner ikke er det beste målet på den enkeltes forbruksmuligheter, viser analyser av ligningsdata fra tidligere år at endringene over tid gir et rimelig godt bilde av endringene i inntektsforskjellene, sier han.

Les også

Andreas Slettholm kommenterer: Frykten for økende forskjeller er overdrevet

Inntektsstigen er kort

Det er 4,66 millioner skattytere i ligningen 2017. Dette inkluderer skoleelever, studenter, folk med bare litt renteinntekt, pensjonister og lønnstagere.

Aftenpostens oppstilling etter stigende netto inntekt viser hvor sammenpresset den norske inntektsstigen er:

  • Halvparten av de norske skattyterne ligger i et intervall mellom 190.000 kroner og 610.000 kroner. Trolig ligger de aller fleste lønnsmottagerne her.
  • For å komme inn i den øverste 10-prosentene trengs det en netto inntekt i ligningen på 610.000 kroner.
  • Grensen for å komme inn i den øverste 5-prosenten for netto inntekt var i fjor litt under 820.000 kroner.

Utbyttene skaper forskjellene

Aksjer er meget skjevt fordelt i befolkningen. Personer med de høyeste inntektene eier en svært stor andel av dem.

Endringer i utbyttene betyr derfor endringer konsentrert om toppinntektene og dermed i fordelingen av kaken.

Aksjeutbytter svinger mye mer enn lønn og pensjoner.

Tallene viser at aksjeutbyttene til privatpersoner doblet seg fra 28 milliarder kroner 2010 til 55,5 milliarder i fjor. Svært mye av dette havner i toppen av inntektsfordelingen og drar opp andelen for dem der oppe.

Når næringslivet går godt og gir grunnlag for gode utbytter, så øker forskjellene.

Inntektsandelene for 1-prosenten i toppen svinger enda mer enn for 10-prosenten. Her vil andelen aksjer være aller høyest.



Toppen påvirker egne inntekter

Utbyttene var ekstra høye i 2015 på grunn av varslede skatteendringer, før de deretter falt tilbake til et lavere nivå de to neste årene.

Dette viser tydelig at aksjonærer kan påvirke sine egne inntekter ved å bestemme utbyttet.

Ved å ta null eller lave utbytter, kan de redusere sine målte inntekter i forhold til året før og dermed bidra til en jevnere inntektsfordeling.

Oljen har økt forskjellene

SSBs foredlingsanalyser viser en langsiktig tendens til svakt økende forskjeller helt siden tidlig på 1990-tallet. SSB har sett på husholdningenes bruttoinntekt etter skatt og tatt hensyn effekten av gratis offentlige tjenester.

Aaberge tror oljens inntog i norsk økonomi er én av forklaringene.

– Oljevirksomheten har gitt gode muligheter for mange til å skape seg inntekter og formuer som er høye etter norsk målestokk, sier han.

I tillegg tror han at økte lederlønninger er en forklaring, ikke minst i offentlig sektor.

Innvandring skaper forskjeller

Det økende antallet innvandrere kommer i stor grad inn i bunnen av inntektsstigen.

Språkvansker og lav eller uegnet kompetanse gjør det krevende å få seg jobb og inntekter.

De har dermed gjennomgående lavere inntekter enn resten av befolkningen og bidrar dermed til at forskjellene øker.

– Innvandring har gitt nye lavinntektsgrupper som gjør at de målte forskjellene i Norges samlede befolkning øker. Regnet for resten av befolkningen er endringene i ulikhet mye mindre, sier Aaberge.

Les mer om

  1. Skattelistene
  2. Utbytte
  3. Lønn